Geir Martinsen og familien tapte 4,5 millioner kroner på Kokoon. I sommer prøvde selskapet å tune ham for ytterligere 550.000 kroner. Foto: Rune Nilsen

Tapte alt – Kokoon ville ha mer

Av Mariell Tverrå Løkås
30.12.2016 15:00 - OPPDATERT 30.12.2016 09:42

ÅRSKAVALKADEN 2016: Geir Martinsen (53) bor i ei brakke og jobber døgnet rundt. Slik kjemper han og broren for å stable livet på beina etter å ha blitt ruinert på luftslottet Kokoon. En personlig tragedie de gjør alt for å glemme.

Denne saken ble opprinnelig publisert 15. september i år. Den republieres som en del av Bodø Nus årskavalkade for 2016.

Men Kokoon hadde ikke glemt dem. I sommer kom et oppsiktsvekkende tilbud fra selskapets direktør: Gå inn med nye 550.000 kroner – og vi kan forespeile deg en gevinst på 45 millioner kroner. 

Slik forsøkte de å lure Martinsen atter en gang.

Husker du Kokoon?

I november i fjor avslørte Bodø Nu selskapets metoder i en bredt anlagt reportasje.

Hvordan en rekke investorer ble loppet for store millionbeløp.

Hvordan kjendiser som Terry Slater og Morten Harket ble brukt for å gi selskapet troverdighet.

Hvordan byggingen av et 7-stjerners hotell på Gran Canaria med 80 luksusvillaer, kasino, konsertstadion, skulle gjøre alle til mangemillionærer.

Les mer: Her kan du lese hele Kokoon-historien

Men det ble aldri tatt et spadetak i knusktørr spansk jord og ingen i selskapet, grunnlagt av den tidligere svindeldømte Per Jacob Solli, kunne redegjøre hvor det var blitt av de minst 60 millioner kroner Kokoon lokket til seg fra godtroende investorer.

Svindel var ordet som gikk igjen blant de rammede Bodø Nu snakket med.

– Hvem kan ane at det finnes mennesker så skruppelløse som disse? sa Are Gundersen, et av ofrene i Kokoon-spillet.

– Per Jacon Solli gir seg fullstendig faen. Han ser seg ikke tilbake, sa Jo Martinsen, som sammen med sin bror Geir, deres mor og venner hadde tapt hele 4,5 millioner kroner på Kokoon – og på toppen av det hele var kastet ut av prosjektet.

 E6, mai 2016

Geir Martinsen er på tur hjem til Kongsberg. 135 mil i en Toyota Hiace som er altfor trang for den høyreiste arbeidskaren.

Telefonen ringer.

Det er Kyrre Gulbrandsen som er på tråden.

17. desember i fjor, dagen etter at Ernst Pedersen trakk seg fra alle verv i selskapet, ble Gulbrandsen ansatt som CEO, administrerende direktør, i Kokoon.

– Det første han lurte på, var om jeg hadde sett de nye tingene som hadde skjedd i Kokoon. Men det hadde jeg ikke.

I samtalen sier Gulbrandsen at det er gode ting på gang i Kokoon og at fire-fem av de tidligere investorene i selskapet nå er tilbake i varmen igjen, blant dem:

Ernst Pedersen.

 – Jeg vet jo ikke om han er tilbake i selskapet, men Gulbrandsen hevdet i alle fall det, sier Martinsen.

Telefonsamtalen er ikke lang. Dette er bare oppvarming for det som siden skal komme.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kyrre Gulbrandsen er å direktør i Kokoon, og var den fra selskapet som tok kontakt med Geir Martinsen i sommer. Foto: Privat

Har fremdeles aksjer

Ernst Pedersen var tilknyttet Kokoon fra 2013 fram til den første artikkelen ble publisert i Bodø Nu. Kort tid etter sendte han ut en pressemelding:

På bakgrunn av blant annet oppslag i Bodø Nu og andre undersøkelser om selskapets aktiviteter mener jeg at jeg er ført bak lyset og ikke kan være del av et slikt system, skrev han i pressemeldingen, der han slo fast at han trakk seg fra stillingen som direktør i Kokoon Maspalomas Gran Canaria Stadium LTD og alle andre verv i selskapet.

Les mer: Trekker seg som Kokoon-direktør på dagen

Til opplysningen om at han er inne i varmen i Kokoon igjen, svarer han i dag:

– Jeg er ferdig med den saken. Jeg sluttet i Kokoon, og har ingen rolle i selskapet.

Bodø Nu gjør videre undersøkelser.

