Odda Johnsen har fått et helt nytt liv etter at han slanket bort omtrent halve kroppsvekta. Foto: Privat/Rune Nilsen

Faren døde av sykelig overvekt. Odda ville ikke ende på samme måte.

I Bodø går en høy og kraftig skikkelse langs veien. Fra Dronningens gate til Bodin leir. Helt i svart. Langt hår. Cowboystøvler på beina, og en toalettmappe under armen.

Forbi soldatene som sitter utenfor kaserna.

– Fy faen så stygg ho der va, mumles det unisont.

Sommeren 1992. Odda Johnsen er 17 år, og har akkurat blitt innrullert til førstegangstjeneste ved hjelp av en lapp hjemmefra.

– Allerede fra jeg var sju-åtte år var jeg overvektig. I løpet av rekruttskolen gikk jeg ned ti kilo. Så gikk jeg opp 20 i kaffe- og vaffeltroppen, som kontroll- og varslingstroppen ble kalt.

Evig kamp 

Historien om Odda ligner ikke mye på temaene i de mange selvhjelpsbøkene han har i hylla.

Den handler om guttungen som ble født med trommestikkene mellom hendene. Som slet på skolen fordi han var krossøyd og ikke klarte å lese. Rockeren som begynte å røyke og drikke kaffe som 12-åring. En historie om narko, fengselsopphold, drapstrusler og livvakter fra Outlaws. Om kjærlighet, håp, et liv på søken og en kilometerlang CV uten formell kompetanse.

Ikke minst: Det er historien om en evig kamp mot sin egen tunge kropp.

– Jeg er arvelig belastet. Pappa døde av sykelig overvekt, og veide nok bortimot 200 kilo. Han ble bare 51 år.

De fleste i byen husker nok Ølli. Den gamle trommeslageren, skihopperen, Glimt-entusiasten og NRK-profilen.

For Odda var han pappa, men aldri nok.

– Etter en bitter skilsmisse ga han opp. Jeg gikk i realiteten inn i foreldrerollen for både pappa og søsknene mine allerede som tiåring.

Da moren flyttet, tok det åtte år før han så henne igjen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Odda hadde et anstrengt forhold til faren etter at foreldrene skilte seg. Her er de to fotografert sammen før problemene startet. Foto: Privat

Drar ikke til Oslo for å bli rusfri

Oslo, 1996. Et eskalerende dopmisbruk hjemme i Bodø gjorde at han måtte vekk. Men som så mange andre, opplever Odda at man ikke drar til Oslo for å bli kvitt et rusproblem.

Der bryter han i stedet nok en barriere.  Til kjemisk dop.

– Amfetamin... Du kan sammenligne det med det villeste adrenalinkicket du noen gang har hatt. Så ganger du det med tusen.

Han er høy som et fjell, og kjører truck på jobb. Tar strøjobber gjennom bemanningsbyrået Manpower.

– Jeg knuste varer for flere titalls tusen kroner.

De fleste jobbene varer fra to til fire uker. Fram til han oppdager at han kan søke arbeidsledighetstrygd.

– Det var veldig hensiktsmessig, siden det eneste jeg hadde lyst til var å ruse meg.

Kollaps 

For å finansiere misbruket begynner han selv å selge dop. Flytter store mengder mellom Oslo og Bodø. Dukker dermed ned i det mørkeste kapittelet i livet sitt.

Menyen ei langhelg ser sånn ut: Ecstasy fredag. LSD lørdag. Amfetamin søndag. Hasj hele veien.

– Da jeg våknet mandag, klarte jeg ikke å røre på meg.

Til slutt kollapser han på gaten utenfor 7/11 i Brugata. Når ambulansen kommer, viser det seg at han har gått ned ti kilo på ei uke. Han er fullstendig dehydrert, og har betennelse i de fleste musklene i ryggen.

Slankekuren er brutal. Når han kommer hjem til Bodø den sommeren, er det ingen som kjenner ham igjen.

Den samme høsten dør faren.

I Bodø venter politiet. Han blir huket mens familien er midt i forberedelsene til begravelsen. Odda knekker fullstendig sammen i avhørene. Legger kortene på bordet, i det politiet hevder er den største narkosaken i Nord-Norge. Han tyster på kompanjongene, og må leve med drapstrusler en lang periode.

– Jeg var så knekt psykisk.

 Vendepunktet

Odda blir dømt til to og et halvt år i fengsel. Oppholdet viser seg å bli det store vendepunktet i livet.

Han blir nykter. Får på plass rutiner. Og ikke minst: Treffer sin store kjærlighet.

