Gigantløftet Bypakke Bodø koster tilsammen 3,2 milliarder kroner. Mesteparten av regninga tar vi, bilistene i Bodø by. Foto: Rune Nilsen

Bompakke Bodø

Bypakke Bodø er et helt spesielt prosjekt:

  • Tidenes største samferdselssatsing for byen. 
  • En prislapp på 3,2 milliarder kroner. 
  • En ny, stor tunnel skal løse den gordiske knuten av trafikale utfordringer på Riksvei 80.
  • Over 100 nye tiltak skal gi bedre kollektivtilbud, økt trafikksikkerhet og nye gang- og sykkelveier.

Det er mer som er spesielt med Bypakke Bodø.

Ikke ett annet sted i Norges land betaler innbyggerne en så stor del av kalaset.
Over 70 prosent av gigantløftet betales direkte av oss, i form av bompenger.
Det er ny norsk rekord.

Men en stor, mørk sky har seilt inn over bypakken. I likhet med de forhatte bompengene, kaster også den skygge over bodøværingenes trafikale hverdag.

PLANLAGT KØ

Hvis du bor på Hunstadmoen. Hvis du bor på Grønnåsen. Eller på Alstad. Eller i Stille dal.
Da er du vant til den evinnelige køen på vei til jobb – og akkurat den samme på vei hjem igjen. I skjæringa passerer du bomringen i likhet med 30.000 andre biler den dagen. Det koster deg minst en tusenlapp i måneden. Men du har ikke noe valg og hilser ei køfri fremtid hjertelig velkommen.

Som det sto i stortingsvedtaket fra november 2014:
Tunnelen vil eliminere køproblemene på dagens vei…

Men hold an. Når Bodø Nu får tilgang til et dokument fra november 2016, står det å lese om dette veistykket:

Ikke nødvendigvis køfritt i perioder med rushtrafikk.

Dokumentet er et referat fra styringsgruppen, organet som skal koordinere arbeidet mellom de tre eierne av Bypakke Bodø; Statens vegvesen, Bodø kommune og Nordland fylkeskommune.
De skriver det svart på hvitt. Bor du i et område som ikke får glede av den nye tunnelen til 2,5 milliarder kroner, og fortsatt er avhengig av trefeltsveien, skal du regne med kø.

Til tross for x antall år med plagsomt anleggsarbeid, sneglekø og titusenvis av kroner i bompenger.

Hva har skjedd?

KJEMPESMELLEN

I kortversjon: Bypakke Bodø har gått på en økonomisk kjempesmell.
Kostnadene er blitt høyere, inntektene er blitt lavere.
Til sammen gir dette en økonomisk slagside på en halv milliard kroner.

– Rent personlig synes jeg dette er en katastrofe, sier Knut F. Jenssen.

Han er nestleder i NAFs lokalavdeling for Bodø og omegn, bilistenes interesseorganisasjon.

– Bruker man vanlig, god Statens vegvesen-metode, så skal det egentlig ikke skje. Så store overskridelser bør være unødvendig. Da har man gjort det «fort og gæli», rett og slett gjort en dårlig jobb, mener sivilingeniør Torbjørn Aass.

Han har i tillegg til ingeniørutdannelsen en bachelor i samfunnsøkonomi, jobber til daglig med å kostnadsberegne veibygging i det nasjonale prosjekteringsfirmaet WSP, og har forsket på nettopp kostnadskontroll i store, offentlige investeringer.

Hvordan kunne det skje?

På mange forskjellige måter, må vi tro, etter å ha dypdykket i en haug med dokumenter, referater og notater:

  • Lyskrysset og undergangen ved Hunstadsenteret skulle egentlig koste 10,9 millioner kroner. Sluttsum? 58 millioner kroner
  • Tunnelen mellom Hunstadmoen og Bodøelv, selve hjertet i Bypakke Bodø, blir 272 millioner kroner dyrere enn antatt.
  • Det kommer for lite penger inn fra bomstasjonene. Hovedårsaken er feilberegning av timesregelen – altså at man bare betaler for én passering av bomringen per time, uansett hvor mange ganger man kjører forbi. I sum regner man å få inn cirka 120 millioner kroner for lite.
  • Til og med bomstasjonene i seg selv er blitt dyrere enn planlagt – ni millioner kroner dyrere, for å være nøyaktig.

Saken fortsetter under bildet.