Da viser det seg at Pedersen fortsatt er aksjonær i Kokoon. Han har 25.000 aksjer i Kokoon CC LTD, hvilket fremgår av selskapsregistre, senest oppdatert 4. august i år.

Dokumentet er undertegnet Per Jacob Solli, Kokoons skaper og president.

Nå med følgende hjemmeadresse: Leilighet 6, 9152 Alden Drive, Beverly Hills, California.

Vi ringer Ernst Pedersen på nytt.

– Da vi snakket sammen sist, nevnte du ikke at du fremdeles hadde aksjer?

– Men det har jeg, det kan jeg bekrefte. Skal du kjøpe dem?

– Er de verdt noe?

– Det må nesten dere som jobber med dette gjøre en vurdering av. Men jeg har ingen rolle i Kokoon, og vil ikke kommentere noe mer, sier Pedersen, og legger til:

– … ikke før en eventuell rettsak mot Bodø Nu.

(Saken fortsetter under bildet.)

Kokoon-gjengen på moteshowet til Jilani i januar 2014. Fra venstre Dr. Bryan English, Ernst Vidar Pedersen, Ron Atkinson, Michael Moore, Per Jacob Solli og hans forlovede Erzsebet Scholl.

Død og maktesløs

Rettssaken Pedersen henviser til, er det så langt ikke blitt noe av. Det var i mars i år at Kokoon, ved advokat Håkon Brækhus i Oslo, tok ut forliksklage mot Bodø Nu. I klagen krever Kokoon 20 millioner kroner i erstatning for tapt omdømme.

Fem millioner kroner til Sollli, 15 millioner kroner til selskapet.

I tillegg kreves påstandene som ble publisert i artiklene i Bodø Nu kjent døde og maktesløse.

Klagen ble avvist både av Bodø Nu og i forliksrådet, som har en øvre grense på hvilke saker de kan avse kjennelse i på 125.000 kroner.

– Hvis Per Jacob Solli og Kokoon bestemmer seg for å saksøke oss, ser vi frem til at hele sakskomplekset blir dratt inn for norsk rett. Vi ser også frem til å få høre fra et stort persongalleri, ikke minst Solli selv, som frem til nå har vært lite snakkesalig i denne saken, sa Bodø Nu-redaktør Markus André Jensen da forliksklagen kom i mars.

Siden har ikke Bodø Nu hørt mer om en stevning. Fristen for å ta saken videre til retten, er ett år.

Kampen for tilværelsen

I februar i år flyttet Geir Martinsen fra Kongsberg til Bodø. Han gikk inn i driften i sin brors firma, Grunn og Betong Bodø AS. De to brødrene, Jo og Geir, skulle sammen gjøre alt de kunne for å komme over kneika.

Økonomien var i ruin etter Kokoon, de to brødrene hadde til og med lånt store summer for å følge Solli & co til det lovede land.

Arbeidsdagene strekker seg fra tidlig morgen til seks om ettermiddagen. Helgene går ofte med. Geir flyttet inn i ei anleggsbrakke – uten innlagt vann – for å spare penger.

– Jeg var nødt til å dra på Nordlandsbadet og be pent om å få låne dusjen der. Jeg hadde ikke råd til inngangsbilletten, sier han og ler.

– Jeg har vært én tur på byen siden jeg kom til Bodø. Alt handler om arbeid. Vi er nystarta, men nå klarer vi å ta ut lønn. Hvis arbeidsmengden fortsetter å øke som den har gjort til nå, kan det hende vi må ansette enda flere. Vi får mange henvendelser.

Mens Geir henger på krafsa, sitter Jo på kontoret og regner anbud.

– Det er hans firma, og han er daglig leder. Det fungerer veldig bra.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Geir Martinsen har funnet sitt nye hjem i ei brakke på Vikan. Foto: Rune Nilsen

Juli 2016

Telefonen til Geir Martinsen ringer.

Det er Kyrre Gulbrandsen, Kokoons direktør som lar høre fra seg, drøye to måneder etter den første praten. Martinsen tar ikke telefonen, men ringer opp like etterpå. Da har han satt på opptakeren.

Bodø Nu har fått tilgang til disse opptakene, et unikt innsyn i den mildt sagt oppsiktsvekkende måten Kokoon driver og har drevet penger ut av folk på.

Se utskrift av hele telefonsamtalen her.

 

MARTINSEN: – Geir Martinsen her.

GULBRANDSEN: – Hei Geir Martinsen. Kyrre Gulbrandsen her!

MARTINSEN: – God dag, god dag.

