Geir Mortensen har flyttet fra rådhuset til brannstasjonen. Her skriver han masteroppgave om hvordan det nye nødnettet fungerer i praksis. Foto: Preben Hunstad

– Jeg er stolt over å ha fått jobbet i Bodø kommune så lenge. Det har vært fantastisk!

Han har slitt ut en lang rekke ordførere, håndtert noen av de verste katastrofene i norsk historie og vikariert for Ida Pinnerød på selveste nyttårsaften.

Nå har Geir Mortensen (68 1/2) omsider gått av med pensjon, et drøyt år på overtid. Jubileumssjefen fra 175-årsjubileet hadde en sentral rolle også da byen hans feiret 200 år. 

– Jeg var ikke sjef denne gangen, men jeg fikk lov til å være med. Det er grunnen til at jeg hadde lyst til å jobbe et ekstra år. Som kommunalt ansatt har jeg vært i den heldige situasjon at jeg har blitt brukt, og ikke stuet bort i et kott som mange andre seniorer. 

Sjefen er hjemme

Han har vært kommunalt ansatt siden han begynte som lærer i 1973.

Arbeidslivet har vært mangfoldig: Ti år som lærer. Ti år som turistsjef. Mange år som pressetalsmann i Hovedredningssentralen. Ansatt i kommunens administrasjon i ulike roller. De siste tre-fire av dem i kommunikasjonsavdelingen. 

– I det ofte litt vanskelige skjæringspunktet mellom politikk og administrasjon.

– Hvem er det egentlig som har vært sjefen din? 

– Sjefen min har vært det i 44 år, og er hjemme, sier han og ler. Før han legger til:

– Jeg har egentlig hatt Tord Bertinussen som sjef de siste årene, men har opplevd å ha hatt en veldig fri rolle. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Geir Mortensen gikk av med pensjon, og flyttet kontor fra rådhuset til brannstasjonen. – Jeg er veldig heldig som får lov til å sitte her, sier han. Foto: Preben Hunstad

En del av jobben hans har vært å følge opp vennskapsbyene til Bodø. Finske Kuopio, svenske Jönköping og danske Svendborg, i tillegg til russiske Vyborg. All reisingen har gjort at han blant annet har lært seg å si god morgen, skål og godnatt på russisk. 

– De frasene man trenger for å overleve, sier han og smiler. 

 

De siste årene har det vært mye spas og moro på jobb. Mange reiser og opplevelser. 

– Mange fleiper mye med kommunen og det å være kommunalt ansatt. For meg har det vært en helt fantastisk jobb. Jeg har fått mye tillit og opplevd kommunen som en raus arbeidsgiver. 

Samtidig skryter han veldig av gode kolleger. 

– Når folk har det morsomt på kommunens bekostning, skulle de bare visst hvor stor innsats mange legger ned. 

 

Overrasket av generalene

Selv mener han at han har fått mistenkelig lite kjeft. Men det har holdt på å skjære seg. Flere ganger.  Som da en hel delegasjon høyt dekorerte russiske og amerikanske militære plutselig sto på ordførerens kontor. Det hadde ikke kommunikasjonsrådgiveren fått med seg.

Ingen andre heller. 

– Det var panseroberster, generaler og majorer. Vi måtte bare hive oss rundt, og unngå at de la merke til at de tok oss på senga. Det var noen som fikk det veldig hektisk...

Mortensen flirer. Det gikk godt, og de høye herrer i uniform ble sendt videre med både gave fra Bodø kommune og snitter i magen. 

Selv har han også vært ute i hardt vær. Selv for en garvet kommunikasjonsrådgiver kan kommunikasjonen gå i ball. Rådmannen var ikke nådig da han var vertskap for alle rådmenn og ordførere i fylket, og underholdningsinnslaget som skulle sette anslag for mottagelsen uteble. 

– Da måtte jeg ringe Andrej Stephanov, som tok med trekkspillet og spilte mellom middagen og desserten. Det gikk bra. Men altså; man skal ikke tøyse med rådmannen... Jeg stilte opp selv der etter hvert, og la meg skinnflat. 

