Magic North-gründer Kirsten Marie Holmen fortalte litt om både opp- og nedturer i etableringen av selskapet. Foto: Mariell Tverrå Løkås

– Jeg veide 45 kilo, mistet hår og negler, og måtte pantsette mine foreldres hus

Veien var lang og bratt for gründeren, som nå eier og driver suksessen Magic North. Under Opplyst-konferansen fortalte hun litt om den bratte veien til topps. 

Blant annet om da hun skulle etablere isbar på den karibiske øya St. Thomas. 

– Som å være i steinalderen

Da hun kom, tenkte hun at dette var meant to be: 

– I likhet med Norge hadde St. Thomas vært under Danmark i samme periode. Selv adressen der jeg skulle ha kontor, Dronningens gate 51, var den samme som hjemme. 

Men så begynte problemene. 

– Jeg trodde jeg hadde gjort hjemmeleksa mi, men oppdaget at forretningsskikken hadde en helt annen etikk enn hjemme. 

Holmen fortalte blant annet at bare det å åpne en bankkonto tok månedsvis.

– Det var helt crazy. Da jeg endelig fikk den på plass, kom et bud med 150 sjekkhefter. Det var som å være i steinalderen.

– Skjønte jeg ville gå konkurs

Etter planen skulle hun bruke mellom tre og fem millioner kroner på etableringen. Til slutt hadde hun brukt 25 millioner. Da hun endelig fikk åpnet, kom det ingen. Cruiseselskapet hadde utelukket henne fra listen over attraksjoner den sesongen. 

– Til slutt var jeg bare 45 kilo. Jeg mista neglene, mista håret. Det var tøft å være der, helt alene. Jeg hadde ikke noe nettverk, og daglig skjedde det negative og uforutsette ting. 

Holmen forteller at hun begynte å miste motet. At hun våknet hver dag og lurte på hva slags jævelskap som skulle skje den dagen. 

Da hun fikk den negative beskjeden fra cruiseselskapet, tenkte hun:

– Herregud, jeg er konkurs. Jeg har regninger på 16.000 dollar i strøm, det samme i husleie. Trengte over 400.000 kroner i måneden. Jeg visste jeg ville være uten kunder i fem måneder. Det var helt jævlig, ingen ting jeg kunne gjøre. Jeg trengte egentlig fem millioner kroner for å holde driften gående. 

De vanskelige telefonene

Det var da hun måtte ta det hun beskriver som en forferdelig jævlig telefon hjem til foreldrene.

– De var pensjonister, men de hadde et hus. Jeg måtte be dem om å pantsette huset. Det var helt forferdelig.

Da hun kom hjem, hadde foreldrene snakket sammen.

– Vi vil se at du klarer å komme i mål, sa de. Vi vil gå siste etappe sammen med deg. Og pappa sa: Det verste som skjer, om du går konkurs, er at vi havner på gamlehjem.

Den andre vanskelige telefonen hun måtte ta, var til Stephen Fu. 

– Jeg visste at jeg ikke klarte å betale regningene til han. Han avbrøt meg: Jeg har kjent deg i over 20 år, ikke tenk på pengene. Du får ekstremt utvida kreditt. Det var det som gjorde at vi kom i mål. Selskapet i dag står ikke så støtt som jeg skulle ønska, men det går, sier hun.

 

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.