 

I samtalen legger Gulbrandsen fram store nyheter: En gruppe amerikanske investorer vil gå tungt inn i Kokoon. De vil kjøpe 51 prosent av aksjene, og sammen med sin faste bank fullfinansiere både hotellanlegget på Gran Canaria og det planlagte stadionet.

 

GULBRANDSEN: – Men vi har tenkt å gi deg et tilbud i den sammenheng, hvis du var interessert, sånn at du ikke, holdt på å si, tapte alle de pengene som var investert der.

 

Her er det nødvendig med et tilbakeblikk:

Martinsen-familien hadde satset 4,5 millioner kroner på Kokoon.

I 2015 var brødrene så redde for pengene og så mistenksomme overfor Per Jacob Solli at de gjorde en egen undersøkelse for å sjekke forholdene. De kontaktet Arena Group for å høre om det virkelig forelå en avtale om å sette opp en stadionarena på Grand Canaria, slik Solli hevdet.

Dette avviste Arena Group blankt. De hadde aldri fått det avtalte depositumet fra Kokoon. De hadde lagt ned mange arbeidstimer til ingen nytte. De nådde aldri Solli per telefon.

– Vi ser på prosjektet som dødt, skrev Arena Group til Martinsen.

At brødrene sjekket ut ting på egen hånd, fikk Solli til å se rødt.

– Hvis dere noen gang tar kontakt med våre samarbeidspartnere, er det ikke bare ulovlig, men det blir politianmeldt umiddelbart, sier Solli til Geir Martinsen i en skype-samtale, som Bodø Nu fikk tilgang til.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Mistet 4,5 millioner kroner: Geir Martinsen er ikke bitter. Foto: Rune Nilsen

Den endelige straffen for å stille kritiske spørsmål kommer i august i 2015.

Kokoon CC Ltd, selskapet hvor brødrene har aksjer, blir oppløst. Solli flytter prosjektet til et nytt selskap. Martinsen-brødrenes penger er tapt.

Men for Solli er det business as usual. Han har tidligere lagt ned 17 av de 23 selskaper som er stiftet i Kokoon-konglomeratet.

– Og på tross av denne forhistorien, velger de å kontakte oss på nytt for å få mer penger ut av oss. Det er utrolig at det går an å være så frekk, sier Geir Martinsen.

– Men jeg valgte å spille med. Det er jo en form for absurd underholdning. Og det kunne jo bli en bra story.

Samtalen fortsetter

Tilbake til telefonsamtalen mellom Martinsen og Gulbrandsen.

Anlegget Gulbrandsen snakker om, er det samme anlegget på Gran Canaria. Kokoon. Europas første 7-stjernes luksusresort. Med en egen stadion.

Den samme stadion som Bodø Nu ble beskyldt for å ha stoppet,  da det viste seg at det ikke eksisterte noen avtale verken med grunneiere eller myndigheter. At det skulle foreligge en avtale med ordføreren i San Bartolomé de Tirajana på Gran Canaria ble blankt avvist fra offisielt hold.

Les mer: Kokoons gigantstadion utsatt – skylder på Bodø Nu

I samtalen med Martinsen hevder Gulbrandsen at dette nå skal ha løst seg.

 

GULBRANDSEN: – Dette er ei investeringsgruppe, og det er banken de bruker og har brukt i mange år. Det er noen punkter som, fordi de vil ha, vi har jo ordna nå med myndighetene sånn at vi har igjen fått bekrefta både tilsagn på det området der vi skulle ha stadion, og det området der vi skulle ha resten av anlegget.

Og det er en av de tingene som ikke er helt i orden ennå, og som vi jobber med, men der har vi fått alle, så når vi, eller når de advokatene våre på Gran Canaria har ordna de formelle tingene rundt lisenser også videre, så har vi det området, og det er det denne investeringsgruppen forlanger at vi må ha. Altså vi må ha en skriftlig avtale. Og de vil ikke leie, og de vil ikke at vi skal gå til myndighetene. De vil at vi skal gå direkte til grunneierne for å kjøpe dette landområdet.

 

Avtalen er ikke helt i orden, altså.

Men det skal ifølge Gulbrandsen være snakk om bare én til tre måneder før alt er på plass.

Gulbrandsen fremholder at ting nå ser langt lysere ut:

 

GULBRANDSEN: – Alle lisenser og så videre, men det er det som tar litt tid. Litt møter med myndigheter og så videre. Men de kjenner jo planene våre i fra før, så dette er ikke noe nytt for dem, og vi har jo fått tilsagn om alt sammen. Og nå har vi til og med fått skriftlig fra ordføreren at vi har avtale på den tomta til stadion, og at vi jobber med den andre delen.

