Direktør Paul Martin Strand ved Nordlandssykehuset får kritikk av sine egne. Foto: Markus André Jensen

Hva nå, Nordlandssykehuset?

Av Stig-Arild Stenersen, Trond Olav Madsen, Trond Elden
23.10.2016 15:27 - OPPDATERT 24.10.2016 09:08

MENING: – Ledelsen gjør en strategisk bommert, mener tre leger ved institusjonen.

De tillitsvalgte ved Nordlandssykehuset HF har i flere fora belyst utfordringene vi i Nordlandssykehuset står overfor etter at tvungen lønnsnemd ble en realitet.

Tillitskrisen og uroen strekker seg imidlertid lengre tilbake i tid enn den fem uker lange konflikten med Spekter, der arbeidsgiver kynisk spekulerte i nemd ved blant annet å nekte bruk av innvilgede dispensasjoner.

Alle er like, men noen er tydeligvis likere enn andre. I alle fall synes direktøren ved Nordlandssykehuset at det er ikke er ”kostnadseffektivt” med arbeidsplaner underlagt kollektivt vern.

Da direktør Strand tiltrådte i 2010 uttalte han følgende: «Nordlandssykehuset er et sykehus med meget engasjerte og kvalifiserte medarbeidere. Sykehuset har ambisiøse, men realistiske mål for framtiden der fag, pasientsikkerhet og kvalitet er det viktigste fokus». 

Det har dessverre skjedd en "klimaendring" ved sykehuset vårt det siste året. I arbeidet med aktivitetsbasert ressursplanlegging (ARP) i Nordlandssykehuset får helsearbeidere generelt, og leger spesielt, beskjed fra arbeidsgiver om at vi ikke er kostnadseffektive nok.

Det er stor avstand mellom partene om hva som er nødvendig og forsvarlig bemanning i forhold til pålagte arbeidsoppgaver. Denne uenigheten fører til et unødig høyt konfliktnivå i dette arbeidet.

Medisinsk klinikk har leid inn konsulenter for å bistå og finne løsninger. Til nå er det vel ikke oppnådd annet enn vantrivsel, ekstremt kort planleggingshorisont og at legespesialister og leger i spesialisering (LIS) søker/vurderer å søke seg bort og over i annen virksomhet.

Akuttmedisinsk klinikk er neste klinikk der ARP skal innføres. Her har allerede en legespesialist og en erfaren LIS sluttet i løpet av høsten. I tillegg er det tre leger som aktivt søker på andre jobber utenfor Nordlandssykehuset. Årsak til at de slutter/ønsker å slutte er en direkte følge av arbeidsmiljøproblemer i forhold til ledelsen og problematisk arbeidsbelastning. Dette er alvorlig for en avdeling bestående av litt over 20 leger, fordelt på spesialister og LIS, som dekker fire lovpålagte vaktsjikt i akuttberedskapen (for- og bakvakt anestesi/intensiv, flyvakt og redningshelikoptervakt) 24/7/365 i tillegg til omfattende planlagt virksomhet.

For å gjøre oss leger mer kostnadseffektive ønsker arbeidsgiver å korte ned på våre tjenesteplaner. Siden det skal behandles like mange/flere pasienter som før, blir det nødvendigvis mindre tid til faglig fordypning, kompetanseheving og nødvendig system- og kvalitetssikringsarbeid. Resultatet er dårligere spesialisering fordi en så stor andel av tjenesteplanens timer benyttes til vaktarbeid.

Ledelsen ved Nordlandssykehuset gjør trolig en strategisk bommert i å være ”klassens flinkeste” i innføring av ARP. Det virker allerede antirekrutterende. Et økende fokus på kostnadseffektivitet overfor legers tjenesteplaner kan også få motsatt effekt. Det vil med stor sannsynlighet innvirke på de ansattes fleksibilitet. Dette kan for eksempel gi seg utslag i at legene heller prioriterer å spise middag med familien, enn å gjøre ferdig en utskrivelse på ubetalt overtid, selv om korridorene renner over av pasienter eller en transportambulanse står og venter.

Sykehusene er, ved siden av å drive med diagnostikk og pasientbehandling, store utdanningsinstitusjoner. Utdanning av ambulansefagarbeidere, sykepleiere, spesialsykepleiere, leger og legespesialister med flere er en svært viktig samfunnsoppgave, men samtidig både tid- og ressurskrevende.

Rekruttering av gode søkere til legestillinger i nord er fortsatt problematisk. De siste årene har Nordlandssykehuset i tillegg hatt et bekymringsfullt frafall av nyutdannede spesialister og LIS som er kommet langt i utdanningsløpet. De søker seg fra vaktintensive spesialiteter, fra avdelinger med belastende arbeidsmiljø og fra sykehusene generelt i håp om en bedre hverdag.

De aller fleste legespesialistene i Nordlandssykehuset er et resultat av egen utdanningsvirksomhet og et systematisk arbeid for å sikre at folk kommer tilbake etter endt obligatorisk gruppe I-tjeneste ved universitetssykehusene. Det gjør våre utdanningsprogrammer til vår desidert viktigste rekrutteringsarena som skal sikre vårt behov for nødvendig kompetanse i framtida. Endrer vi på kvalitet og forutsigbarhet i utdanningen av legespesialister i Nordlandssykehuset vil det på sikt være ødeleggende for den rekrutteringen vi er så avhengige av.

Det bekymrer oss stort og det bør bekymre sykehusledelsen også.

Stig-Arild Stenersen, spesialist i anestesiologi og overlege AKUM, Nordlandssykehuset HF

Trond Olav Madsen, LIS og tillitsvalgt Ylf AKUM, Nordlandssykehuset HF

Trond Elden, overlege og tillitsvalgt Of AKUM, Nordlandssykehuset HF

Kronikken ble opprinnelig publisert i Dagens Medisin 21.oktober 2016.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.