Hilde Wik og Børre Lekang har fått det til å fungere i alle år etter skilsmissen. For barnas skyld. Alle foto: Preben Hunstad

Ni år etter skilsmissen feirer Hilde og Børre fremdeles jul sammen

– Jeg husker at jeg satt i den stygge, grønne stolen, og Hilde kom hjem.

Utsikten er fantastisk fra eneboligen som hviler i bakken under Linken.

Her lever kjernefamilien: Børre, Hilde, Sofie, Isak og Tiril.

Helt til den regntunge septemberdagen i 2007.

Til slutt falt ordene: Det er slutt. Over. Jeg orker ikke mer.

Balansekunsten varte bare så lenge.

Til akkurat den septemberdagen.

I den stygge, grønne stolen.

– Det var vondt, sier han.

– Idyllen fra starten var borte. Da vi først brakte bruddet på bane, skjønte vi begge raskt at det var over, sier hun.

Kjernefamilien 

Børre Lekang hadde alltid visst av Hilde Wiik.

Hun var den kule jenta som kjørte moped i Rønvika.

Han er fire år eldre enn henne. Tretti når de møtes på byen og blir kjærester.

– Vi var på hils fra før. Han var en sånn kar det er veldig lett å falle for. Selvsikker, artig, sier Hilde.

De er enige om det meste når de først blir et par.

Begge har en drøm om kjernefamilien. Han er tidligere profilert glimtspiller, med cupgull fra 93 som høydepunktet i karrieren. Nå har han lagt fotballen på hylla. Jobber som hjelpepleier på NPS.

Hun er lærer på en barneskole i byen. Senere blir hun rektor på Løpsmark skole.

– Vi møttes nok på et tidspunkt der vi begge var klare for å starte familie.

Innen året var gått hadde de giftet seg. Hildes datter Sofie fikk først lillebroren Isak i 2000. Tiril fire år etter.

Huset i Rønvika ble et samlingspunkt for både familie og venner. Etterhvert tok han etterutdanning, ble psykiatrisk sykepleier.

Men kjærligheten tok slutt.

Skilsmisse 

I 2008 er det 10.200 ekteskap i Norge som blir oppløst ved skilsmisse. For Børre og Hilde er det smertefullt å bli enda et tall i statistikken.

– Det var et skikkelig nederlag, sier hun.

– Vi snakket om det allerede før vi ble foreldre: At vi begge skulle ha en like stor rolle i barnas liv om det skulle skjære seg. Det var helt grunnleggende, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Børre Lekang og Hilde Wiik forteller om mange tunge stunder like etter bruddet.

De bor sammen i nesten et år etter bruddet. De har det man kaller et sivilisert brudd, uten synlig dramatikk.

– Det er ikke sikkert vi hadde klart å ha et så avklart forhold om vi hadde såret hverandre, eller vært slemme, sier hun.

Det betyr ikke at det ikke gjorde vondt. Alle drømmer om framtiden raser sammen. Hva med huset, hva med hytta?

– Og sist, men ikke minst: Skal våre barn være skilsmissebarn?

En periode bor Børre i Sentrumsgården. Når rastløsheten og de tunge tankene blir for heftige, går han tur.

Ofte går turen til det gamle huset i Rønvika.

Der står han, utenfor vinduet, og ser inn.

På barna som leker.

Etter bruddet

Børre Lekang står alene igjen i huset med den vakre utsikten.

Hilde er borte. Det samme er de fleste møblene.

Malerkosten går rytmisk over veggene. Tankene vandrer; til barna som skulle vært der. Men det er Hildes uke.

I hennes nye hus er alle samlet. Også Børres foreldre, hans tanter og onkler.
De trår til for å hjelpe henne med innflyttingen.

– Akkurat da gjorde det min situasjon verre. Mange oppfattet at det var jeg som gjorde det slutt, derfor var det hun som fikk støtten. Det er fremdeles litt sårt å tenke på.

Når ungene er hos han, samler han dem i det ene, møblerte rommet i huset.

Der har han en tv og en sofa.

– Jeg hadde egentlig ikke trengt mer enn en campingvogn.

Etter bruddet får begge økonomiske problemer.

Han blir sykemeldt. Snakker ikke med noen.

Hun pusser opp hus, skifter jobb og har mange venner rundt seg som støtter opp.

Ungene først 

Likevel: Da bruddet ble en realitet tok Hilde og Børre en viktig avgjørelse.

Ungene skulle gå foran alt. De to skulle fortsette å ha kontakt, og de skulle bo i nærheten av hverandre. I starten fulgte de planen til det nær komiske.

Ferier. Bursdager. Turneringer.

Og så passet de på å ta kranglingen på telefonen, alltid når barna ikke kunne høre dem.

– Jeg er ikke i tvil om at det var den riktige måten å gjøre det på. I dag har vi trygge unger som er glad i begge foreldrene sine, sier Børre.

– Er dere supermennesker?

– Nei så absolutt ikke. Dette har ikke vært a piece of cake. Men alt har handlet om å holde tilbake, med tanke på ungene, og å skåne dem mest mulig.

