Vi har sett nærmere på hvordan eiendomsskatten i Bodø beregnes. Illustrasjonsfoto: Rune Kr. Ellingsen

Lurer du på hvordan kommunen har regnet ut eiendomsskatten din?

Sentralbordet i Bodø kommune ringes ned, etter at eiendomsskatten nå er sendt ut til innbyggerne. 

Mange reagerer på voldsomme utslag i form av økninger, mens andre tilsynelatende har fått liten eller ingen endring i skatten.

Hva kommer det av? Og hvordan har Bodø kommunes besiktigere vurdert verdien av boligene? Vi har sett nærmere på begrepene og beregningene som brukes for å fastslå eiendomsskatten. 

Har du en spesiell historie om eiendomsskatt på din bolig? Tips oss på [email protected] eller 41 58 30 00.

Juridisk bakgrunn:

I løpet av 2016 ble alle eiendommene i Bodø kommune besiktiget, for å retaksere dem. I eiendomsskatteloven står det at «[v]erdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.»

Altså skal verdien speile markedsverdien under normale omstendigheter.

Som mange har bemerket, er verdivurderingen til de fleste eiendommene nokså langt unna den reelle markedsverdien. Årsaken til dette er at kommunen bruker en variant av sjablongtakst, for å slå fast verdien på boligene. Altså er grunnverdien et resultat av antall kvadratmeter, som varierer ut fra bolig- og etasjetype.

Takstmetode:

Sakkyndig nemd fastsetter takstene for alle kommunens boliger, ut fra informasjon kommunens besiktigere kommer med (vurdering av boligen) og faktaopplysninger man finner i eiendomsregisteret og grunnboken (tomtestørrelse, antall kvadratmeter, byggeår og lignende.)

– I forbindelse med eiendomsskattetaksering er det særlig eierforhold, beliggenhet (adresse) bygningstype, bygningsstørrelse (bruksareal og etasjer) og tomtestørrelse som er relevant, skriver nemda i sin oversikt over rammer og retningslinjer for takseringen.

Man tar utgangspunkt i sjablongverdi, som er standard kvadratmeterpris ut fra bygningstype. 

Slik beregnes din kvadratmeterpris:

Vær også obs 

Ytre og indre faktor

Deretter ganges dette med ytre faktor og indre faktor.

Ytre faktor vil i all hovedsak være lik - 1,0. 

Unntaket er landbrukseiendommer med bolig på tomta. Disse settes til 0,8.

Indre faktor handler om bygningens standard, kvalitet og funksjonalitet. Her tar man utgangspunkt i byggeår, men den indre faktoren kan ned- og oppjusteres ved vesentlig oppgradering, ombygging, påbygging, slik kommunens besiktiger vurderer det. 

Dette er den klart største skjønnsmessige variabelen i hvordan skatten beregnes. 

Her er satsene:

Etasjefaktor

Etasjefaktoren brukes for å vekte verdien av ulike typer areal. Antall kvadratmeter i en hovedetasje ganges med 1 (altså uforandret), mens antall kvadratmeter i en kjeller ganges med 0,3. 

Her er satsene for etasjefaktor:

Sonefaktor

Hvor du bor spiller selvsagt en rolle i hvordan eiendomsskatten fastsettes.

Her er kommunen delt inn i forskjellige soner, der taksten din ganges med et tall ut fra hvor boligen din står.

Her er oversikten over takstsonene:

Bunnfradrag:

Når taksten din er fastsatt, trekkes det et bunnfradrag fra alle boliger og fritidseiendommer, på 300.000 kroner. 

Deretter beregnes eiendomsskatten din med en promille på 4,9. Er taksten din 2 millioner kroner ferdig utregnet, betaler du 9800 kroner i eiendomsskatt.

Har du en spesiell historie om eiendomsskatt på din bolig? Tips oss på [email protected] eller 41 58 30 00.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.