Redaktør Markus André Jensen mener Skjalg Fjellheim og Mads Gilbert skyter på stråmenn, i debatten om et PCI-tilbud i Bodø. Foto: Wikipedia/Rune Nilsen

Ambulerende
motiver

PCI-saken er i ferd med å skape dype sår i en hel landsdel.

Akkurat det har politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, helt rett i. 

Utover det angriper Fjellheim Helse Nord-direktør Lars Vorland knallhardt, og mener at han er i ferd med å kjøre helseforetaket utfor stupet. Han mener prosessen som har ledet frem til Vorlands innstilling er mangelfull, og mer enn antyder usunne koblinger mellom administrasjonen i Helse Nord og Nordlandssykehuset.

Ikke bare hevder Fjellheim at Vorlands faglige kompetanse mangler - han har heller ikke integritet.

Vel skyter Fjellheim på stråmenn, men det skal han ha: Han skyter med kanon. 

Sett bort fra konspirasjonsteorier som sistnevnte, står det rent faglig langt tynnere til.

Redaktørens trumfkort, etter at Helse Nord-direktøren har utredet saken i et halvt år og levert sin faglig forankrede innstilling, er at dødeligheten ved hjerteinfarkt i Nord-Norge er jevn, uavhengig av bosted. 

Det bommer mildt sagt på blinken. Argumentasjonen for et likeverdig PCI-tilbud i Bodø, handler om livskvalitet etter et hjerteinfarkt, ikke bare liv og død. 

Og mens 80 prosent av pasientene som får hjerteinfarkt i Tromsø gjennomgår PCI-behandling, er det tilsvarende tallet for Mo i Rana 40 prosent. Ergo er sjansen for å bli 100 prosent frisk langt lavere om du skulle være så uheldig å bo på Mo.

Det andre argumentet Fjellheim gjentar til det kjedsommelige, handler om at kompetansen i Tromsø vil utvannes ved å opprette et PCI-tilbud i Bodø. Da får man for få pasienter til å holde den faglige kvaliteten ved like, hevder Fjellheim.

Det samme hevder Mads Gilbert, som stelte i stand en tragikomisk pressekonferanse i rent mytteri mot direktør Vorlands innstilling i forrige uke. 

Problemet er at dette - som konspirasjonsteorien om en Helse Nord-favorisering av Bodø - er et høyst vikarierende motiv. Eller ambulerende, om du vil:

I Tromsø gjennomføres det 1400 inngrep i året. Det internasjonalt anerkjente antallet inngrep som anbefales for å vedlikeholde kvaliteten? 400.

Hvorfor behøver Tromsø-legene over tre ganger så mange inngrep for å holde kvaliteten ved like som andre steder?

Det spørsmålet klarer verken Fjellheim, Gilbert, eller noen andre i Tromsø-lobbyen å svare på. Kanskje vil de det ikke?

For det er jo ikke utenkelig at dette handler om andre ting enn faglige tilrådninger. La oss ta ambulering. For å bygge opp et PCI-tilbud i Bodø, må de UNN-tilknyttede spesialistene ambulere ved Nordlandssykehuset. Legene i Tromsø utviser ikke rare viljen til samarbeid på tvers av regionene, slik det heter seg i festtaler.

I praksis er kanskje pendlertilværelsen vond å svelge?

Eller handler det mest om økonomi? Dersom et PCI-tilbud opprettes i Bodø, får det nemlig økonomiske konsekvenser for UNN. Sykehuset kan miste rundt 40 millioner kroner i året dersom den anbefalte mengden pasienter behandles i Bodø. 

Her har UNN-miljøet 40 millioner grunner til å kjempe mot Vorland og Helse Nords innstilling.

Dersom det er journalistiske instinkter i Fjellheim, går jeg ut fra at fagmiljøet ved UNN blir stilt spørsmål om hvorfor de behøver 1000 inngrep mer enn de europeiske retningslinjene anbefaler for å holde kompetansen i hevd i Tromsø.

Selv om det er lettere å tegne et bilde av en inkompetent og velsmurt Lars Vorland.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.