Lotte Grepp Knutsen er nominert til Årets bodøværing, etter innsatsen hun og de andre i Refugees welcome to Bodø la ned i fjor høst. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Da flyktningene kom til Bodø, klarte ikke Lotte å sitte stille og se på

– Jo, du gir dem vinterskoa dine. 

Lotte Grepp Knutsen er søringen som etter tre år i Bodø er nominert til Årets bodøværing.

I nominasjonen omtales hun som en ekte Bodø-ambassadør med stort hjerte. Da de fleste satt lammet og så på fjernsynsbildene fra Syria, tok hun grep og startet folkeaksjonen Refugees welcome to Bodø sammen med en bekjent fra barnehagen til sønnen Henrik (5). 

– Altså; vi snakker om da den store verden kom til Bodø. Rettere sagt landet med et Widerøe-fly her i byen. Da det ble åpnet 200 akuttplasser ved Bodøsjøen camping og i Saltstraumen, opplevde vi at så mange hadde behov for akutt hjelp. Mange hadde ikke klær, ikke utstyr, ingen ting. Og de hadde ikke penger. 

Enorm respons 

Lotte er tilbake i lageret i Rønvika, som fremdeles minner om et enormt loppemarked. Her ligger noe av det bodøværingene ga i forbindelse med den akutte krisen. 

– Da de kom, var det mørkt og kaldt. Det å kunne hjelpe til ble en veldig konkret oppgave. Det var noe som talte veldig til Bodø-samfunnet. Responsen var helt enorm. 

Knutsen jobbet ikke alene med oppgaven. Refugees welcome to Bodø ble en veldrevet grasrotaksjon, selv om den ble etablert i en fart og drevet etter innfallsmetoden. 

– Vi fikk med oss på hundrevis av frivillige, som la ned en helt vanvittig innsats. Vi lagde en Facebook-gruppe, og i løpet av kun kort tid hadde den over 5.000 medlemmer. Da flyktningene først kom, var vi godt forberedt.

Nasjonalt ble flyktningekrisen gjenstand for opphetet politisk debatt. Men i Bodø var folk tilsynelatende mer opptatt av å hjelpe. 

– Vi fikk ikke et eneste negativt ord. Utelukkende en enorm støtte. Da er det også enkelt å legge ned en stor innsats selv, sier Knutsen, som gjennom organisasjonen samarbeidet tett blant annet med Røde kors. 

Bodøpatriot 

Etter mange år på toppnivå i politikken, valgte hun å engasjere seg helt på grasrotnivå.

Det har vært sunt, mener hun. 

Hun er utdannet sosiolog, men kom til Bodø på grunn av kjærligheten. Hun møtte politikermannen Eirik Sivertsen i 2010. Da var Lotte statssekretær på statsministerens kontor, mens han satt på Stortinget og pendlet mellom Oslo og Bodø. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Lotte leter etter en dress som kan passe en ettåring. Den skal til en liten familie som har fått opphold i Søgne kommune.

Selv er hun bærumsjente. 

– Vi bodde flere steder samtidig men egentlig ingen steder. Etter hvert tenkte jeg; finner jeg meg en jobb i Bodø jeg kan trives med, så flytter vi. 

I dag er hun markeds- og kommunikasjonssjef ved Nord universitet. Og har falt like pladask for Bodø som byen har trykket henne til sitt hjerte. 

– Altså; her er det mulig å dra på besøk til noen uten at du må avtale det på forhånd. Det kan du ikke gjøre i Oslo, sier hun og ler. 

Legger til at folk nordpå er direkte, jordnære og tar litt lettere på det enn i Bærum.

– Bodø er et sted mellom en liten storby og en stor småby, og alt går i et litt saktere tempo. Her kan man leve et liv med god kvalitet.

Sterke bånd

Det er fremdeles hauger med klær på lageret.

På en tavle henger tegninger og hilsener fra noen av de mange som fikk hjelp. Sammen med Stine Erikstad, og etter hvert Siri Vasshaug, Susanne Skram og Ada Krutnes, samlet de en solid kjerne mennesker med det samme ønsket: Å hjelpe.

– Det ble en veldig fin tid, som også gjorde at jeg ble kjent med bodøværingene på en helt annen måte. 

Enkelte skjebner sitter sterkere i enn andre. Lotte leter etter en dress som kan passe til en ettåring, som ble født i Bodø. Den lille familien gjorde sterkt inntrykk da babyen ble født for tidlig. Siden har de holdt kontakten. 

– Nå har vi nettopp fått beskjed om at de har fått permanent opphold i Søgne kommune. Sånt gjør inntrykk. Vi savner dem. 

Selv om den akutte situasjonen som oppsto under flyktningekrisa er over, er organisasjonen intakt. Når hun snakker om veien videre, kommer politikeren fram igjen: 

– Selv om Bodø kommune gjorde en stor innsats da situasjonen var akutt, skulle jeg de ønske de kunne ta større ansvar for å koordinere frivillig innsats som dette. Integreringsoppgaven kan ikke løses uten frivilligheten, og der er det et stort potensiale i Bodø, sier hun.

Og er helt klar på en ting: Det er lurt å slutte med politikk av og til. 

– Dette handlet ikke om politikk. Det handlet rett og slett om et sterkt ønske om å hjelpe.

 

 

 

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.