Hver dag står 350 stoler tomme i Bodø kommune. Sykefraværet koster kommunen svimlende summer hvert år. Illustrasjonsfoto: Rune Nilsen

Hvert år koster sykefraværet Bodø kommune 100 millioner kroner

 – Sykefravær er en av de største arbeidsgiverutfordringene vi har, slår konstituert HR-sjef Stephan Skjelvan i Bodø kommune fast.

 Det må kunne kalles en underdrivelse:

* Sykefraværet i Bodø kommune, etter dens egne beregninger, er på omlag 8,6 prosent.
* 350 mennesker er borte fra arbeidsplassen hver eneste dag.
* Merkostnadene det påfører kommunen er svimlende:
Tall fra KS beregner tapet til rundt 100 millioner kroner.

 Stressende miljø

– For oss som arbeidsgiver får dette store konsekvenser. For det første er fraværsoppfølging krevende, særlig knyttet til de formalkravene NAV stiller. Så må lederen bruke tid på de som er borte, ikke på de som er på jobb. Grunnet stram økonomi er terskelen hevet for å hente inn vikarer, hvilket medfører et stressende arbeidsmiljø. Og tjenestetilbudet blir dårligere, selv om vi forsøker å unngå dette så langt det lar seg gjøre, sier Skjelvan.

– Men verst av alt: Fokuset på den operative hverdagen sluker så mye kapasitet, at evnen til å tenke og planlegge langsiktig drukner.

For mange oppgaver

Hvorfor er det blitt slik?
For det første er ikke situasjonen i Bodø kommune unik. På landsbasis ligger kommunen, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå, plassert "midt på tabellen".
Folk er rett og slett mye mer syk i kommunal sektor enn i det private næringsliv.

HR-sjef Skjelvan har følgende teori:

– Kommunesektoren har gjennom statlige reformer fått tilført flere og flere oppgaver, jevnt og trutt. Alle reformer er litt underfinansiert, for å drive frem effektivisering. Da får du stram økonomi og høyt tempo - og mange sliter med den manglende tilfredsstillelsen det er å dra hjem uten å få gjort arbeidet sitt godt nok. Når du kjenner på at det er ti ting som skulle vært gjort, som du ikke har tid til, da tærer det i lengden.

– En annen vanlig teori rundt sykefravær er denne: I en familie der én jobber i det private og én i det offentlige, er det ofte den som jobber offentlig som må bli hjemme når barna er syke.

Helse og omsorg

Hans teori støttes av at psykososiale årsaker til sykefravær er i ferd med å gå helt til topps - forbi muskel- og skjelettsykdommer, som i årevis har tronet øverst på statistikkene.

Hva mer kan vi slå fast?

Vel: Helse- og omsorgssektoren er verstingen hva gjelder sykefravær, også i Bodø kommune.
Her er det gjennomsnittlige fraværet 10,8 prosent. Over hver tiende arbeidsdag går tapt.

Saken fortsetter under bildet.

Linn Espolin Johnson er kommet seg tilbake etter langtidssykemelding. Hun mener stress var en fremtredende årsak til at hun møtte veggen. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Møtte veggen

Da Linn Espolin Johnson (32) kom seg til legen før jul i fjor, trodde hun at hun var dødssyk.

Siden 2014 har sykepleieren hatt fast jobb ved Sentrum sykehjem.

Da hun ble syk, hadde hun en lengre periode vært hundre prosent på jobb.

I tillegg hundre prosent mamma, kjæreste og datter.

– Det var en tøff periode, med en del utfordringer knyttet til utagerende beboere. I tillegg hadde jeg opplevd sykdom i nær familie. Samtidig fikk vi en vannlekkasje hjemme. Det var nok mange faktorer som spilte inn, sier hun.

Johnson snakker om snill pike-syndromet. At hun rett og slett møtte veggen.

– Jeg vet ikke helt hva diagnosen var, men jeg hadde i en lang periode tatt vare på alle andre enn meg selv. Både hjemme og på jobb. Plutselig en dag rant begeret over. Jeg våknet og kjente at jeg rett og slett ikke hadde mer å gi. Det var helt tomt.

Høyt fravær

Virksomhetsleder Ida Kristine Røg Tjeldberg har i alt rundt 130 ansatte ved sykehjemmet, fordelt på 80 årsverk.

Det er 60 brukere ved sykehjemmet, som alle har en demensdiagnose.

Sykefraværet? Et sted mellom 12 og 15 prosent.

– Det er ulike årsaker til at ansatte blir sykmeldte, men vi har flere som er i samme situasjon som Linn. Akkurat nå har vi flere langtidssykemeldte, sier Tjeldberg.

– Hvorfor er fraværet så høyt, tror du?

– Det kan ha noe å gjøre med at det er et kvinneyrke. Det handler gjerne om at man skal gi omsorg overalt. Kvinner får oftere dårlig samvittighet, og en følelse av at man ikke strekker til, tror hun.

– Det handler også om at man ikke er flink nok til å sette grenser, legger Johnson til.

Biologi

Statistikken samtykker:
Norske kvinner hadde i 2014 66 prosent mer sykefravær enn menn.
Årsaken? Derom strides de lærde.

– Det er flere tegn som tyder på at kjønnsforskjeller i helse eller reaksjoner på helseproblemer utvikles tidlig og før så vel familieetablering som starten på yrkeskarrieren, sier forsker Arne Mastekaasa i en artikkel publisert på Forskningsrådets nettsider.

Han har i 10 år har undersøkt blant annet sykefravær på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet.

- Dette tyder på at enten forskjeller i biologi eller i den tidlige sosialiseringen av gutter og jenter kan være viktige faktorer, legger han til.

