Trappistøl brygges i bare 11 klostere i hele verden. Foto: Wikipedia

Bare 11 klostere i hele verden har denne statusen

Gjennom strenge krav er det et lite knippe klostre som oppfyller denne sertifiseringen. Her inngår blant annet at alt overskudd fra ølsalget skal gå til driften av klosteret eller til veldedighet. I tillegg skal bryggingen være styrt av munkene selv. Antallet ølbryggende trappistklostre har steget de siste årene og teller i dag elleve; seks i Belgia, to i Nederland og Italia, Østerrike og USA har hver sitt.

Trappistøl er i seg selv ikke en egen øltype, men de mest vanlige øltypene fra trappistklostrene er dubbel, tripel og quadrupel. Navnene på øltypene indikerer en stigning i kraftighet, og ølene preges av mye fruktighet, smaksrikhet og kompleksitet. Trappistbryggeriet Rochefort i Belgia benytter tilsvarende stigende tall; 6, 8 og 10, og brygger tre fyldige og mørke øl.

Dubbel er et brunt, fyldig og søtlig øl, og ligger i sjiktet 6-7,5 prosent alkohol. Dette er ofte det letteste ølet trappistbryggerier brygger til allmennheten. Flere klostre brygger i tillegg et svakere og lettere øl som i hovedsak er myntet på munkene selv. En tripel er noe kraftigere, og er i tillegg til å være fruktig og fyldig, også lys med noe bitterhet. Det kraftigste ølet er quadrupel som på mange måter er en oppskalert dubbel som har mer av alt. Her snakker vi om øl med stor kompleksitet på over 9 prosent alkohol. Alle trappistølene har til felles at de er velegnet til lagring, og spesielt sistnevnte blir enestående med et par år i ølkjelleren.

Der trappistmunkene i mange år har inspirert verdens bryggerier, har klosterbryggeriene i de senere årene latt seg påvirke av nåtidens moderne øltrender. Eksempelvis har trappistbryggeriet La Trappe i Nederland lansert en serie øl hvor de har latt sin quadrupel modne på mange ulike vin- og brennevinsfat. I USA brygger trappistmunkene i Spencer Brewery både IPA og Imperial Stout.

Achel Extra Bruin

Trappistmunkene i Achel brygger øl i verdensklasse, og denne kraftige quadrupelen er den mest ettertraktede. Fargen er nøttebrun toppet med et lite beige skumhode. Aromaen fyller nesen med tørket frukt, treverk, lær, brunsukker og en snert av honning. Smaken oppleves på samme måte som både er søt og balansert. Ølet har en særdeles fyldig munnfølelse og lett bitterhet. Dette er en kompleks og søtlig øl, og som absolutt er verdt å lagre. 

Westmalle Tripel

Da Brouwerij der Trappisten van Westmalle i Belgia lansert sin tripel i 30-årene var dette den første av sitt slag. Ølet er strågult med flott hvitt skum. I aromaen får den fruktige, belgiske gjæren fritt spillerom og komplimenteres med preg fra den lyse malten med toner av høy og sitrus. Smaken er søtlig og balanserer fint mellom malt og gjær. Bitterheten er lett, men munnfølelsen er glatt og fyldig. En utmerket klassiker og rollemodell i tripel-sjangeren.

Orval

Klosteret Abbaye de Notre-Dame dOrval er i seg selv et enestående byggverk verdt et besøk. Her brygger de kun ølet Orval, foruten en lettere versjon til munkene selv. Orval har en oransje ravliknende farge med masse hvitt skum. Aromaen er syrlig med preg av eik, lær, rognebær, skogbunn og fruktig vineddik. Smaken er både maltrik og syrlig med innslag av brød, marsipan og bær og hint av pepper i en tørr avslutning. Dette er på mange måter et unik øl med fine toner av eik og syrlighet ispedd maltsødme og krydder.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.