Tinder er underholdende nok, men er kanskje ikke stedet for å finne livspartneren. Foto; Mariell Tverrå Løkås

Han virket så hyggelig. Helt til han sendte meg bilde av stå***** sin.

Hva gjør man når man er ny i byen, singel og venneløs? 

En dårlig kollega kom med svaret. Vi må få deg på Tinder, kvinne.

Dette var for halvannet år siden. Jeg skal ikke påstå at livet mitt siden den gang har vært like spennende som Cupido-novellene jeg sneik meg til å lese i førpuberteten. 

Men det har åpnet seg en verden jeg ikke ante eksisterte. 

Ganske normal og kjekk

Han er fast i blikket på profilbildet. Ser rett i kamera med et skeivt lite smil. På et annet har han tatt bilde av tærne sine på stranda. På et står han på et fjell. Et der han skåler med en ølboks mot kamera. 

Han ser ganske normal og kjekk ut. 

Jeg sveiper til høyre. 

Samme kveld. Vi er ferdig med de første, innledende meldingene. De som skal få hverandre på kroken. Der man er passe pågående, passe morsom, passe interessert. 

Vi blir Facebookvenner og flytter chatten til Messenger. Der fortsetter flørten. Helt til et bilde av hans erigerte penis fyller hele synsfeltet mitt. 

Hva faen. Hvorfor gjør menn dette?

Ok, se for deg dette: Du står ved bardisken, stemninga er løssluppen og hyggelig, dere flørter, ler. Du har kanskje akkurat fortalt en anekdote eller en liten hemmelighet om deg selv. Så, litt sånn ut av det blå,  knepper han opp buksa, drar ut pikken og kjører en liten helikoptertur. 

Å få et penisbilde på snap eller i messenger har omtrent den samme virkningen. 

Desinfisere telefonen

Ifølge sexolog Kristin Spitznogle handler det blant annet om at de gjerne vil ha det samme i retur. Fordi menn synes det er deilig å se på kvinner, tror de at vi synes det samme. 

Bare for å slå det fast med én gang: Det funker ikke på den måten. Ikke for meg i alle fall. 

Men nå skal det sies at som Tinder-novise har jeg blitt frista til selv å gjøre visse uanstendigheter. Loggen min har noen ganger vært så skitten at jeg har vært tilbøyelig til å desinfisere telefonen og henge den ut til tørk.

Alle er jo der

I begynnelsen trodde jeg Tinder var litt sånn shady, noe man ikke snakket så mye om og ihvertfall ikke innrømmet at man holdt på med. Det var før jeg forsto at "alle" er der.

På en bytur med en liten jentegjeng fant jeg også fort ut hvor ekstrem liten by Bodø er. To av oss hadde vært på Tinder-date med en fyr vi så den kvelden. 

Da jeg kom hjem, logga jeg av og sletta hele greia.  

Men så logga jeg meg på igjen. Vi lever jo det øvrige livet vårt på nett. Hvorfor skulle vi ikke også date, eventuelt finne livspartneren vår der? 

Rett fra nett til RL 

Jeg har ikke gjort noen store undersøkelser på det, selv om Tinder-eksperimenteringa etter hvert fikk preg at å være et forskningsprosjekt for min del. Altså, det er ikke alle som ber deg sende bilde av puppene eller underlivet ditt, eller mer enn gjerne – og helst uoppfordra – sender bilde av ståkuken sin. 

Som i samfunnet for øvrig er det jo et tverrsnitt av folk også der.

Og mannlige kompiser som har gjort sine egne undersøkelser, sier at vi damer ikke er det spøtt bedre. Det kan godt hende; men for min del sitter det ganske langt inne å spre beina for å ta et bilde av Lille My, for deretter å sende det til noen jeg ikke har møtt. 

Problemet med en generasjon som oppdager hverandre og blir kjent med hverandre på nett, er at man tror oppførselen der direkte kan overføres til det virkelige livet. 

Det er ikke sånn det fungerer. 

Men på nett forvandles selv helt normale, anstendige folk til skruppelløse, slibrige sexmonstre. 

Nå er jeg logga av for godt. Mobilen henger til tørk, og jeg har vendt tilbake til det virkelige liv. 

Tror jeg da. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.