Halvdan er rystet over anmeldelsen i Dagbladet. Foto: Preben Hunstad

Halvdan i strupen på Dagbladet-anmelder

– Jeg har aldri i min lange karriere kommentert eller tatt til motmæle ovenfor anmeldere, men nå må jeg få gjøre et unntak.

Slik innleder Halvdan Sivertsen sitt innlegg på dagbladet.no i går.

Han reagerer sterkt på anmelder Øyvind Rønnings tolkning av låten «Idol» på sin siste plate. 

Forsvarsvise for annerledeshet

– Jeg har skrevet ei vise som heter «Idol». Som et forsvar for alle dem som ennå møter fordommer og diskriminering i samfunnet vårt. Gamle, sjuke, fattige, funksjonshemmede, tiggere, innvandrere, homofile, transpersoner, lista er lang. Sangens jeg-person innehar alle disse fordommene, og er en slags Ola nordmann på sitt verste. En som samtidig avslører hvordan han mener det norske idolet skal være: Etnisk norsk, blond og glatt, vellykket og med sixpack over nybarberte baller.

Så kommer Sivertsens hovedpoeng – han mener Rønning har misforstått fundamentalt:

– Rønning mener at jeg gjør meg til talsmann for denne jeg-personen, noe jeg opplever som ekstremt støtende. Dersom diktere og forfattere må innestå for sine fiktive jeg-personers holdninger og handlinger, da går vi trange kulturelle tider i møte.

I et intervju med Bodø Nu i forbindelse med lanseringen av platen, snakket Sivertsen nettopp om den vanskelige øvelsen ironi:

– Samtidig er låta kanskje den mest kompliserte øvelsen av dem alle: Å bruke humor og ironi om et tema som er veldig vanskelig.

Les mer: Veien ut av skrivesperra: 11 spor med Halvdan

– Hvorfor skulle jeg skifte side?

Her er avsnittet fra anmeldelsen, som Halvdan Sivertsen reagerer på:

«Idol» er ikke like vellykket. Halvdan skal sikkert være ironisk, og det kan være en vanskelig øvelse. I coveret outer han seg sjøl som en som «ikke passer helt inn i supermønsteret, for ikke å si supermonsteret». Men hvorfor gjøre seg til talsmann for den fordomsfulle generasjonen som ikke føler at de passer inn - med en sang som går Hans Rotmos utbroderinger en høy gang: «Æ blir så usikker av tusenvis som kommer hit og ser nøyaktig ut som terrorista / Æ ser nok ka dem går og pønske på, dem ønske å, så fort som faen å få mæ ned i kista» Skal vi føle oss truffet?

En tydelig rystet Halvdan avslutter:

– Han skriver jo riktig pent om min solidaritet med innvandrerne i visa «Du når ikke frem», så hvorfor i alle dager tror han at jeg skifter side i innvandrerdebatten i løpet av et og samme album? Ærlig talt, Øyvind. Hilsen Halvdan.

Her kan du lese anmeldelsen fra Dagbladet og bedømme selv!

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.