En ødelagt ambulanse på Gaza-stripen. Foto: Wikipedia

En julehilsen fra Betlehem og Palestina

Av Svein Olsen
25.12.2016 11:45 - OPPDATERT 25.12.2016 11:45

DEBATT: Hvem er egentlig ekstreme? Det spør Svein Olsen seg etter den siste tidens Israel-debatt.

De palestinske områdene Vestbredden, med Jesu fødested Bethlehem, og Gaza, har nå vært okkupert av Israel i snart 50 år. Og Gaza utsatt for en knusende blokade de siste 10.

I Bodø har vi den siste tida hatt en viktig debatt om Israels okkupasjon og folkerettsbrudd i de okkuperte områdene. Noen av debattantene mener at det verken foreligger okkupasjon eller brudd på folkeretten. Noen mener sågar at Palestina ikke finnes og følgelig heller ikke palestinerne. Israels ambassadør uttalte under sitt besøk i vår by at debatten her i Bodø og i Norge er «polarisert og ekstrem», blant annet med henvisning til Rødts ønske om boikott av israelske varer produsert i okkuperte områder, i motsetning til debatten hjemme i Israel. Mon det? Og hva og hvem er ekstreme?

Jeg har sjøl besøkt Palestina jevnlig, første gang i 1983, og har sett resultatene av okkupasjonen, også i det hovedsakelig kristne området i og rundt Betlehem. I 1993, etter inngåelsen av Oslo-avtalen, var det ca 270.000 israelske bosettere på Vestbredden, i Gaza og i Øst-Jerusalem. Og Øst-Jerusalem var allerede da annektert. I dag er Oslo-avtalen død. Det samme er noen tusen palestinere, som ikke syntes okkupasjon og annektering var spesielt trivelig. Bosettertallene på Vestbredden og i Øst-Jerusalem er nå 750.000. Noen av disse bosetterne er parlamentsmedlemmer i Israel. I Bethlehem er livsgrunnlaget til de kristne palestinerne rasert, og svært mange er tvunget til å emigrere.

Tidligere ambassadør og stabssjef i Israels utenriksdepartement Alon Liel sier, under et besøk i Oslo omtrent samtidig med ambassadørens besøk i Bodø: «(jeg) ser okkupasjonen som en trussel mot staten Israels eksistens som jødisk og demokratisk stat. Okkupasjonen skulle være midlertidig. Nå har den snart vart i 50 år. Så lenge (den) varer, er Israel i realiteten en apartheidstat». Han er, sjølsagt, hjemme i Israel, stempla som sviker og forræder.

I Israel sier utdanningsministeren Naftali Bennett, fra det ultra-nasjonalistiske partiet Jødisk Hjem, i disse dager: «Nå er det på tide å si: Venner, vi blir værende i Maale Adumim, Jordandalen, Ofra og Ariel til evig tid». Han uttaler seg til israelsk militærradio. Og han snakker om bosettinger i okkuperte områder, og ytrer seg til en debatt i Knesset (parlamentet) om en lov som legger til rette for anneksjon også av Vestbredden. Og videre: «Med denne loven beveger vi oss fra en politikk som anerkjenner en palestinsk stat, til en politikk som gir Israel suverenitet over ….. Vestbredden». Justisminister Ayelet Shaked følger opp, i den samme debatten: «Denne loven sikrer oss kontroll over vårt elskede land». Andre ministre (Libermann mfl) har jevnlig tatt til orde for fordriving (= etnisk rensing) av den palestinske befolkninga, både fra de okkuperte områdene og de som i dag er israelske statsborgere, i alt 5 millioner, til nabolanda.

Ekstremt?

Eller er forsvar av internasjonal folkerett og økonomisk og kulturell boikott (jfr Sør-Afrika) som et redskap for dette, nå blitt ekstremt? For eksempel vedtakene i bystyrene i Trondheim og Tromsø nylig om boikott av varer produsert på okkupert land?

Med håpet om at Jesus-barna får ligge i fred i krybbene sine i Bethlehem denne julekvelden, uten israelske okkupasjonssoldater på døra. God og fredfull jul!

Svein Olsen, bystyremedlem, Rødt

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.