Mørketiden i Tromsø er blitt en permanent tilstand, skriver Rune Nilsen. Foto: Mark Ledingham/Tromsø kommune

Kan den siste som forlater Tromsø
slukke lyset?

 Tidligere ordfører Hermann Kristoffersen har ladet sitt retoriske automatvåpen med panserbrytende ammunisjon når han går fullstendig berserk i en iTromsø-kronikk.

– Sannheten er nemlig at Bodø er en gørrkjedelig by som folk i det lengste vegrer seg for å dra til.

Akutt stomannsgalskap

Kristoffersen blir også mektig irritert over at noen kan finne på å nevne Tromsø og Bodø i samme setning:

– Hvorfor sammenligne den internasjonale metropolen Tromsø med en småby sør for Henningsvær i Lofoten? Troms skal sammenlignes med byer som Berlin og København.

Var det noen som snakket om akutt stormannsgalskap? Men dette bare underbygger vissheten om at noe er alvorlig galt i ishavsbyen. Og vi ser det når man debatterer hvor mange regioner det skal være i Nord-Norge.

Med Skjalg Fjellheim og Nordlys i spissen har man slått fast at alt annet enn én felles region vil være en katastrofe for kommende generasjoner. Dette er å demontere Nord-Norge. Så får det heller fremstå som litt mystisk når landsdelen ble montert og av hvem.

Regional dødskamp

Faktum er at det finnes en meget god grunn til at Tromsø vil ha en storregion. For det er den eneste måten byen kan overleve på. Innbyggerne i Tromsø har ingen følelser for Senja, Brøstadbotn, Finnsnes eller Målselv. Sett fra utsiden består Troms fylke av Tromsø, bittelitt Harstad og så er det slutt.

Nordlys har argumentert med at en storregion bør ha Narvik som hovedstad. Ja, særlig! Som om noen tror at det er troverdig argument. Det ville i beste fall bli en forretningsadresse. Tromsø ville uansett forbeholdt seg retten til ha begge hendene på rattet. Bare tanken på at et samlet Nord-Norge skulle styres fra Narvik er jo mildt sagt ubegripelig.

Og nei, Bodø har aldri hatt noe ønske om å bli hovedstaden i Nord-Norge. Vi mener rett og slett at Nordland er stort nok. I motsetning til Troms, er Nordland utrolig robust. Vi har meget sterke regioner med Salten, Helgeland, Lofoten, Vesterålen og Ofoten. Alle disse regionene er solide merkenavn. Troms er ikke i nærheten av å ha et fylke som står like solid rustet for å møtet fremtiden.

 Det sanne ansiket

Hermann Kristoffersen har vært en av de mektigste politikerne i Nord-Norge i mange år. Nå fremstår han angstbitersk og bitter. Han frykter utviklingen. Han er redd for at toget går og at Tromsø blir stående igjen på perrongen.

Til alle de som har argumentert hardt for én region i nord, Hermann Kristoffersen har nå blottet Tromsøs sanne ansikt. Og det er ikke noe pent syn som avdekkes. Eller for å sitere Kristoffersen:

– Går du ut på byen i Bodø og legger inn et par halvlitere oftere enn en gang i uka (Ringnes nordlandspils) er du i fritt fall og har stygge alkoholproblemer. Det er fordi bodøfolk trives best hjemme. Og det er flott. Der kan de nemlig sitte og ergre seg over at ikke engang fotballaget deres var ”fremoverlent” nok til å beholde plassen sin i eliteserien.

 Permanent mørketid

Nå vet jeg ikke om Kristoffersen snakker ut fra egne pub-erfaringer, men hvis dette bare er i nærheten av å være Tromsøs oppfatning av Bodø, burde vi kanskje vurdere en ny Berlin-mur på Gratangsfjellet. For mørketiden i Tromsø – den har nå blitt en permanent tilstand. På absolutt alle måter.

Rune Nilsen er kreativ leder i Bodø Nu Respons.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.