Francisco de Zubarbáns maleri Christ on the Cross er en påminnelse om han som ble syndebukk, en gang for alle. Illustrasjon: Wikipedia

Den egentlige
syndebukken

Jakten på syndebukker finner stadig nye offer. Den siste tidens politiske debatt i Bodø har pekt ut ordfører og varaordfører som syndebukker for den nye eiendomsskatten. Dette kjente uttrykket brukes ofte om personer eller institusjoner som må bære skylden for noe som går galt. Men det er ikke alle som vet at dette uttrykket egentlig stammer fra Bibelen.

Vi må til Det gamle testamente for å finne opprinnelsen til uttrykket. Tillat meg å ta en kjapp innføring i den gammeltestamentlige offerpraksis. Det fortelles i 3. Mosebok kap.16 at øverstepresten èn gang i året, på den store forsoningsdagen (Jom Kippur), skulle føre to bukker fram for Herrens alter. Så kastet de lodd mellom dem – et lodd for Herren og et for Asasel, en ond ånd som israelittene mente holdt til ute i ødemarken. Den bukken som tilfalt Herren, skulle slaktes og ofres som syndoffer. Den andre bukken skulle øverstepresten legge hendene sine på og bekjenne over den alle israelittenes misgjerninger og synder, og legge dem på bukkens hode. Så skulle han sende den ut i ødemarken, og på den måten bære alle folkets synder med seg. Den skulle være «syndebukk» i ordets egentlige betydning.

Mennesket har alltid hatt et behov for å finne en syndebukk å legge skylden på når noe går galt. Allerede Adam og Eva mestret den kunsten i Edens hage. Da de hadde spist av den forbudte frukten, og Vårherre kom og stilte dem til ansvar for hva de hadde gjort, var de rask med å legge skylden på noen andre. Adam skyldte på kvinnen som fristet ham til å spise. Og Eva skyldte på slangen som lurte henne. De ville ikke ta ansvar for det de selv hadde gjort. Og slik har det fortsatt opp gjennom hele menneskehetens historie. Ungene er ikke gamle før de sier: «Det var ikke jeg som gjorde det! Det var ikke min skyld!»

Når mennesker blir rammet av en tragedie, er det nærliggende å finne noen å legge skylden på. Det er lettere å rette sinnet mot andre enn å ta inn over seg den ufattelige tragedien. Dette møter jeg ofte hos pårørende som brått og brutalt har mistet noen i familien. Noen ganger er deres sinne fullt berettiget. Det kan være en polititjenestemann som har gjort en dårlig jobb, eller en lege eller prest som har hatt en dårlig dag på jobben. Men det blir feil hvis all energien brukes til å plassere ansvaret hos en eller annen syndebukk. Da går man selv inn i offerrollen. Det er en rolle som kan være god for ei stund – men ikke for lenge. Sorgen kan bli til bitterhet som slår rot, og det blir vanskelig å komme videre. Jeg ser stadig at de mennesker som greier seg best etter ei krise, det er de som greier å gå ut av offerrollen og i stedet blir prosjektleder for resten av sitt eget liv.

Vi har nettopp avviklet årsmøte i LEVE Nordland, og der møtte jeg to etterlatte som har greid nettopp dette. Både Rachel og Trond har mistet hver sin sønn i selvmord. Begge opplevde svikt i det profesjonelle hjelpeapparatet, og det kunne være fristende for dem å peke ut noen syndebukker. Men i stedet for å gå inn i offerrollen, greide de å bruke denne tragedien til noe positivt. Trond har tatt initiativ til en fagdag for profesjonelle hjelpearbeidere i Narvik på Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober. Og Rachel bruker sine dyrekjøpte erfaringer i jobben sin i ambulansetjenesten. Hennes traume er blitt en ressurs. Det handler om å prøve å skape en mening midt i det meningsløse.

Nå som det nærmer seg påske, kan det passe å ta fram igjen uttrykket «syndebukk». Vi skal ikke bruke energi på å gå rundt og finne syndebukker i hverdagen, selv om det kan være en givende og interessant hobby. I stedet kan vi tenke at i påska for 2000 år siden var det en som ble pekt ut til syndebukk en gang for alle. Det skjedde ifølge den kirkelige tradisjon da Jesus fra Nasaret ble korsfestet og døde på langfredag. Akkurat som folkets synder i den gamle pakt ble lagt på «syndebukkens» hode før den ble sendt ut i ødemarken for å dø, så ble alle menneskenes synder lagt på Jesus da han ble hengt på korset. Det var en guddommelig plan for å redde menneskene på jorden. Det kan være verdt å tenke på – uansett om man tror på det eller ikke.

Velsignet påske!

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.