– Jeg har vært heldig, sier Roy Antonsen etter hjerneslaget. Alle foto: Rune Nilsen

Roy har hjulpet tusenvis av pasienter – så rammet hjerneslag ham selv

– Ja, her sitter jeg, sier Roy Antonsen og ser rundt i rommet på Bodø rehab. Han har nettopp fullført en av dagens mange treningsøkter. Opp og ned trappa. Syv etasjer. Livet er snudd opp ned for den profilerte terapeuten som til daglig var å finne ved sin Klinikk1 i Radisson-hotellet.

Det er to uker siden hjerneslaget rammet.

– Jeg skulle stå opp på natta for å gå på toalettet. Så mistet jeg helt kontroll over kroppen. Jeg ramlet. Det slo meg jo at det kunne være et hjerneslag, så jeg utførte testen: Løftet hendene over hodet, smilte og pratet. Så tok jeg ibux og paracet, fikk kavet meg tilbake til senga og sovnet, sier Roy – og tilføyer:
– Ikke å anbefale!

Saken fortsetter under bildet.
– Jeg blir tankefull, sier Roy Antonsen fra rommet på Bodø rehab.


Da han forsøkte å stå opp på morgenen, ramlet han på nytt.
– Det var surrealistisk. Direkte ekkelt å kjenne at kroppen ikke lystret, jeg hadde null kontroll. Dette skjer ikke meg, tenkte jeg.
Han ringte etter hjelp, først fra kollega Tommy Wisth. Deretter ambulanse og rett til akuttmottaket på Nordlandssykehuset.
– Der ble jeg effektivt og godt tatt imot, og det ble raskt konstatert hjerneblødning. Jeg fikk medisin mot blodtrykket, som var ganske høyt, og annen behandling.
Tre dager senere var Roy Antonsen på plass på Bodø rehab på Stadiontunet – og der er han fortsatt.

Legene har fortalt ham at han var heldig.
Han sliter med å få til gå-bevegelsen, med å bruke hoftene og armene.
Men alt dette kan trenes opp. Det er godt håp om at han skal bli helt god igjen.
– Ja, jeg har vært heldig. Og Bodø rehab er en kjempegod plass å være. Her er det fysio- og ergoterapeuter som holder høyt nivå. Selv har jeg en bakgrunn som gjør at jeg forstår hva og hvor de vil med meg.

Saken fortsetter under bildet.
Roy Antonsen er full av godord over kompetansen til staben på Bodø rehab, her ved avdelingsleder Berit Nordgård Pedersen.

Han kikker ut av vinduet.
– Man blir tankefull. Det er et liv man har bygd opp. Med pasienter, med kolleger, med ansvar for en klinikk. Så skjer dette. Hvordan skal det gå? Det er de verste tankene. Jeg vil være til stede for pasientene mine – og familien, sier Roy, som har fire barn i alderen 16 til 28 år.

Han har et mål om å være tilbake på klinikken om tre måneders tid – i en eller annen form.
– Jeg må selvfølgelig ta tiden til hjelp – og trene masse. Men det er det som er målet. Jobben og pasientene betyr veldig mye for meg, sier han.

Og understreker til sist:
– Ikke gjør som jeg gjorde! Med så alvorlige symptomer, skulle jeg ringt 113 med en gang, ikke gått og lagt meg igjen. Selv om jeg klarte testen for hjerneslag, skulle jeg fått kvalitativ hjelp med det samme. Men jeg har nok ikke blitt ytterligere rammet av mitt feilgrep. Som sagt; jeg er heldig.

LES OGSÅ: Roy hater å bli kalt Bodøs Snåsamann

 

 

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.