Ordfører Ida Maria Pinnerød presenterer samarbeidsavtalen mellom Bodøs styrende, politiske partier, i 2015. Foto: Preben Hunstad

Kunsten å begå
politisk selvmord

Å innføre eller øke eiendomsskatt i kommune-Norge er sannsynligvis den vanskeligste balanseline en lokalpolitiker kan begi seg ut på.

Dette kan umulig være noen overraskelse for samarbeidspartiene som overtok makten i Bodø høsten 2015. De startet med å vedta retaksering av samtlige boliger i kommunen, på toppen av en solid økning i eiendomsskattens promillesats.

Nøyaktig slik særlig Arbeiderpartiet hadde vært tydelige på i valgkampen. Folk visste hva de fikk med et politisk skifte, og rasjonelt sett er det mulig å forsvare en økning med tanke på mange år med en anstrengt kommuneøkonomi, betydelige (og delvis påtvungede) investeringer og et sterkt ønske om å bedre blant annet barnehage- og skolesektor og rusomsorg.

LES OGSÅ: Politikernes vedtak er negativt for Ny by - ny flyplass

Fjorårets eiendomsskatt ble heller ikke den store, politiske bomben. Sannsynligvis fordi folk visste hva som ventet. Promillesatsen ble økt, sjablongtaksten per kvadratmeter bolig ble marginalt høyere - og hver enkelt fikk en relativt lik prosentvis økning i skatten, slik en formoder at skatt bør fungere.

Noe støy ble det, men det kan ikke sammenlignes med den tilnærmede borgerkrigen årets utgave av eiendomsskatten har utløst.

Arbeiderpartiet har fått brorparten av skylden og fikk oppsiktsvekkende elendig oppslutning i en meningsmåling InFact utførte for Avisa Nordland i går. Ut fra det resultatet ville Høyre og FrP fått rent flertall i kommunestyret - en historisk måling i bodøsammenheng.

Posisjonen har sannelig seg selv å takke, for det er tvilsomt om det er mulig å utøve dårligere politisk håndverk når man først skal gjøre et så upopulært grep.

Vi kan begynne med selve vedtaket, høsten 2015: Der beslutter man å gi fra seg all reell mulighet til å påvirke eiendomsskattens effekt, ved å sette ut arbeidet med å vedta takster til en sakkyndig nemnd.

I går oppdaget et forfjamset bystyre realiteten. Det eneste de kan justere frem til neste budsjettforhandling, er promillesatsen - og den har strengt tatt ingenting med at unge, belånte par i nye leiligheter tar regningen for gamle, gjeldfrie menn i store eneboliger.

Hvorfor ikke bruke Skatteetatens formuesverdi for boliger, slik man for eksempel har gjort det i Bergen og Oslo? Ikke bare har man da et godt utprøvd verktøy for å finne korrekt markedsverdi.

Man hadde sluppet en retaksering, man hadde sluppet å behandle klagene på skatten (det ville skattemyndighetene måttet ta seg av) og man hadde enkelt kunnet justere det totale inntaket av eiendomsskatt ved å flikke på bunnfradrag og promillesats.

Jeg har til gode å høre en politiker argumentere mot denne metoden. Hvorfor? Vet de ikke om den? Har de ikke satt seg inn i saken, før de serverer Bodøs befolkning tidenes skatteregning?

Og det leder oss inn i neste fase av denne politiske farsen. For da eiendomsskatten dumpet ned i postkassene, var ordfører Ida Maria Pinnerød stukket til fjells på vinterferie, Arbeiderpartiets gruppeleder Morten Melå forsøkte å svinge slalom unna ubehagelige spørsmål ved å snakke i generelle termer om behovet for en eiendomsskatt, og Rødts varaordfører rykket ut og sa at man ikke hadde skjønt hvordan skatten ville slå ut. 

Hvor er proaktiviteten? Hvor er den klare lederen som sier at "nei, dette ble feil, vi skal ordne opp"? Hvor er, ikke minst, informasjonen om eiendomsskatten på forhånd?

Ingen av innbyggerne skjønte bæra da skatteseddelen dukket opp, naturlig nok, for grunnlaget er jo komplett uforståelig, og ikke en gang forsøkt forklart i forkant.

Hva skjer så, når ordføreren omsider inviterer formannskapet til en faglig orientering om hvordan skatten er beregnet?

Sakkyndig nemnd - som faktisk har satt takstene -  uteblir, kommunens fagfolk vil ikke gå inn i konkrete faktorer - og ordføreren stikker symptomatisk nok av igjen, denne gang for å sole seg i glansen av et prosjekt kommunen knapt har noe av æren for, nemlig satsingen på klippfisk-produksjon i Bodø.

Snakk om å vifte med rød klut foran oksen. Resultatet er et politisk skudd for baugen som skal bli fryktelig leit å komme unna uten forlis.

I hennes sted legger varaordfører Synne Bjørbæk seg så flat at det nesten er vondt å se på. Det har gått opp for henne hvilket politisk problem skatten er i ferd med å bli, for et parti som mer enn noe annet er opptatt av urettferdighet i samfunnet.

I går kveld kommer så Rødt med et nytt utspill: De vil endre både beregningsgrunnlaget for takseringen og bunnfradraget, til tross for at det ifølge rådmann og tidligere skattedirektør Rolf Kåre Jensen ikke er lovlig.

All ære til Bjørbæk og Rødt - som i det minste prøver å rydde opp - men toget gikk for halvannet år siden.

For: Nå kan ikke posisjonen gjøre noe av betydning med skatten. Den lever sitt eget, usosiale og urettferdige liv. De er prisgitt at den sakkyndige klagenemnda tar til en fornuft verken kommunens fagfolk eller sakkyndig nemnd har gjort før dem, og omgjør hele skattegrunnlaget. Det gjenstår å se, for det vil i så fall bety en betydelig og kostbar omtaksering.

Ikke at opposisjonen imponerer nevneverdig, heller. Med noen få, hederlige unntak har det handlet om å score billige, politiske poeng på andres tabber - og ikke minst om å angripe eiendomsskatten prinsipielt.

Det blir for dumt. Problemet er ikke å øke eiendomsskatten, selv om man definitivt kan diskutere hvorvidt Bodø bør ha Norges høyeste variant. Det var bred politisk enighet om at en økning var påkrevd.

Problemet er hvordan den er økt, og ikke minst hvordan man politisk har håndtert saken.

Dommen til nå er at dette er en stilstudie i kunsten å begå politisk selvmord. Ordfører Ida Maria Pinnerød og hennes allierte priser seg nok lykkelig over at det ikke er valg i høst. Det hadde vært tapt.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.