Prosjektleder i Bypakke Bodø, Odd Inge Bardal, innrømmer glatt at de slett ikke er fornøyd med å ha bommet såpass kraftig som de har gjort i budsjetteringen. Foto: Preben Hunstad

FOR DÅRLIG

Prosjektleder for Bypakke Bodø er Odd Inge Bardal.
Han har ledet Statens vegvesens arbeid med pakken og har ingen problemer med å innrømme at man har bommet grovt når det gjelder lyskrysset og undergangen ved Hunstadsenteret.

– Det er ikke vanskelig å si at 10,9 millioner kontra 58 millioner er en voldsom forskjell, sier han.

Bardal innrømmer også at grunnlaget for deler av Bypakke Bodø-budsjettet har vært for dårlig.

– Derfor har man sett på hva en undergang koster, på generelt grunnlag. Man har brukt referansetall som ikke har vært riktig, kan man trygt si.

– Men Statens vegvesen har da bygget mange underganger før?

Faktisk ikke så mange underganger av denne typen, i såpass tettbygde strøk. Det er alltid en balansegang, hvor mye man skal utrede før man starter opp, kontra hvor gode kostnadsoverslag man har.

– Men vi er heller ikke fornøyd med å beregne såpass mye feil, legger Bardal til.

Budsjettbommen ved Hunstadsenteret får store følger.

* En undergang under riksvei 80 og jernbanen, på langstrekket mellom Hunstadsenteret og Bertnes, er tatt ut av bypakken. I et notat fra styringsgruppa heter det at strekningen er utsatt for en del «villkryssing». Det vil si at folk løper over jernbane og riksvei for å komme seg til den andre siden, et meget trafikkfarlig fenomen som bare vil tilta ettersom bebyggelsen på sjøsiden av veien skyter fart.

* Rundkjøring eller trafikklysregulering på riksvei 80 ved Rema 1000 på Tverlandet er fjernet. Utkjøringen er brå og trafikkfarlig – og slik blir det også fremover.

* Den planlagte utbedringen av Grønnåsen-krysset utsettes eller fjernes fullstendig. Grønnåsen-krysset er Nord-Norges mest trafikkerte kryss og ett av de mest ulykkesutsatte. Etter siste nesten-ulykke i krysset, for bare en måned siden, sa en beboer i området til Bodø Nu:

– Det er med hjertet i halsen jeg kjører ut i det krysset. Gang på gang har jeg opplevd kjøretøy, særlig tungtrafikk, som totalt ignorer rødt lys og dundrer forbi snuten på bilen min i stor fart. Det er et under at ikke liv har gått tapt.

* Busstoppene og busslommene langs riksveien, fra Løpsmark til Tverlandet, blir ikke rustet opp.

* En ny vei fra Snippen til Bodø havn, for å sile godstrafikken vekk fra sentrum, bygges ikke. Dermed vil tungtrafikken fortsatt dundre gjennom Sjøgata.

* Riksvei 80 mellom Hunstadsenteret og Bertnes blir ikke oppgradert.

Og fortsatt kan det bli flere kutt.

Det største prosjektet som gjenstår i Bypakke Bodø, sett bort fra å bli ferdig med tunnelen, er å ruste opp Nordstrandveien, inkludert Mælen og Rønvikkrysset.

Bypakke Bodø har totalt 93 millioner kroner igjen å bruke på fylkesveiene.

Men Statens vegvesens beregninger tilsier at arbeidene vil koste 152 millioner kroner.

– Det er gjort et veldig grovt overslag, før vet hvilke løsninger vi kommer til å lande på. Vi må kanskje velge bort noe på den strekningen, sier Bardal.

OVERRASKENDE DYRT

Bypakke Bodø har 40 millioner kroner igjen å bruke på riksvei.
Disse skal brukes til å oppgradere den gamle trefeltsveien mellom Bodøelv og Hunstdadmoen.
Der det, som nevnt, planlegges for kø.

– Skal vi prioritere kollektiv- og sykkelløsninger, slik intensjonen med Bypakke Bodø er, så kan det gå på bekostning av bilistene. Samtidig er dette bynære områder som har god kollektivdekning. Særlig i slike områder er potensialet for å gå og sykle stort. Men vi skal ikke bygge om trefeltsveien til en vei med masse bilkø, sier Bardal.

Du er ikke redd for å tirre på deg beboerne her, som har betalt bompenger på lik linje med oss andre og likevel risikerer kø?

