– Aldri har behovet for en internasjonal dag for arbeiderne vært større enn det er nå, skriver Rune Nilsen. Foto: Markus André Jensen

Hardt arbeid
lønner seg alltid

Jeg tror aldri jeg har møtt noen som jobbet like mye som min gamle far. Det gikk ti år fra han overtok småbruket utenfor Brønnøysund til han og mamma fikk sin første fridag. Det gikk 12 år før vi dro på vår første – og eneste – sommerferie. Men han fant seg aldri helt hjemme i arbeiderbevegelsen. 

Hedret dagen
1. mai var det helt vanlig at bøndene på Sør-Helgeland tømte gjødselkjelleren. De måtte ikke gjøre det akkurat denne dagen, det var en åpenlys demonstrasjon mot Arbeiderpartiet, LO og resten av norsk venstreside. Noe slikt kom aldri på tale hjemme hos oss. Selv om min gamle far hadde fått akutt pustebesvær hvis noen hadde foreslått at han skulle gå i demonstrasjonstog, så var han fast bestemt på å hedre dagen.

– Det handler om respekt, sa han.

Selv om han tidvis kunne befinne seg langt til høyre i mange saker og syntes ordet solidaritet smakte av sosialisme, så var det nettopp solidaritet han utviste i praksis. Som når han på sent 60-tall var en av få i bygda som hadde sveiseapparat og som kunne bruke det. Da var det aldri nei å få når naboene trengte hjelp. Og bønnen om hjelp kom som regel når vi hadde det som travlest selv – i vår- og slåttonn.

LES OGSÅ: Se bildene fra dagens 1. mai-tog her.

En ny tid er i emning.
Dette er minner som dukker opp på 1. mai – Arbeidernes internasjonale kampdag. For det er bare tøv at dagen er gått ut på dato. Aldri har behovet vært større enn nå. Men vi må være villige til å utvide begrepet arbeider. I et Norge hvor stadig færre står ved et samlebånd må vi tenke nye tanker. Livet blir ikke styrt av en fabrikksirene eller et stemplingsur. Nå er det omstilling og endringsvilje som har tatt regien.

Vi er nødt til å skape verdier før vi kan bruke dem. Derfor er Norge – og Bodø – helt avhengig av at noen tar sjanser. At noen vil skape arbeidsplasser. At noen går i spissen og viser vei. Ekte gründere er også vaskeekte arbeidere. Du vil kanskje ikke finne dem under en fane i toget, men de jobber som bare pokker!

Brussel-styrt
Norge lever ikke i et vakuum. Siden 1994 har nasjonen vår blitt pålagt 11.013 EØS-direktiver. Ikke én gang har vi sagt nei. Det sier ikke så rent lite om hvordan min og din hverdag blir regulert av det som til en hver tid skjer i Brussel. Det finnes med andre ord en reell kamp mellom norsk selvstendighet og internasjonale ordrer.

Det neste store kravet fra LO vil bli sekstimersdagen – med full lønnskompensasjon. I en tid hvor Norge sliter med skape nok verdier er dette en dårlig løsning. Det vil også føre til en mer oppstykket arbeidsdag med behov for enda mer omfattende skiftordninger.

Norge ligger allerede på verdenstoppen når det gjelder fridager, ferielengde og permisjonsgoder. Målet kan ikke være å jobbe mindre. Vi trenger kanskje ikke å jobbe så mye mer heller, men smartere.

Vårt felles ansvar
Derfor, på en dag som 1. mai, er det viktig å forstå at vi har et felles ansvar for å skape et bedre Norge, et bedre Bodø. Like viktig som det er å forstå at du kan være en førsteklasses arbeider selv om du ikke går i demonstrasjonstog. I fremtiden må 1. mai være dagen vi feirer og markerer at hardt arbeid alltid lønner seg.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.