Bodøs innbyggere har fått en økning i eiendomsskatten - men hvem som betaler mesteparten av regningen fremstår tilfeldig. Foto: Preben Hunstad

Skattelotteriet

Ingen behøver å bli overrasket over at eiendomsskatten stiger i Bodø kommune. 

Likevel reagerer byens innbyggere med raseri når regningene nå er i ferd med å dumpe ned i postkassene.

Og det er neimen ikke rart.

For her er tilsynelatende ingen logikk, ingen forutsigbarhet i hvem som skal betale hva.

Jeg har snakket med veldig mange huseiere de siste dagene. Noen har fått mer enn dobling av eiendomsskatten. Andre har fått uendret eller til og med mindre enn i fjor. Det er vanskelig å forstå hvor utslagene kommer fra; her er eneboliger, rekkehus og leiligheter som blir verdivurdert vilt forskjellig, i samme nabolag. 

Med andre ord: Kanskje tar du regninga naboen slipper. 

Slikt blir det bråk av.

Men før det frådende raseriet øses over den sittende, politiske posisjon, med Arbeiderpartiet i spissen, er det verdt å se nærmere på mekanismene som råder.

For det første: De gikk til valg på økt eiendomsskatt. Og som verktøy for å kunne investere i bedre skoler, flere lærere og flere barnehageplasser, slik de har lovet (og delvis gjort), er det på mange måter rene ord for pengene. 

Den sittende posisjon sikret seg velgernes gunst, og velgerne var fullstendig klar over hva det medførte. Det var Arbeiderpartiet ærlige om i valgkampen, et ideologisk valg jeg tidligere har forsvart i våre spalter.

Så får det være at timingen blir noe umusikalsk, når Bodø kommune går med 90 millioner kroner i pluss, like før skatteregningen sendes ut. 

Men problemet, og det som gjør at folk reagerer nå, bør ikke først og fremst handle om politikere.

Det er metoden som benyttes som skaper denne skattebingoen, og som er riv, ruskende gal. For alle boligene i Bodø kommune er nemlig retaksert.

Deretter trekkes bunnfradraget på 300.000 kroner fra, verdien korrigeres etter hvilket område man bor i, såkalt ytre og indre faktor, og man betaler så 4,9 promille av summen man sitter igjen med. 

Problemet er åpenbart: Ei rønne på 200 kvadratmeter, med forferdelig standard, kan medføre en kraftig økning i eiendomsskatten  - mens et rekkehus på 100 kvadratmeter like godt kan medføre redusert skatt fra i fjor.

Det er ikke rettferdig. Ikke er det solidarisk heller. Da får vi historiene om alenemammaen med tre barn som plutselig får 10.000 kroner mer å betale i året. 

Arbeiderpartiets gruppeleder Morten Melå sier til Avisa Nordland at man skal se på mulighetene for å øke bunnfradraget eller endre promillen når tertialrapporten kommer i mai, og det fremgår hvor mye man har hentet inn i eiendomsskatt i år.

Det vil neppe løse problemet. For per nå er eiendomsskatten blitt tilfeldighetenes spill. 

 

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.