Hvert år siden bruddet var et faktum, har de feiret både jul og nyttår sammen.

– Den første jula var helt jævlig. Vi hadde ikke noe lyst, sier Hilde.

Familiemøter 

Storesøster Sofie er forvirret og lei seg når hun kommer hjem fra skolen.

– Han er jo bare halvbroren din, sier klassekameratene.

Hun er sju år da Isak kommer til verden. Lillebror, som hele familien er så stolte av. Også Sofie.

– Jeg hadde aldri hørt begrepet halvbror før. I vår familie er vi søsken.

Hun var der fra før, da Børre kom inn i livet hennes. Hun har fått med seg hele seilasen.

I dag bor hun i Oslo, og er veldig klar over at hun er vokst opp i en helt spesiell familie.

– Da jeg var yngre, så jeg faktisk aldri for meg at jeg skulle være kjæreste med faren til barna mine. Jeg var jo ikke vant til det, sier Sofie.

– Men jeg hadde det likevel utrolig bra, legger hun til.

Hun husker at alle ble inkludert i familiemøtene. De handlet ofte om situasjoner knyttet til oppdragelsen av Sofie.
Det forandret seg ikke med bruddet.

– Andre barn i samme situasjon kunne lyve til den ene forelderen om hva de gjorde hos den andre. Hos oss var det ikke sånn. Hjemme snakket de om alt.

Også da skilsmissen var et faktum.

– Selv om Børre er stefaren min, så visste jeg allerede da at han kom til å fortsette å være en del av livet mitt, alltid, sier Sofie.

Vanskelige følelser 

Isak er åtte år da foreldrene skilles.

Naturlig nok forstår han ikke helt hva som skjer. Adferden hans endres. En periode viser han helt nye sider av seg selv.

Isak, den stille av søsknene og den som alltid vil at alle andre skal ha det bra.

– Det ble et lite sjokk for oss, siden han alltid hadde vært så rolig, sier Hilde.

– Samtidig hjalp det at vi var to rundt opplevelsen. Det gjorde at vi var mer sammen som familie, trøstet hverandre og fant på ting sammen, sier Børre.

Selv husker ikke Isak episoden.

Men:

– Jeg har alltid følt en dårlig samvittighet for den ene som vi ikke var sammen med. Jeg syntes synd i de, og ville ikke at de skulle være alene. Sånn har det vært helt fram til de begge fikk seg nye kjærester egentlig, sier Isak.

Mens Tiril nå har bestemt seg for å være mer hos mamma, skal Isak fortsette å bo halvparten av tiden hos hver av foreldrene.

– Jeg husker egentlig ikke så mye fra den tiden de ble skilt. Men vet at jeg syntes det var både spennende og rart og trist.

Lojalitet

Professor emeritus Willy-Tore Mørch har undervist og forsket på barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Tromsø i 22 år. Han forteller at Isaks reaksjon er helt vanlig: Barn er ofte veldig lojale til begge foreldrene sine.

– Det som er viktig å huske, er at det ikke er barna som er ansvarlige for at foreldrene skal ha det bra, sier han.

Han sier det er én helt grunnleggende faktor som må være på plass hvis man skal lykkes på den måten denne familien har gjort:

– Man må være helt sikre på at forholdet er så godt at det ikke oppstår konflikter. Spesielt i julen, på en kveld som egentlig skal være preget av fred og ro.

Gjennom jobben har han sett det meste. Gjerne i kombinasjon med alkohol. Når følelsene flommer over, og sinne og bitterhet overtar.

– Det vet jeg både fra erfaring og fra forskningen: Dette kan gjerne gå bra, men man vet jo også at det kan gå fryktelig galt. Man er i en veldig sårbar situasjon, og det skal lite til før det eksploderer.

Helseutfordring  

Daglig oppsøker barn og unge helsesøster på skolen for å snakke om hvor vanskelig og belastende det er å leve med foreldre som er i konflikt.

– Jeg tenker faktisk at dette er en av de største helseutfordringene vi har i dag.  Barn blir utrygge når foreldrene ikke samarbeider, sier leder for helsesøstertjenesten i Bodø kommune, Marit Lund Hansen.

Hun kjenner godt til Hilde og Børre, og jobben de har lagt ned for å ta hensyn til barna i kjølvannet av bruddet.

– De har rett og slett vært voksne, ansvarlige foreldre som har lagt sine egne følelser til side for å legge til rette for at barna skulle ha det bra, sier hun.

Hun har mange tips til andre som står i samme situasjon; blant annet å ikke snakke stygt om hverandre foran barna, forsikre dem at det ikke er deres skyld at de voksne ikke er sammen lenger, skape gode opplevelser sammen og aldri å bruke barna som budbringere.

– Det er viktig å snakke med barna før man tar avgjørelser, og at man unngår å gi dem skyldfølelse, sier hun.

Nye familieforhold 

Denne julen skal gjengen samles i det nye huset til Hilde og Bent-Ove Jamtli; kjæresten hennes gjennom de tre siste årene.

Mens Børre bor i nummer seks, flytter paret inn i nummer to i samme gata.