Er det ett område som virkelig får glede av den nye riksvei 80 i tunnel, så er det her. Jeg tror ikke bilistene vil oppleve det som en dårlig vei, sier Bardal.

Statens vegvesen skal levere sitt forslag til utbedring av den gamle trefeltsveien i løpet av året.

Som nevnt; prosjektet som har fjernet mye av den økonomiske bufferen i Bypakke Bodø, er tunnelen fra Hunstadmoen til Bodøelv, som sprakk med 272 millioner. Ifølge prosjektlederen skyldes det at kontraktene med entreprenørene ble adskillig mer kostbare enn forventet.

– Gjorde dere godt nok forarbeid i markedet før kontraktene ble inngått?

Alle de store riksentreprenørene, som er de som kan ta et såpass stort prosjekt, visste veldig godt om Bypakke Bodø. Jeg fikk mange telefoner i forkant.

– Hvorfor ble det da så mye dyrere enn ventet?

Prisene varierer etter trykket i hele markedet – altså etter hvor mange prosjekter som bygges samtidig. Det er ikke alltid like lett å forutse.

Men det eneste som er helt sikkert med Bypakke Bodø, er at riksvei 80 mellom Hunstadmoen og Thallekrysset – tunnelen - skal bygges, uansett.

Blir tunnelen dyrere enn 2,5 milliarder kroner, er det staten som får resten av regninga.

Men opp til den summen er det i hovedsak du og jeg som betaler, med bompenger.

Saken fortsetter under bildet.

Bodøbilistene er godt vant med irritasjon i trafikkbildet, graving og omkjøring. Men gulrota på slutten av irritasjonen er blitt betydelig mindre. Foto: Rune Nilsen

VEPSEBOL

– De er som vepsebol, disse bypakkene, sier sivilingeniør Torbjørn Aass.

– Hva kjennetegner prosjektene som sprekker?

– Som oftest er det misforhold mellom det man budsjetterer og det man bygger. Man sier at det kan komme endringer underveis i planleggingen og byggingen. Og jo senere det kommer, jo dyrere blir det.

Aass sier det er flere tiltak som kan gjøres for å sikre seg mot ubehagelige overraskelser.

For eksempel kan man unngå dyre kontrakter ved å «varme opp markedet» i forkant, og forsikre seg om at det er nok entreprenører som kan levere anbud på jobbene man lyser ut.

– Du jobber med veiprosjektering og kostnadsstyring. Når du hører at et prosjekt som Bypakke Bodø sprekker med en halv milliard – blir du overrasket?

Nei, jeg blir ikke det. Både politikere og vanlige folk må ta innover seg at slike prosjekter ikke er sikre. Det er riktig at man tar risiko, men når overskridelsene er så store virker det som om man har gjort en dårlig jobb med å beregne kostnader. Det kan også spekuleres i om det budsjetteres taktisk for å kjøre igjennom veiprosjekter på politisk nivå, sier Aass.

HANDLINGSROMMMET

Vi skrur tiden tilbake til en lykkeligere stund.
I formannskapssalen i Bodø rådhus, 20. juni 2014, sitter daværende ordfører Ole Henrik Hjartøy (H). Ved sin side har han varaordfører Tom Cato Karlsen (Frp).

Glisene er brede.

Her er også representanter fra regjering og storting: Bård Hoksrud og Kenneth Svendsen (begge Frp) har satt seg på flyet fra Oslo.

Med seg har de 800 millioner gode grunner til å juble.

Bypakke Bodø skal vedtas i Stortinget, proklameres det.

I tillegg til at staten spytter inn over 342 millioner kroner i Bypakke Bodø, skal et nytt statlig bompengeselskap sørge for at man sparer 460 millioner kroner i renter.

En besparelse som potensielt skulle redusere bompengene for Bodøs befolkning.

Hva skjedde egentlig med disse 460 millioner kronene, som siden er blitt omtalt som det økonomiske handlingsrommet i Bypakke Bodø?

Kort forklart: De er slukt.

– Hadde vi fått nøyaktig de rentene man legger til grunn i stortingsvedtaket, unngått økning i kostnadene og unngått inntektssvikt, så ville man hatt disse 460 millioner kronene disponible, bekrefter prosjektleder Bardal.

BOMMET PÅ BOMPENGENE

Det er på sin plass med en liten oppsummering:

Bypakke Bodø-kassa er bunnskrapt.
En rekke prosjekter er tatt ut.

