Slik er Anna Karoline – Norsk jektefartsmuseum plassert i landskapet i Bodøsjøen. Illustrasjon: Rintala Eggertsson Architects

Slik blir det nye jektefartsmuseet

I dag legges anbudet ut, og oppfordringen fra styreleder Geir Ketil Hansen i Nordlandsmuseet er klar: 

– Vi har forventninger til byggebransjen. Nå må de melde seg på. Dette er et bygg som vil ha stor betydning ikke bare for Bodø, men for hele landsdelen, sier han. 

Hansen mener timingen for det forrige anbudet var uheldig. 

– Vi traff markedet dårlig. Nå regner vi med at konkurransen blir større. 

Ny runde 

I forrige runde var det bare en aktør som meldte sin interesse.

Les mer: Nesten ingen vil bygge praktmuseum til 100 millioner.

Dermed ble anbudet for høyt i forhold til budsjettrammen på 101 millioner kroner.

Selve bygget skal koste rundt 85 millioner kroner, mens resten av pengene skal brukes på utstillingene og restaureringen av selve stjerna i prosjektet: Jekta Anna Karoline, som ble bygd i 1876 og kjøpt inn av Nordlandsmuseet i 1954 for å brukes til museumsformål.

Fristen for å levere anbud er nå satt til 7. juni. Deretter anslår direktør i Nordlandsmuseet Morten Steffensen at det vil ta rundt en måned før kontrakten underskrives. Byggestart er planlagt til høsten, og målet er at museet skal være klart til åpning i april 2019. 

– Da blir det storslått åpning med både fest og fag. Det blir en stor begivenhet for hele Nord-Norge, slår direktøren fast. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Fra venstre direktør Morten Steffensen, styreleder Geir Ketil Hansen og avdelingsleder Erika Søfting i Nordlandsmuseet, og arkitekt Dagur Eggertsson i Rintala Eggertsson Architects presenterte i dag planene for det nye jektefartsmuseet. I morgen lyses anbudskonkurransen ut på nytt. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Inn i landskapet 

I det første utkastet som ble tegnet, var de tre museumsbyggene plassert hver for seg. Nå er hele bygget slått sammen.

– Vi har klart å stramme opp uten at vi har mistet viktige funksjoner. Det har vært en nyttig runde for oss, sier Steffensen. 

Bygget består av tre deler som er føyet sammen, et service- og formidlingsbygg, en stor jektehall og en utstillings- og aktivitetshall. Formidlingen av jektefartens historie vil være sentralt i alle deler av bygningsmassen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Bygget består av tre deler som er føyet sammen, et service- og formidlingsbygg, en stor jektehall og en utstillings- og aktivitetshall. Illustrasjon: Rintala Eggertsson Architects

Rintala Eggertsson Architects har fulgt prosessen hele veien, og arkitekt Dagur Eggertsson forteller at det særlig er lagt vekt på å bygge museet tettere inn i landskapet. 

– Vi har komprimert bygget, og forsterket tilknytningen til det omliggende landskapet – både fjernt og nært. Taket er senket tettere ned mot terrenget og naturen, sier han. 

– Men det er likevel et bygg som kommer til å ruve godt; på det høyeste er det nok rundt 20 meter høyt, legger Steffensen til. 

De tre byggene skal gi følelsen av tre båter som ligger ved siden av hverandre. 

– Bygget er blitt mer effektivt og helhetlig, med masse rom og lys, sier Eggertsson. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Museet skal ha masse rom og lys. Illustrasjon: Rintala Eggertsson Architects

Oppgraderer uteområdet

Samtidig skal strandsonen i området fremdeles være et friluftsområde, som museet mener vil bli enda mer attraktivt med de nye fasilitetene knyttet til museet.

– Vi skal bygge et eget miljø på odden ved museet, og flytter et naust og flere rorbuer dit. I tillegg skal det bygges et nytt naust. Det skal også gjøres en større jobb med å oppjustere ankomsten til området, både vei og parkering, sier Steffensen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Bygget ligger ut mot strandsonen. Illustrasjon: Rintala Eggertsson Architects 

Sammen med avdelingsleder Erika Søfting gleder han seg stort til å ta det nye museet i bruk. 

