Eirik Sivertsen får hard medfart av Ida Gudding Johnsen. Foto: Nordland Arbeiderparti/arkiv

– Fremstår som en sytpeis

Valgkampen er i gang og frontene hardner til. I Nord-Norge har en ny skillelinje i politikken dukket opp. Skillet mellom sytpeisene og de som har trua. Trua på framtida.

Jeg tilhører sistnevnte gruppe, fremtidsoptimistene. Som førstekandidat for Venstre i Nordland ved høstens stortingsvalg er det jammen bra. Man må være optimist for å gå løs på en sånn oppgave. Men jeg har trua. På Nordland og på grønn vekst. På kysten og på folkene. På omstilling og endring. På at det ikke er et mål i seg selv at alt skal være som før. Fordi ting har aldri vært som før. Fordi bedre er alltid mulig.

Det viktigste for Nordland er at politikerne som sitter på Stortinget faktisk tror at det er mulig å få til en god utvikling i regionen vår. At de ønsker å jobbe for å få til noe i nord, ikke bare klage, reversere og skylde på alle andre. Jeg vil kjempe for mer til Nordland, samtidig som jeg vil søke samarbeid med resten av nordlandsbenken for å få til gode løsninger for grønn vekst og mer folk i nord.

Det går jo godt i Nordland for tiden! Vi har lav arbeidsledighet, vekst i økonomien og spennende utviklingsprosjekter står i kø. Vi har en langstrakt kyst, fisk i havet, ren kraft og en natur som kan gi hele verden påfyll. Men vi trenger flere folk, mer kompetanse og mer samarbeid for å utvikle landsdelen. Der har vi en jobb å gjøre. Og jeg gleder meg til å ta fatt.

Slik ser det ut på optimistenes side.

På den andre siden står de som synes alt er vondt og vanskelig. Det sytes og det klages. Og det skrønes.

Senterpartiet og Rødt er best i klassen på å skape fiendebilder og elendighetsbeskrivelser. I Nordland advares det mot nykolonialisme, og landsdelen tappes etter sigende for naturressurser. ‘Galskap’, hevder Rødt. Det er store ord, greit nok. Men de går lengre enn som så i sin kommunikasjon. Når de sier at regjeringen vil gi 80% av fiskekvotene til trålerne, er det ren løgn. Når de sier strømprisene vil dobles, finnes det ikke belegg for det. Og når de snakker om akuttkirurgien på Odda og i Narvik som om det var én og samme elendighet, er det direkte misvisende. Det blir ingen god debatt av slike skrøner.

Å fremstille sentralisering som et nytt fenomen har gitt Senterpartiet vind i seilene. Men sentraliseringen er en kraft ingen regjering har klart å motvirke, aller minst de regjeringene som Senterpartiet selv har vært en del av. Venstre støtter både kommunereformen og regionreformen fordi de skal rigge landet mot sentraliseringskreftene og desentralisere oppgaver, flytte makt fra staten og ut i regionene, styrke regionsentrene og sikre attraktive arbeidsplasser og gode kompetansemiljø - også på bygda. Men både Rødt, Senterpartiet og til og med Arbeiderpartiet er alle imot reformene. De er redd for endring. Da er det enklere å late som at sentralisering er noen andres skyld.

I eksportfylket Nordland blomstrer ikke bare skepsisen til norske myndigheter, men også proteksjonismen. Stadig flere politikere går til valg med ‘Norge ut av EØS’ som parole. Det er rett og slett ikke bra. Nordland trenger forutsigbar markedstilgang og Norge og Europa trenger EU. Europa sliter med sterk vind fra ytterste høyre og -venstrefløy. Det er dumt og uansvarlig å ikke støtte opp om europeisk samarbeid. Klimakrise og migrasjon krever felles løsninger og mer samarbeid mellom land og regioner. Mer samarbeid. Ikke mindre.

At motkraftpartiene Rødt og Senterpartiet er imot det meste er ingen overraskelse. De er imot på autopilot. Men at også Arbeiderpartiet hiver seg på bølgen er dårlig nytt for Nordland. Førstekandidaten for AP, Eirik Sivertsen, velger å skjelle ut regjeringen for en elendig Nasjonal transportplan (NTP) og hevder Arbeiderpartiet leverer bedre på samferdsel i Nordland når han møter NHO og holder innlegg. Det er for det første usant. For det andre er det lite konstruktivt, da det ikke akkurat inviterer til samarbeid. Og for det tredje fremstår nestlederen i transportkomiteen på Stortinget som en sytpeis. Sivertsen er garantert en plass på nordlandsbenken i neste periode. Han burde ta ansvar for å samle Nordland rundt gode prosjekter, ikke komme med smålig og uberettiget kritikk av samferdselspolitikken, som faktisk er et av de områdene regjeringen virkelig har levert på for Nordland.

Jeg gremmes over at så mange av de som stiller til valg for vår region ser så mørkt på tingenes tilstand. De bruker mer krefter på å snakke andre ned enn å løfte Nordland opp. Hva skal vi med 4 arbeiderpartirepresentanter på nordlandsbenken, når alt de gjør er å klage sin nød? Offerrollen kler verken politikerne eller landsdelen vår. Vi er ingen stakkars koloni som skal løsrive oss fra overmakten. Vi må ta ansvar for egen framtid. Vi må delta i verden. Det gjør vi best gjennom samarbeid. Ikke gjennom å skylde på hverandre.

Mitt utgangspunkt er ikke at alt er vondt og vanskelig, og at alle andre har skylda. Vi må ta fatt i våre sterke sider og være vårt ansvar for egen framtid bevisst. Vår tid trenger politikere som ser at endring også gir muligheter og som vil bygge videre på Nordlands fantastiske forutsetninger for verdiskapning. Jeg vil jobbe fram en politikk som fremmer grønn vekst, gode liv og flere folk i nord. En politikk som er på lag med framtida.

Ida Gudding Johnsen,

Stortingskandidat for Venstre i Nordland.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.