Sang for formannskapet 

Han er ikke fremmed for improvisasjon. Beskriver seg selv som en kokekyndig maskinist med kunnskap om navigasjon.

Da han trengte penger til et arrangement i Oslo for å få utflytterne til å komme hjem igjen, rakk han aldri å skrive saksframlegg med søknad.

Gode råd ble dyre. 

– Jeg stilte opp i formannskapet og sang første vers av Bodø-sangen. Jeg fikk pengene. Til arrangementet hadde vi invitert 400, men det kom 650. 

Mortensen forteller at dette skjedde på den tiden han selv var jubileumsgeneral. Bodø fylte 175 år, og det skulle feires. Til 200-årsjubileet har han hatt en finger med i spillet, mens Thomas Lønsetteig har vært sjef. 

Men da ordfører Ida Pinnerød ble syk på nyttårsaften, ble han bedt om å lese ordførerens tale i inngangen til jubileumsåret. 

– Det gikk greit, siden talen hadde et budskap jeg kunne stille meg hundre prosent bak. Jeg har jobbet for politikere med helt ulike ståsted. Da må man være profesjonell, og legge sine egne preferanser til side. Jeg tror jeg har klart å manøvrere ganske trygt, sier han. 

Legger til: 

– Det har nok hatt stor betydning at jeg alltid har hatt stor respekt for de folkevalgte. Og samtlige har gjort en stor jobb, og stått på. 

Store katastrofer 

Når han ser tilbake på den rikholdige karrieren, er det spesielt en epoke han likevel ser på som særdeles meningsfull. Tiden som pressetalsmann i Hovedredningssentralen ga mye.

Men det var mange tøffe dager.

Han var blant annet på jobb der da flyulykken på Operafjellet skjedde, 29. august 1996. Han fulgte også leteaksjonen etter Berserk i Sørishavet tett, og var på jobb da ni ungdommer fra Hammerfest dro på scootertur i vinterferien 2011. Tre av dem kom aldri tilbake. 

– Det å kunne være til hjelp og trø til i sånne hendelser... Den jobben har hatt en annen dimensjon ved seg, sier han. 

Jobben i Hovedredningssentralen er også den direkte årsaken til at han 15. mai skal levere masteroppgaven i studiet Samfunnssikkerhet og kriseledelse. Der tar han for seg samlokaliseringen av nødetatene, og hvordan det fungerer i praksis. 

– Jeg jobber tett opp mot Salten Brann, og sitter faktisk på brannstasjonen og skriver. Akkurat nå står jeg foran den viktigste oppgaven, som er å intervjue de som står midt i det. Det er krevende, men veldig spennende å få lov til å ta denne utdanningen, sier han. 

– Kona sier at hun ikke merker så stor forskjell etter at jeg gikk av med pensjon. Men jeg har en helt annen frihet nå. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Han har jobbet med mye forskjellig, men samfunnssikkerhet og beredskap er noe han brenner ekstra sterkt for.

Spiller badminton

Frihet han blant annet bruker til å svømme om morgenen. Dessuten har han nylig tatt opp igjen badmintonracketen. Det er bare 40 år siden sist. 

– Jeg tror jeg har et par steder på kroppen som ikke gjør vondt akkurat nå... 

Mortensen ler.

Kona ble pensjonist i fjor høst, og hjemme nyter de livets dessert, som han sier. Han har stor glede av de fire barnebarna, som trives godt i selskap med besteforeldrene. 

– Det yngste barnebarnet vårt bor i Lofoten. I en samtale rundt bordet med hele familien samlet, kom vi inn på temaet hva ungene ville bli når de blir store. Både kunstner, dyrlege og lærer var noen av svarene. Mens yngstemann sa: Jeg skal bli i kommunen sånn som han faffa.

– Det tok jeg som et kjempekompliment. Jeg er en av de få som har mansjettknapper og slipsnål med kommunens emblem, og er stolt over at jeg har fått jobbe i kommunen så lenge, avslutter Geir Mortensen. 

 

 

 

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.