– En vesentlig endring i disse planene, er at alle publikumsarealene er på grunnplan. Det gjør det veldig enkelt både for publikum og oss, og museet vil få en gjennomgående universell utforming, sier Søfting. 

FAKTA Anna Karoline – Norsk jektefartsmuseum

Museet vil ha en fast utstilling, hvor jekta Anna Karoline er hovedattraksjon.

I tillegg vil det være midlertidige, tematiske utstillinger og aktivitetsbaserte formidlingstilbud. Museet vil ha kafé, museumsbutikk og en stor konferansesal med kapasitet til 180 personer.

Jektefartsmuseet vil ha hele friluftsområdet som formidlingsarena, og i tillegg til i museumsbygningene, vil det også være utstillinger og formidling i flere av bygningene på området, i flere naust, i rorbu og i Nordlandshus.

Det vil også legges til rette for konserter og arrangementer i friluft, også i samarbeid med andre aktører.

Sentralt i forprosjektet med å skape selve innholdet er det danske firmaet Kvorning Design og Kommunikation. 

To av byggene er trukket tilbake fra strandsonen, mens selve Jektehuset blir liggende der det opprinnelig var plassert. Illustrasjon: Rintala Eggertsson Architects

Levende og dynamisk 

Erika Søfting har store planer om å skape et levende, dynamisk museum, som ikke bare skuer bak i historien men også skal sette jektefarten inn i dagens kontekst. 

– Anna Karoline er selve stjerna. Etter hvert skal hun få ny rigg og nytt seil, og kommer til å bli praktfull. Men det er også mange andre muligheter i bygget. Blant annet en aktivitetshall som skal være dynamisk og der vi kan fornye oss fort, og en konferansesal med plass til 180 mennesker. Når publikum kommer inn, skal de rett og slett bli sugd inn i opplevelsen. Vi har også planer om å kunne samarbeide med det øvrige kulturlivet i byen, sier hun. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Det nye museet skal bygges rundt jekta Anna Karoline, som nå restaureres ved Hardanger fartøyvernsenter. Illustrasjon: Rintala Eggertsson Architects

I tillegg til Anna Karoline jobbes det med å få på plass en jektesamling til museet. 

– Vi skal ta utgangspunkt i jektefarten, både i tid og opplevelser. Men vi skal være et museum basert på aktivitet, og på sanselighet. Her skal man kunne lukte på både tørrfisk og tran, sier hun. 

Seks nye arbeidsplasser

Jektefartsmuseet vil bli det nye hovedanlegget til Nordlandsmuseet i Bodø. I andre etasje vil det være et kontorlandskap med plass til administrasjonen. 

– Vi ser for oss at vi vil bemanne museet med rundt seks ekstra stillinger ut over det vi har i dag, sier Morten Steffensen. 

Og legger til: 

– Men det er samtidig rom for at vi kan utvide ytterligere om det skulle bli behov for det. 

FAKTA 75 års jobbing for å bevare jektefartshistorien

1939

Nordlandsmuseet kjøpte jekta «Brødrene», som havarerte på Rognan i 1940.

1954 > 1959 > 1979

Anna Karoline kjøpt, satt på land, og bygges inn under tak

Senere mange forsøk på å bevare og presentere jekta 

2011

Nordlandsmuseet og Bodø kommune går sammen om å planlegge et jektemuseum i Bodøsjøen.

2012

Skisseprosjekt Arkitektene RintalaEggertson

Bystyret gir sin enstemmige tilslutning til prosjektet.

2015
Det sendes søknad til Kulturdepartementet om finansiering. Det gis en bevilgning om støtte over Statsbudsjettet i oktober.

2016

Grunnstein nedlegges for Jektefartsmuseet.

Første anbudsprosess avsluttes høsten 2016. Avvises på grunnlag av totalkostnader.

2017

Revisjon av prosjekt.

Ny anbudsprosess april 2017- Byggestart høst 2017

Slik skal det nye museet plasseres i terrenget. Illustrasjon: Rintala Eggertsson Architects

 

 

 

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.