– Isak har snakket om å flytte inn i nabolaget når han blir voksen han også.

(Artikkelen Fortsetter under bildet.)

Bent-Ove Jamtli og Hilde Wiik flytter inn i hennes gamle nabolag til jul.

Bent-Ove har selv fire barn med to ulike mødre.

De er 31 og 29, og 16 og 19.

– De to yngste har vært halve tiden hos meg, siden det ble slutt mellom meg og moren deres. Før jeg møtte Hilde, feira jeg alltid jul sammen med eksen min, hennes nye mann og både våre og deres barn, sier han.

Julaften har alle fire barna først kommet til pappa på brunch. Deretter har julemiddagen blitt fortært og gavene åpnet hos familien til de to yngste barna, før kvelden er blitt avsluttet med kaffe hos de to eldste.

– Etter at Hilde og jeg ble et par, har vi videreført brunchen. Men julemiddagen har jeg hatt sammen med Hilde og Børre.

– Og alt dette har gått greit?

– Ja, det er egentlig ingen ting som har vært problematisk. Jeg har blitt tatt godt imot i hennes storfamilie, og hun er blitt tatt godt imot i min. Både hos den første og den andre eksen, sier han lattermildt.

Når det kommer til jul og julefeiring, skal barna slippe å bekymre seg over at noen sitter alene, mener han.

– Ungene skal slippe å få en dobbel dårlig følelse. Der er man nødt til å sette seg selv til side, sier Bent-Ove.

Samles med alle eksene 

– Kjæresten min synes det er litt rart når vi sitter og tar et glass vin hos Børre med hans nye kjæreste, og mammas nye samboer, sier Sofie.

Fester med alle eksene og deres nye partnere er blitt det vanlige i denne familien. Gjengen blir bare større og større.

– Det er ingen selvfølge at Bent-Ove skulle tolerere at vi lever som dette. Hvis han ikke hadde gjort det, ville det vært veldig utfordrende, sier Hilde.

Både hun og Børre er klare på at hensynet til barna alltid har veid tyngst. Også når det kom til å inngå nye relasjoner.

Samtidig er de gamle relasjonene blitt så gode at de fremdeles varer.

 – Svigermora mi har to sønner, og dermed to svigerdøtre. Nå har Børre fått seg kjæreste, så da har hun tre svigerdøtre – for hun gir jo ikke opp meg. Nå har hun også adoptert Bent-Ove som svigersønn, sier Hilde og ler.

Legger til at svigermor er blitt mer som en venninne å regne.  

I starten av det nye forholdet var også Børre flink til å invitere og inkludere.

– Det ble nesten litt sånn at mamma lurte på om ikke hun og Bent-Ove skulle få gjøre noen ting på egenhånd, sier datteren Sofie og ler.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

En virkelig storfamilie. Fra venstre Aslaug Lekang, Hilde Wiik og Bemt-Ove Jamtli. Deretter barna Isak, Tiril, Dennis. Til høyre Børre Lekang, Silje Christoffersen og Kjell og Randi Wiik.

Lyckliga gatan

Aslaug, moren til Børre, og Kjell og Randi, som er foreldrene til Hilde, bor også like i nærheten.

Når de inviterer til både middag og fest, er det en selvfølge at alle er invitert.

Det siste året har Børre vært kjæreste med Silje Christoffersen.

Hun har sønnen Dennis (9), og de to er leieboere i huset hans.

I Lyckliga gatan.

– Hun er også innlemmet i storfamilien. Jeg tror det er Hilde som har ungene i år, så da blir det julefeiring der. Da er det selvsagt helt naturlig at Silje og Dennis blir med dit, sier han. 

– Det er litt spesielt. Jeg har aldri vært borti en familie der man har så godt forhold til hverandre som her, sier Silje.

Julemiddag 

Når snøen legger seg som et teppe rundt husene i Rønvika, og julematen snart er klar, benker den utvidete storfamilien seg rundt bordet.

Denne julen hos Hilde og Bent-Ove, i det nyoppussete huset deres.

Utsikten deres er faktisk enda litt bedre enn i huset Hilde og Børre pleide å dele. Nå bor hun et lite hakk lenger opp i gata.

– I begynnelsen gjorde vi dette utelukkende av hensyn til barna. Men nå koker det vel egentlig ned til at vi er en gjeng folk som er blitt glade i hverandre, og liker å være sammen, sier Hilde Wiik.

– Det er helt sant, legger Børre Lekang til.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Børre er nå blitt kjæreste med Silje, som også er innlemmet i storfamilien.

– Selv om skilsmissen var tung, og det at barna er skilsmissebarn ikke føles riktig, så har vi gjort det vi kunne for å løse det best mulig.

Mange år etter skilsmissen er familien større enn noen gang. Stadig kommer nye til.

– Det er ikke noen ideell situasjon. Men når man blir nødt til å gå fra hverandre, har det vært viktig for oss å gjøre det beste ut av det, sier Hilde.

– I tillegg har alle de nye menneskene som er kommet inn i familien blitt en berikelse, sier Børre og smiler i retning Bent-Ove.

 

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.