Foto: Rune Nilsen

Du skal aldri
gå alene...

 

Han hadde mistet alt, nå begynte også grepet om selve livet å glippe. Et nådeløst kreftvirus hadde tatt fra ham kona. Et år senere sørget en blendende høstsol for at bilisten aldri så den lille jenta på sykkelen. For andre gang møttes vi under kirkeklokkenes sorgtunge klang.

Fortvilelse og håp

Noen ganger nytter det ikke med ord. Det er nok å være der. Være tilstede. En bamseklem, et håndtrykk, et blikk. Så også denne dagen, i en fullsatt kirke. Hvor desperasjonen, fortvilelsen og håpet vibrerte i det sangen steg opp mot en asurblå høsthimmel.

When you walk through a storm, hold your head up high …

Det er de færreste som husker at denne sangen er laget av Richard Rogers og Oscar Hammerstein. Eller at den tilhørte musikalen Carousel fra 1945. Det tok først av da Gerry and the Pacemakers kom med sin versjon i 1963. En versjon som øyeblikkelig ble adoptert av The Kop. You’ll never walk alone ble til YNWA og vil for all ettertid bli forbundet med Liverpool FC. 

Skrekkelige bilder

Lite ante man da at denne sangen, med sitt iboende mørke, skulle få en forferdelig betydning mange år senere. 

And don’t be afraid of the dark …

29. mai 1985. Tv-bildene formidlet sjokk og vantro. Heysel Stadion i Belgia. Liverpool-Juventus. 39 supportere dør etter opptøyer og tribunekollaps. 15. april 1989. Semifinalen i FA-cupen mellom Liverpool og Nottingham Forest, på Hillsborough stadion i Sheffield. 96 Liverpool-tilhengere mister livet fordi altfor mange tilskuere skulle inn på en altfor liten plass på altfor kort tid. Flere skrekkelige tv-bilder.

At the end of the storm, there’s a golden sky

And the sweet, silver song of a lark …

Dødsdommen

Og noen ganger blir det bare litt for mye. Jeg glemmer aldri den vårdagen han fikk dødsdommen fra legene. ALS. Amyotrofisk lateralsklerose. En snikende sykdom som ubønnhørlig ødelegger de motoriske nervecellene i ryggmarg, hjernestamme og den motoriske delen av hjernebarken.

– Det finnes ingen kur, sa han.

Jeg bare nikket. Hadde selv møtt folk som bare kunne beveget hodet. Lenket til en rullestol mens sanden rant ut av timeglasset.

Den siste kampen

– I går var jeg frisk, sa han.

Jeg nikket igjen. Alle hadde trodd at det bare var et hissig virus. At det skulle gå seg til.

Han fikk med seg en siste hjemmekamp på Anfield før sykdommen ble for tøff. Jeg fikk se bildene. Mobilvideoen. Hørte sangen:

Walk on through the wind

Walk on through the rain

Det ble nok en begravelse med samme sang. Denne dagen regnet det. Himmelen var sotsvart. Nakne trær.

Though your dreams be tossed and blown

Walk on, walk on

With hope in your heart

Håpet er en skjør ting. Tidvis har det svært dårlige vekstvilkår. Håpet må hele tiden vannes og gjødsles med omsorg og empati. Med kjærlighet og livskraft.

And you’ll never walk alone

You’ll never walk alone

Walk on, walk on

With hope in your heart

And you’ll never walk alone

You’ll never walk alone

Så hvis du vet om noen vandrer i mørket, strekk ut en hånd. Noen ganger er det alt du kan gjøre. Noen ganger er det alt som skal til.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.