Man har ikke lenger noe økonomisk handlingsrom til å ta unna uforutsette utgifter.

Og i tillegg har inntektene fra bomringen sviktet, med cirka 120 millioner kroner.

Hva som blir konsekvensene av det siste, er det delte meninger om.

Det er Veipakke Salten AS som krever inn bompengene i Bypakke Bodø.
Selskapet er eid 50 prosent av Bodø kommune, og 50 prosent av Fauske kommune.
Samme selskap tar opp og betjener lånene som finansierer byggingen.

I et notat fra i fjor høst beskriver styremedlem Børge Wahl situasjonen slik:

– Dagens inntektsnivå i bypakken er ikke tilstrekkelig til å drifte og nedbetale bompengeandelen av prosjektet på 15 år uansett rentenivå.

I klartekst: Det kommer inn for lite bompenger. Vi kan bli nødt til å punge ut med enda mer.

Det er tre forskjellige metoder Veipakke Salten AS kan benytte for å tyne bodøbilistene for mer penger:

* Øke bomsatsene med opptil 2,5 prosent årlig.
* Øke bomsatsene med opptil 20 prosent som et engangstiltak.
* Øke innkrevingstiden med opptil fem år.

Wahl konkluderer slik i sitt notat:

– Det ventes fortsatt et lavt rentenivå de nærmeste årene og det bør kunne oppnås gunstig finansiering også for resten av prosjektet. Likevel er det nødvendig å aktivere ett eller flere av de inntektsøkende tiltakene som er nevnt foran.

Bodø Nu har kontaktet styreleder Owe Gunnar Fagerli i Veipakke Salten AS for å spørre hvordan situasjonen har utviklet seg siden i fjor høst.

Han er bortreist på ferie og utilgjengelig når denne saken går i trykken.

Styremedlem Børge Wahl er også utenlands, men svarer slik på spørsmål om selskapet tror bilistene kan bli kvitt bompengene innen høsten 2030, slik planen er:

– Det har jeg ingen kommentarer til før vi har sett noen flere måneder av 2017 og analysert utviklingen i trafikken.

Rådmann i Bodø kommune, Rolf Kåre Jensen, bekrefter at man overvåker situasjonen.

– Det er ikke noen hemmelighet at det har vært en svikt i inntektene. Men vi har god dialog med selskapet, og er tidlig i prosessen. Hvis dette vedvarer, kan selvfølgelig en økning i takstene være et alternativ, det samme kan forlenging av innkrevingstiden.

Bypakke Bodøs prosjektleder og Statens vegvesen er av en litt annen oppfatning.

– Det er ingen som snakker om å øke satsene nå. De siste beregningene vi har gjort, tilsier at lånene skal være nedbetalt innen 15 år, slik stortingsvedtaket sier, sier Odd Inge Bardal.

Saken fortsetter under bildet.

Tunnelen fra Hunstadmoen til Bodøelv har sprukket med 272 millioner kroner, og spist opp handlingsrommet som kunne vært brukt til andre prosjekter. Foto: Rune Nilsen

DE SOM VISSTE

Frem til nå har du fått høre om et veiprosjekt med dårlig styring, der kostnader har løpt løpsk og inntektene uteblir.

En meget liten gruppe mennesker fikk vite om sprekken lenge før bodøværingene, som faktisk betaler for gildet.

Alt i april 2014 blir det klart for Statens vegvesen at lyskrysset og undergangen ved Hunstadsenteret kommer til å sprenge budsjettet.

Likevel drøyer det til februar 2015, over ett år senere, før styringsgruppa blir varslet om en sprekk på 50 millioner kroner.

Deretter: I desember 2015 informeres styringsgruppa om at tunnelen blir 272 millioner kroner dyrere enn budsjettert.

Verken ordfører Ida Maria Pinnerød eller rådmann Rolf Kåre Jensen går til bystyret og byens befolkning, vi som betaler for veifesten, med saken.
Til tross for at de på dette tidspunktet er kjent med en samlet sprekk på 320 millioner kroner.

1. september 2016 sender styreleder i Veipakke Salten AS, selskapet som krever inn bompenger i Bodø, et varsel til de som garanterer for lånene i Bypakke Bodø, Bodø kommune og Nordland fylkeskommune: Inntektene fra bomringen er mye lavere enn budsjettert.

