Illustrasjonsfoto: Overdose.am

Ølet tålte lang reisevei uten å bli dårlig. Derfor er det blitt en norsk favoritt

Av Kristoffer Seivåg
08.01.2017 18:48 - OPPDATERT 08.01.2017 18:49

Bokkøl, bokøl, bockøl; denne kjære øltypen har mange navn.

I tillegg har den en lang historie som strekker seg tilbake til 1200-tallet hvor øltypen skal ha oppstått i byen Einbeck i Tyskland. Under Hansatiden var Einbeck en av Tysklands fremste ølbyer, og byens øl ble en svært populær eksportvare da det viste seg at det var robust nok til tåle lengre reiseavstander uten å bli dårlig.

Dette er nok også grunnen til at bokkølet som øltype har fått en spesiell plass i Norge blant mange andre tyske øltyper. De aller fleste norske bryggerier hadde tidligere et bokkøl i sitt sortiment, men i dag er utvalget av bokkøl i Norge mer begrenset.

Opprinnelsen til øltypens navn er noe omdiskutert, men skal være utledet av bynavnet. I den senere tid har øltypen ofte blitt symbolisert med en geitebukk på flaskeetiketten. Bokkøl er i dag et lagerøl, altså undergjæret. Før man ble kjent med denne gjæringsteknikken på begynnelsen av 1800-tallet var nok øltypen en ale (overgjæret).

Dagens bokkøl er svært maltpreget og søtlig, og humlepreget glimrer med sitt fravær foruten å balansere maltsødmen med bitterhet. På mange måter er bokkøl en sterkere variant av det som er kjent som bayerøl her til lands.

Bokkølet finnes i flere typer, og på 1600-tallet brygget munker i Bayern et ekstra sterkt øl som skulle være nærende i fastetiden. Ølet besto av mer malt og var en kraftigere versjon av bokkølet, og ble kalt doppelbock. Denne øltypen er like aktuell i dag og preges av tørket frukt og i noen tilfeller røstet malt.

En noe mindre kjent variant er det som kalles helles bock eller maibock da det tradisjonelt er brygget til vårhalvåret i Tyskland. Dette er et lyst lagerøl med mer kornaktig maltpreg og lite humlepreg. I tillegg finnes det en mørk og enda kraftigere variant kalt eisbock. Denne øltypen skal ha oppstått da en stakkars glemsk læregutt ved et bryggeri i Kulmbach i Bayern glemte et fat med øl i snøen. Deler av vannet i ølet hadde fryst til is, og den resterende væsken ble tatt vare på som da var et sterkere øl. 

Balder Stabokk

Bryggeriet Balder fra Sogn har lagt sin elsk på lagerøl, og brygger et balansert og fint bokkøl av den klassiske typen. Med sin dype mahognifarge preges den maltrike aromaen av tørket frukt, nøtter og litt sjokolade. Smaken er søtlig, men balansert med mer tørket frukt og et noe uvanlig gressaktig humlepreg i bakgrunnen. Bitterheten er likevel på et lavt nivå, og munnfølelsen er myk og fyldig som følge av lav karbonering.

Flensburger Winterbock

I motsetning av hva navnet kan indikere er dette en lys bokkøl med en farge av rav. Aromaen preges av lyse malttyper med mais, karamell, vørter, tørt gress og lær. Smaken er søtlig og ikke ulik tonene i aromaen, men med mer gress og tørt høy. Lite bitterhet og munnfølelsen er glatt og behagelig. Dette er en av få lyse bokkøl tilgjengelig i Norge, og en søt og velbalansert utgave av øltypen.

Weihenstephaner Korbinian

En velkjent og solid doppelbock fra en av verdens eldste bryggeri. Den har en dyp rødbrun farge med et kremet og lys brunt skumhode. Aromaen er søtlig og maltrik med preg av valnøtter, lær, karamell, sjokolade, tørket frukt og kaffebønner i avslutningen. Smaken følger opp med mye av det samme fra aromaen med innslag av trevirke og fudge. Et fyldig øl med lav bitterhet, og i tillegg søt hvor malten får fritt spillerom.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.