Illustrasjonsfoto: Peder Torp Mathisen/Forsvarets Mediesenter

Få se på dåsa di!

I november var det denne kommentaren, av Christian Kristiansen, som mer enn noen annen satte tonen for påfølgende nasjonal debatt. For etter at Forsvaret frifant befalet som tvang Alice Asplund til å bade naken foran andre soldater i 2011, ble det debatt. Veldig opphetet debatt. Og Kristiansen var blant de første som tok tak i den - opprinnelig publisert 4. november i år.

KOMMENTAR: Dersom det butter ved å vise frem stompen sin, da mener jeg at krig ikke er tingen for deg. For det blir verre. Langt verre, skriver vår kommentator Christian Kristiansen.

4. oktober var en historisk dag i Norge. Dette var dagen da Stortinget vedtok å innføre allmenn verneplikt for jenter. En stor dag både forsvarspolitisk og likestillingspolitisk. Forsvarspolitisk fordi vi gjennom dette vedtaket realiserte det som har vært den norske forsvarsmodellen som har ligget til grunn etter 2. verdenskrig. Det at vi skal ha et bredt folkeforsvar med en ryggrad bestående av et representativt tverrsnitt av befolkningen.

Denne modellen har vært god gjennom hele den kalde krigen, og er blitt kraftig forbedret ved innføring av verneplikt for jenter. Likestillingspolitisk fordi dette har av mange blitt betraktet som en slags siste skanse i mannssamfunnet. Og det symbolske i at kvinner bidrar til vårt fellesforsvar kan ikke undervurderes i et likestillingsperspektiv. Kvinner med grønne klær, ladd gønner og snusleppe er knallbra feminister.

For en tid tilbake ble et befal ilagt en refselse for å ha beordret trettifem soldater total antrekkslettelse. Begrunnelsen for refselsen skal ha vært at en av soldatene det var snakk om hadde et annet kjønn enn de andre trettifire. (At de andre trettifire skal ha blitt beordret til å kle seg naken foran en kvinne ble ikke vurdert som problematisk). Refselsen ble nylig trukket tilbake og befalet som utstedte ordren har blitt frikjent. Jeg vet ikke hva slags vurdering krigsadvokaten har lagt til grunn for dette, men det høres fornuftig ut i mine ører og her er hvorfor:

Førstegangstjenesten har som hensikt å forberede den enkelte soldat på det absolutt verst tenkelige scenario: Krig. Krig er som kjent et helvete. Her driter man glatt i enhver form for arbeidsmiljølov. HMS kan du bare glemme, og det rapporteres at ved enkelte trefninger har støynivået ligget noe utover anbefalt grenseverdi. Et glødende stykke metall som suser gjennom lufta driter også i enhver regulering for kvotering. Krig er enkelt sånn. Det sies at krig er videreføring av politikk med andre midler, men for den som står midt i det er krig det mest apolitiske som finnes. Problemet er at våre soldater utdannes i fredstid og da må man ta hensyn til overnevnte lover og regler. Dersom sjefen din på jobben forlanger at alle på kontoret skal kle seg nakne så er dette selvsagt både kriminelt og ulogisk. Men for en som gjennomgår soldatopplæring kan slike absurde ordrer gi mening. Jeg skal ikke gå inn på hvilke pedagogiske vurderinger dette befalet la til grunn for «nakeneksersisen». Det kan godt være en av mange tilsynelatende absurde oppdrag man får i løpet av førstegangstjenesten.

Soldatlivet er intimt. Det er tett og det er rått. Man bor gjerne over lengre perioder åtte-ni menn(og kvinner) svært tett innpå hverandre. Ved generelle nedkjølinger drilles det på å varme hverandre opp ved egen kroppsvarme. Kroppskontakt med andre på laget er uunngåelig. I denne settingen er ikke seksualitet en del av regnestykket. Problemet er at tidspunktet for avtjening av verneplikt sammenfaller med den tida i livet ditt hvor seksualitet har absolutt høyeste prioritet. Og nå også med en generasjon som er mer seksualisert enn noensinne. Jeg ser derfor at det kan være et pedagogisk poeng å avlære den unge Ola og Kari seksuelle impulser i møtet med hverandres nakne kropper, men dette er selvfølgelig lett for meg å si.

Jeg har et relativt avslappet forhold til egen og andres nakenhet. Og jeg kjenner kvinner som uten å blunke kaster fillene og hopper i stamp og badstu foran vilt fremmede uten det minste tegn til bluferdighet. Det som kjennetegner disse kvinnene er en viss psykologisk robusthet. Gjerne av den typen man etterspør i krig. Derfor kan det være fruktbart å teste om dette er sperrer du har, fordi dersom du har disse, så kan de by på hindringer i din utøvelse av tjeneste. Forsvaret MÅ og SKAL være aseksuelt.

Vi skal ha kvinner i forsvaret. Vi skal også ha homoseksuelle soldater som ser på mannekroppen med det samme blikket som en heterofil kvinne vil. Det vi derimot IKKE skal ha er soldater som behandler sine medsoldater som seksuelle vesener. Det interessante for meg i en eventuell krig er ikke om hvorvidt makkeren min har mensen i dag eller ikke, men om hun er tilstrekkelig drilla til å få meg ut av det helvetet vi begge har trent på å få hverandre gjennom. Poenget er at i et forsvar med en uttalt målsetning om kjønnsbalanse er det av avgjørende betydning at soldatene klarer å omgås hverandre med den største grad av tillit og naturlighet, og med dette i bakhodet gir en «nakeneskersis» mening. Når du har sett dåsa til mg2`ern din mange nok ganger så vil den (forhåpentligvis) miste sin magi, og soldaten som besitter den vil ikke lengre bekymre seg over at den er der. Og i det øyeblikket du slutter å se på sidemannen din som kvinne men begynner å se henne som lagets nestlagfører eller MG-skytter, så har man gjort noe riktig.

Jeg har dog et lite forbehold. Det var sikkert ekstra ubehagelig for henne å måtte være den eneste kvinnen som var til stede. Løsningen på dette er etter min mening ikke å etterkomme denne soldatens behov for bluferdighet, men å skaffe til veie flere nakne kvinner som solidarisk gjorde det samme som henne. Da dette ikke lot seg gjøre burde befalet ha avstått fra drillen. Og la meg tilføye at jeg støtter soldatens rett til å nekte ordre med dette forbeholdet. Men jeg ser absolutt den pedagogiske verdien av en slik drill i et større perspektiv.

Som nevnt over er folk forskjellige og jeg er for den allmenne verneplikt. Samtidig er jeg også sterk tilhenger av reservasjonsrett. I min tropp var det en som rapporterte om ubehag ved å skulle skyte med skarpt mot menneskelignende figurer. Troppsbefalet godtok dette uten å mukke og ga soldaten en tjeneste som ikke innebar feltaktivitet. En soldat som svimer av ved synet av blod bør også finne seg noe annet å gjøre. Når man vurderer om en selv er skikket til å drepe og dø for flagg og fedreland bør man også vurdere om det kan være ting ved denne aktiviteten som du av ulike årsaker ikke får deg til å gjøre. Dersom det butter ved å vise frem stompen sin, da mener jeg at krig ikke er tingen for deg. For det blir verre. Langt verre.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.