Terra

Sykefravær er i det hele tatt et yndet objekt for forskning.

Og det er flere interessante funn.

For eksempel gikk sykefraværet betydelig ned i kommunene som ble rammet av Terra-skandalen.
Enkelte forskere mener at frykten for å miste jobben kan føre til mindre sykefravær, fordi arbeidstakerne gjør det de kan for å komme godt ut av en mulig nedbemanning.

 Tja

Men er egentlig kommunene så mye verre enn de private?

Tja, sier SINTEF-forsker Solveig Ose, som har forsket i en årrekke på problemstillinger rundt sykefraværet i Norge.

– Sykefraværet i mange av de kommunale tjenestene er på linje med det vi finner i statlig og privat sektor, sier hun.

– Det er særlig innen pleie- og omsorgstjenester og i barnehager sykefraværet er høyt. Delvis også i grunnskolen. Dette er tjenester der de ansatte daglig arbeider i tett kontakt med mennesker eller brukere. Det tror jeg er hovedårsaken til at de har høyere belastning enn ansatte i andre yrker, og dermed høyere sykefravær.

– I hvor stor grad skyldes fraværet psykososiale årsaker?

– Jeg finner stort sett at 25 til 40 prosent av sykefraværet skyldes forhold på arbeidsplassen. Dette må virksomhetene bli flinkere til å forebygge.

Ose legger til at også lederne ta sin del av skylden for høyt sykefravær.

– Dårlige ledere som ikke tar ansvar for sykefraværet de har, skylder lett på legene som de mener er for slepphendte med sykmeldinger. Gode ledere tar tak i sykefraværstilfellene de har, og forsøker å forstå hvorfor de oppstår for å kunne forebygge de i neste runde.

Heltid

I 2001 ble IA-avtalen - Inkluderende Arbeidsliv - iverksatt, blant annet for å forebygge og redusere sykefravær.

Målet for Bodø kommune var reduksjon i fraværet med 20 prosent.

Det har økt med 15 prosent i stedet.

– Da har vi egentlig to valg, sier HR-sjef Skjelvan.

– Å gi opp eller gå videre.

Han nevner en rekke tiltak som er satt i gang, som enklere tilgang til informasjon om sykefravær, bedre metodikk ved oppfølging av sykemeldte, ekstra fokus på enhetene i kommunen som har høyest fravær og et samarbeid med NAV og Stamina, sistnevnte som leverandør av bedriftshelsetjenester.
Men likevel er det én endring kommunen er i ferd med å gjøre, som Skjelvan tror blir helt avgjørende:

– Bare 45 prosent av våre 4000 ansatte er fast ansatt i 100 prosent stilling. Klarer man å gjøre noe med det, vil det skje noe med sykefraværet. Du har ikke samme engasjement og organisasjonsforpliktelse når man bare jobber litt. Vi må få vekk 12,5 prosent-stillingene, mener han.

Saken fortsetter under bildet.

Konstituert HR-sjef i Bodø kommune, Stephan Skjelvan, tror arbeidet med å gjøre større andel av kommunens stillinger til heltidsjobber vil få ned fraværet. Foto: Per-Inge Johnsen

Friska bror

Det er én ting til med sykefraværet i norsk, kommunal sektor.
Sykefraværet vårt er tre prosentpoeng høyere enn hos naboene i Sverige, til tross for relativt like kulturelle forhold.

Noe av forklaringen kan være at svenskene har en såkalt karensdag - den første dagen man melder seg syk tar man for egen regning.

Forskerne mener det er nettopp den sjenerøse sykepengeordningen som er årsaken til differansen:

– Få har vært i tvil om at det er lavere terskel for å bli sykmeldt i Norge sammenlignet andre land. Spørsmålet er hvorfor det er slik. Forskning tyder på at økonomiske virkemidler fungerer, sa Audun Gleinsvik, som ledet arbeidet med en rapport som sammenligner fraværet i Norge med andre land i 2014, på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet.

Tilbake

Linn Espolin Johnson er i dag tilbake i 80 prosent jobb.

Kanskje enda viktigere er det at hun har lært seg å sette grenser.

– Arbeidsplassen var tidlig på banen med tanke på at jeg skulle litt tilbake på jobb. I en lang periode gikk jeg i ti prosent stilling, uten dedikerte arbeidsoppgaver.

Hun skryter av samarbeidet både med arbeidsplassen, NAV, psykolog og fastlege.

Både hun og Tjeldberg understreker nødvendigheten av å bruke den tida man trenger. Det er liten vits i å komme tilbake før man er frisk.

– Vi har erfaring med at folk som opplever utbrenthet prøver seg litt for tidlig, og så faller tilbake. Da er det viktig å si at de er nødt til å gå gradene, sier Tjeldberg, som likevel synes det kan være utfordrende.

– Som arbeidsgiver er man både tålmodig og utålmodig. Vi ønsker jo å ha folk på jobb, og ved en enhet for demenspasienter blir det ekstra viktig med stabilt personale.

Riktig jobb

I prosessen har Johnson lagt om kostholdet og begynt å trene. Noe som har ført til bedre fysisk helse. Samtidig har hun jobbet mye med tankemønsteret. Målet er at hun skal bli snillere med seg selv enn andre.

– Jeg var med i NAV-prosjektet Raskere tilbake, noe som har vært veldig nyttig. Det har vært tøft til tider, men jeg har tatt imot all den hjelpen jeg kunne få. Det tar tid å endre på mønstre man har innarbeidet fra man var liten, sier hun.

– Har du noen ganger vurdert å bytte jobb?

– Tanken har streifet meg, om dette er det rette for meg. Men jeg vet at det å være sykepleier er riktig for meg, sier hun.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.