Christian Kristiansen velger side i Jaquesson mot Seltzer-debatten. Foto: Norsk Artistformidling/NRK

Je suis Trygdekontoret

MENING: – Kari Jaquesson går rett i strupen på alt som er smart, sexy, morsomt, smårampete, men ikke veldig, veldig sunt, mener Christian Kristiansen.

Tirsdag smalt den store ironibomba ned i det ganske lands gemene sofakroker. For oss i kommentariatet var det som å bivåne en elitistisk jumbojet smelle inn i moralismens og småborgerlighetens skyskrapere med et smell. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne. Vel nok hadde Trygdekontoret lagt ut åte, og vel hadde storfisken tatt det.

Men den slukte ikke bare agnet. Den tok faen skjære meg hele søkket, snøret, snella, stanga og hele småfiskarlaget. Det var nesten ikke til å tro. Å sette seg ned å kommentere dette ble nesten en tvangshandling. Det ville ha vært umulig å la være.

For hva var det som skjedde?
Jo, NRK-programmet, som er noe av det aller beste som har blitt sendt på norsk fjernsyn, hadde tidligere laget en liten pornosketsj som hadde satt sinnene i kok hos det mer hårsåre segmentet av kvinnekjønnet. Spesielt hos trimdronning, tjukkasmobber og i det siste også utenrikspolitisk analytiker av Syria-konflikten, med noen helt spesielle betrakninger i så henseende: Kari Jaquesson.

Talskvinnen for alt som er kjedelig, traust, middelmådig og sunt gikk rett i strupen på selve symbolet på alt som er smart, sexy, morsomt, smårampete, men ikke veldig, veldig sunt. Trygdekontoret responderte som de måtte. De lagde en pornosketsj til, denne gang med Kari Jaquesson i hovedrollen. Det var desverre ingen vei utenom. Pornogate var et faktum.

Trygdekontoret, med Thomas Seltzer i spissen, representerer noe helt eget i den norske mediefloraen. På den ene siden er det et litt fjasete tøyseprogram hvor man kan passiere over dette og hint i en cool, laidback tone. På den andre siden er det også et slags seriøst debattprogram hvor alvorlige temaer diskuteres av et panel som ikke så rent sjelden har peiling på hva de snakker om. Og de får også tid til å snakke litt lenger og mer dypsindig om temaer enn andre debattplattformer gir rom for.

Dette formatet er ikke for alle, og således fungerer det også litt som et herlig lite stykke ironipornografisk pusterom i en dønn seriøs og usexy medievirkelighet hvor aktørene fallbyr hverandre på jakt etter krenkelsekapital, som de kan handle sympatipoeng med i den offentlige menigsbørsen. Det er litt nerdenes hevn, hvor vi som innerst inne vet at vi er bittelitt bedre enn åndsproletariatet kan få kjenne litt på å være kongen på en slags haug full av koder som det ikke er enklere sjeler gitt å forstå.

Ironibombas ingredienser var mange, men det som er viktig er konteksten som denne lille "pornofilmen" ble presentert i; for denne ukas program var viet til diskusjonen om hvorvidt vi har henfalt til å bli en krenket nasjon, og trygdepanelet tenkte høyt og lenge om dette.

I denne konteksten var pornosketsjen dønn relevant, fordi den skulle illustrere noen mekanismer i den offentlige debatt. Disse poengene ble ikke bare illustrert. De ble stående å skinne på himmelen som fyrverkeriskrift. Og det var Kari Jaquesson selv som tente lunta, med ulike kvinnegrupper på slep.

Debatten som fulgte hadde også en anatomi som ikke lot seg dissekere så lett. For hva var det det egentlig det handla om? Kvinnebevegelsen hadde svaret. Det handlet om kvinners ytringsfrihet. Man mente at NRK hadde krenket denne.

Jaquessons svar på å få sin ytringsfrihet angrepet var, og her kommer glansmummeret: Å true med å politanmelde saken. Det er dette som er selve sukkertøyet. Man mente altså at kvinners ytringsfrihet begrenses av en karikatur med levende bilder. Og responsen var å gå til rettslige skritt for å få stanset slike ytringer. Tenk litt på det. Ta all den tiden du trenger... Bare la det synke inn. En ting er sikkert: Dersom dette er en debatt om ytringsfrihet, så går den ikke i Jaquessons og hennes hylekors favør. Snarere tvert i imot.

Den frenetiske blodtåka i etterkant, fulgte alle oppskrifter på moralsk indusert massehysteri. Og ordcocktailen som inneholdt perler som hevnporno og skjermvoldtekt hintet om at vi ikke nødvendigvis hadde å gjøre med fornuftens yppersteprestinner å gjøre.

Men denne sketsjen var klarert av NRKs jusavdeling. Det er mulig de ikke har trimmet like mye og drukket like mye tangsprellsmoothie som Jaquesson, men de har garantert lest mer jus. Og faktum er, uansett hva hun måtte mene; intet straffbart har forekommet. Tvert imot sier loven eksplisitt at produksjon av pornografi ikke innbefattes av sexkjøpsloven. Uansett var ikke dette sex. Men to nakne mennesker som agerte et slags samleie,  Men drit nå i jussen, for den er grei skuring. La oss komme oss tilbake til selve dronningen av vikarierende argumenter, dette med ytringsfrihet:

Hvem er det egentlig som prøver å begrense ytringsfiheten her? Er den samme logikken overførbar til karikaturstriden? For det er akkurat det det er snakk om. Sketsjen på trygdekontoret var akkurat det -en karikaturtegning. Riktignok med levende bilder, noe som gjør den mer virkningsfull, men med alle elementene vi kjenner igjen fra en klassisk aviskarikatur. Dette vitner om en kvinnekultur hvor kvinner i offentligheten er like hellige som en viss profet og ikke må krenkes. Og  gråtekonene til Jaquesson tapte denne runden. Så det smalt.

Je suis Trygdekontoret, Happy Tom og stay... Ja, du vet.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.