Brigt Kristensen føler for å si sitt i eiendomsskatt-saken. Foto: Tore Stemland

Brigt: - Jussen kan ikke forhindre endringer i eiendomsskatten, det kan imidlertid mangel på politisk vilje

Les hele hans innlegg her.

Under orienteringa om eiendomsskatten etter formannskapsmøtet torsdag kunne det virke som om de folkevalgte blei snørt inn i et nett av paragrafer og juridiske skranker. Nesten ingen ting var visst mulig eller lovlig for å justere kommunens skatteopplegg! Men kanskje var noen av trådene i nettet morkne og nettet fullt av hol?

Det er forståelig at saksbehandlerne vil være på trygg lovgrunn i sine råd til politikerne, og derfor legger vekt på begrensningene heller enn åpningene. Men det er også nødvendig for en med lang fartstid i politikk – og som er godt kjent i grenselandet mellom juss og politikk - å få sagt dette: Loven har en ganske annen status enn rundskriv fra Kommunenes sentralforbud (KS). Og et 20 år gammelt brev fra et departement er ikke å likne med en dom i Høyesterett. Det er også forskjell på det som er standard prosedyre i loven og det som er forbudt etter loven.

 Etter eiendomsskattelovens § 10 «fastset bystyret kvart år i samband med budsjettet ka satsar og reglar som som skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt for det kommande året», og etter & 14 (skal) skatten ”så langt råd er” (!) være utskrevet før 1. mars. Det betyr ikke nødvendigvis at det er lovbrudd av kommunen å korrigere det politiske vedtaket og den utskrevne skatten etter disse fristene, så lenge satsene fortsatt gjelder fra 1. januar - og endringene kun er til gunst for skattyterne. Det er forskjell på å korrigere vedtak «på overtid» når dette er til gunst for dem det gjelder, og nye vedtak som er til ugunst.

I bystyremøtet 23. januar 1995 snudde forresten Ap og Høyre opp ned på vedtaket om eiendomsskatten fra budsjettmøtet i desember året før – uten nytt budsjettvedtak. Mange tapte på det, og noen vant. Men ingen erklærte vedtaket for ugyldig.

Opplysninga om at promillesatsen kan endres midt i året, men ikke bunnfradraget, er i all fall uten logikk og ikke mulig å lese ut av loven. Så skulle også rådmannen undersøke dette nærmere.

Nesten absurd blir det når KS nærmest vil ha det til at det er lovbrudd om bystyret prøver å påvirke den sakkyndige nemnda om grunnfaktorene i takseringsmodellen. (For enkelteiendommer er slik påvirkning sjølsagt utillatelig). Nemnda, som består av tre varamedlemmer til bystyret fra Sp og Høyre, kan ikke instrueres av bystyret, fordi de er valgt etter eiendomsskatteloven, og ikke etter kommuneloven. Slik er det. Men det må være måte på virkelighetsfjern lovforståelse - påvirkning er umulig å unngå når det som nå stormer om de valg nemnda har gjort. Da må også bystyret om nødvendig kunne gi råd. Så sa rådmannen at administrasjonen i kommunen ville formidle kritikken mot deler av takstmodellen til den sakkyndige nemnda, og at den bør vurdere dette på nytt. Bra.

En av faktorene som slår sterkt ut, er det ekstra påslaget for boliger bygd etter 2010. I det nevnte vedtaket i bystyret i 1995 blei fritak for eiendomsskatt for nye boliger enstemmig utvida fra 3 til 5 år.. At dette fritaket er borte etter 2005, er sikkert godt begrunna. Det er det ikke å gi nye boliger et ekstra påslag på 20 prosent!

 Mitt ærend er å hevde politikkens forrang i gråsonen mellom juss og politikk.

Bystyret og den politisk valgte nemnda har ansvaret for følgene av sine egne vedtak, og kan og må justere det som slår mest urimelig ut, så lenge det ikke er uttrykkelig forbudt i lov eller forskrifter. Rødt har foreslått tre moderate grep – å doble bunnfradraget, å fjerne det ekstra påslaget for boliger bygd etter 2010 og å gi boliger på Nordsida nord for Bremnes en lågere faktor.

Jussen kan neppe hindre slike justeringer, derimot mangel på politisk vilje. Men folks engasjement påvirker viljen.

 

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.