2. september, dagen etter, legger Statens vegvesen frem omfattende kuttforslag i pakken, på grunn av at pengesekken er i ferd med å bli tom. Prosjekter – nevnt over – vedtas fjernet.

Nå er hele budsjettsprekken på rundt en halv milliard kroner kjent.
Selv ikke da informeres bystyret – verken av ordfører eller rådmann.

Ikke før 1. desember 2016 når saken offentlighetens lys.

Men det er ikke ledelsen i Bodø kommune som informerer innbyggerne om sprekken.

Det er Avisa Nordland.

Først en uke senere, etter påtrykk fra andre politikere, orienterer ordfører om saken i bystyret.

Bodø Nu har stilt ordfører Ida Maria Pinnerød og rådmann Rolf Kåre Jensen spørsmål om hvorfor de ikke informerte bystyret da ble kjent med overskridelser på flere hundre millioner kroner.

– Det første jeg gjorde da jeg tok over som leder av styringsgruppen for bypakken var å sørge for offentlighet rundt alle sakspapirer til gruppen, slik at alle som ønsker det har anledning til å følge utviklingen i bypakken, svarer ordføreren.

Pinnerød sier erfaringene fra hennes første møter i gruppa var at bystyret burde få en jevnlig orientering om prosjektet.

Hun ba derfor rådmannen fremme en sak i bystyret.

Denne ble fremmet i desember 2016.

– Jeg har også lagt opp til at bystyret skal orienteres minimum årlig, sier Pinnerød.

Rådmann Rolf Kåre Jensen sier dette om hvorfor man ikke gikk til bystyret med en gang sprekken ble kjent:

– Det spørsmålet må du stille til ordfører. Jeg tror ikke konsekvensene og tallene var fullt så klare som du fremstiller det. Vi føler vi har holdt bystyret godt orientert om prosjektet.

Saken fortsetter under bildet.

Rådmann Rolf Kåre Jensen, prosjektleder Odd Inge Bardal, ordfører Ida Maria Pinnerød og vegdirektør Terje Moe Gustavsen på befaring i Bypakke Bodøs anleggsområde denne uken. Foto: Preben Hunstad

MER BOMPENGER

Høsten 2018 åpnes Bodøs nye, storslåtte innfartsåre.
Men hva skjer så?
Jo, da kan vi kanskje se frem til nok en bypakke.

Og enda flere bompenger.

Bystyret vedtok i februar å gå i gang med de første, spede skrittene mot en Bypakke Bodø 2.
Den kan fort inneholde prosjekter som ble skrellet av den første bypakken.

I så fall får vi den tvilsomme gleden av å betale bompenger for de samme prosjektene to ganger.
Planene har allerede vakt reaksjoner.

– Bypakke Bodø 2 burde blitt utsatt i sin helhet, helt til bompengene fra den første bypakken enten er fjernet eller kraftig redusert, sier nestleder i NAFs lokalavdeling for Bodø og omegn, Knut F. Jenssen.

– Det blir altså mer bompenger, rådmann Rolf Kåre Jensen?

– Nå er du altfor tidlig ute. Jeg skal ikke proklamere at det blir mer bompenger, men det er gjerne slik veibygging finansieres i Norge. Men når vi snakker om Bypakke Bodø 2, så er vi i gang med et forprosjekt som skal lage et mandat for videre arbeid. Så skal utredningsarbeidet gjennomføres. Til slutt er det Stortinget som må vedta dette, sier Jensen.

Han understreker at Bypakke Bodø 2 må ta hensyn til alle behov tilknyttet den nye flyplassen, som skal stå ferdig i 2025.

– Det er heller ikke sikkert det kun blir snakk om vei. Her vil både Bane NOR, Avinor og Kystverket bli invitert inn til å delta, slår rådmannen fast.

Så tror du kanskje at tilfellet Bypakke Bodø er helt unikt.
Svaret er nei.

Bypakke Bodø er business as usual for Statens vegvesen.
I en rapport levert i 2013 gikk Riksrevisjonen gjennom 80 forskjellige vegvesenprosjekter og fant ut at de sprakk med i snitt 20 prosent.

Verst var det i Region nord der budsjettene røk med 28 prosent i snitt.

Som prosjektleder Odd Inge Bardal lakonisk bemerker om sprekken i Bypakke Bodø:

– Vi skulle gjerne vært den foruten. Og for så vidt oppmerksomheten, også. 

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.