– Jeg kunne si det samme som Ole Paus: Mine venninner blant kvinner er bare venninner... Trine og jeg giftet oss 13. november 2004. Hun var min første og eneste kjæreste. Vi har nok hatt over snittet mange oppoverbakker i forholdet, og har vært fra hverandre. Vårt felles syn på forhold er at man ikke må gi opp for lett. Vi er fremdeles sammen.

Etter at han ble rusfri, har overvekten preget livet hans i stadig større grad. Med alt som har fulgt med: Søvnapné. Sykmeldinger. Perioder på sofaen der han ikke har bidratt med noe hjemme. En ødelagt rygg. Krykker fordi beina ikke ville bære ham.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Historien til Odda og kona Trine har vært fylt av flere opp- og nedturer enn de fleste forhold.

 

Jobben med å hjelpe andre som trenger en vei ut av rushelvete, har vært en annen viktig del av tilværelsen. Både gjennom kampanjen ...OG mot dop, sammen med Geir Jensen, i jobben som erfaringskonsulent og i vervet i ruspolitisk råd i kommunen.

– Jeg har alltid vært på søken, alltid lett etter nye muligheter. Alltid hatt mange ulike jobber.

Han kunne ha vunnet mot kiloene da han ble headhuntet til Friskhuset. Der skulle han innføre livsstilsprogrammet Xtravaganza.

– Skjalg Dreyer mente jeg så mulighetene i begrensningene i stedet for begrensningene i mulighetene. Jeg var med i testgruppen, og den eneste ansatte på Friskhuset som røykte og var overvektig...

Han gikk ned 17 kilo på ti uker. Det neste året forsvant enda 23 kilo.

Men da han sluttet, raste kiloene på igjen.

Holdt på å dø

– Mye av årsaken til overvekten ligger nok i oppveksten. Vi lærte ikke de helt elementære tingene man bør ha med seg inn i voksenlivet.

Til slutt hadde Odda kniven på strupen.

Han brukte tida på å hjelpe andre ut av rusen, men selv holdt han på å dø av overvekt.

– Jeg ble nødt til å gjøre noe. Jeg hadde folk jeg var glad i, og som var glad i meg.

8. juni 2015 blir han innskrevet på Regionalt senter for sykelig overvekt. Der får han endelig nøkkelen, og lærer seg å spise riktig.

– Jeg var aktuell for gastric bypass. Men før jeg kunne bli operert, måtte jeg ned ti prosent av kroppsvekten.

Han begynte å sette alarm på telefonen for å minne ham på når han må putte noe i munnen. Dette følger han enda slavisk, og har vært mye av nøkkelen til vektnedgangen.

– Det å gå gjennom en slankeoperasjon er ingen quick fix. Jeg må fremdeles jobbe hardt.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Odda har gått ned rundt 70 kilo etter at han ble operert. – Men en slankeoperasjon er ingen quick fix. Jeg må fremdeles jobbe hardt. Foto: Rune Nilsen

I dag er han 96-97 kilo. Han har fremdeles ikke funnet ut hva han skal bli når han blir stor. Men han er gjeldfri, jobber som forsikringsrådgiver og driver sitt eget firma. Der tilbyr han coaching og motivasjon innen primært psykisk helse og rus.

– Jeg har snakket med både leger og psykologer som får hakeslipp i samtaler med meg. Jeg skulle gjerne ha jobbet på heltid med å hjelpe folk til å finne ut de tingene jeg selv har brukt nesten hele livet på å finne ut av, sier Odda.

Som går et helt nytt liv i møte.

Fremdeles optimistisk. Veldig mye lettere.

– Altså, jeg har både bil og mobil med abonnement, for første gang i mitt liv. Og jeg kan hoppe. Jeg som alltid har hatt spenst som et strykejern.

 

Oddas fire gode råd i kampen mot overvekten:

1. Måltidsrytme. Spis seks ganger om dagen. Da øker forbrenningen, og blodsukkeret holder seg stabilt.

2. Mental trening. Samfunnet lærer oss å ikke sette målene for høyt, så vi ikke blir skuffet. So fucking what, sier jeg. Om du ikke når målet når du likevel høyere enn om du setter målet for lavt.

3. Aktivitet. Rør på deg.

4. Vær løsningsorientert i stedet for problemfokusert.

Odd Arild Odda Johnsen har hørt det mange ganger: Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. – Det er en klisjé, men har samtidig en sannhet i seg. Foto: Rune Nilsen

 

 

 

 

 

 

 

 

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.