 

– Det er jo ganske fascinerende, kommenterer Martinsen i etterkant.

– Først skal de kjøpe landområdet, og ikke blande inn myndighetene. Men så har de en avtale med myndighetene likevel. Det er åpenbart at Kyrre Gulbrandsen er instruert av Per Jacob Solli, men at han ikke helt har fått med seg hva han skal si.

Samtalen handler om de 50.000 aksjene som Martinsens opprinnelig hadde i Kokoon. Disse skal Geir få tilbake, hvis han betaler et beløp, som ennå er ukjent. I samtalen med Gulbrandsen spør Geir hva verdien av de 50.000 aksjene vil være når den amerikanske investorgruppen går inn.

Svaret avslører Kokoons tvers igjennom amatørmessige, og antakelig lovstridige, måte å hente inn penger på:

 

GULBRANDSEN: – Vi har fått et tips som ligger på mellom 100 og 200 dollar per aksje. Så vi kommer jo egentlig godt ut av det alle sammen.

MARTINSEN: – Men hva ligger de på de aksjene som vi har nå, da?

GULBRANDSEN: – Eh, akkurat nå har ikke vi undersøkt pris på aksjene siden jul. Altså sånn offisiell pris sånn som fastsettes. For da må du igjen inn til en økonomisk analysevurdering. Men det er klart, aksjene er mer verd nå enn de var rundt juletider på grunn av at vi har den investeringsgruppa og vi har den banken som vi har fått skriftlig at de finansierer prosjektet.

MARTINSEN: – Mhm. Men 50.000 aksjer til hundre dollar, det blir...

GULBRANDSEN: – Du kan si en tusenlapp per aksje.

MARTINSEN: – Så 50.000 aksjer til en tusenlapp... Jeg klarer ikke å regne det i hodet.

GULBRANDSEN: – Tusen ganger 50.000 det skulle jo bli... Jeg sitter i bilen så jeg klarer ikke å regne.

MARTINSEN: – Femti millioner.

GULBRANDSEN: – Ja, femti millioner. Det høres mer riktig ut.

MARTINSEN: – Men det er klart, når man investerer 4,5 millioner og får tilbake femti det må jo være bra det.

GULBRANDSEN: – Det er jo nesten uhørt i dagens sammenheng. Men det er klart, vi har jobbet intenst med dette og dette er seriøse karer som står for det de sier.

 

Når Martinsen spør hvem som er investorene, er det ikke mer informasjon å få. Gulbrandsen forteller at Kokoon har lagt lokk på alt av informasjon, siden det var så mange som prøvde å stikke kjepper i hjulene for dem sist.

I kjølvannet av den første artikkelen ble både Per Jacob Solli og Kokoon anmeldt til politiet i Kongsberg og Bodø. Begge steder ble sakene henlagt på grunn av mangel på ressurser.

Les mer: Henlegger Kokoon-anmeldelsen

Deler av hjemmesiden til selskapet er nå passordbeskyttet. Blant annet oversikten over hvem som er med, og alt som handler om den planlagte stadion på Gran Canaria.  

Men om han har null komma null konkret dokumentasjon å gi fra seg, hindrer ikke dette Gulbrandsen fra å gå etter Martinsens penger.

 

GULBRANDSEN: – Men det er klart at du vil ikke få det helt gratis, dette her. Så noe må du finne deg i å skyte inn i det. Men det blir jo symbolsk i forhold til det dere har betalt.

MARTINSEN: – Ja, nå er nå jeg blakk så jeg vet ikke hvordan jeg skal få det til.

GULBRANDSEN: – Nei, akkurat.

MARTINSEN: – Men hva slags sum er det snakk om der?

GULBRANDSEN: – Nå har jeg ikke helt den store oversikten, men ettersom du er interessert skal vi gjøre et... Nå ville jeg bare ringe deg for å lodde stemninga, om det var interesse for det der, å være med oss i denne sammenhengen. Og siden du er den av karene der oppe som, i alle fall utad, har virka mest seriøs. Jeg mener, det er ikke det at ikke broren din er seriøs nok, men det er klart vi kan ikke leve med sånn kjeftbruk og (uklart).

– Dessuten er jo du den som sannsynligvis har vært mest ille ute å kjøre i denne sammenhengen, som kanskje etter våre vurderinger føler deg mest lurt av hele opplegget.

MARTINSEN: – Det er jo klart, det er jo bare så vidt jeg har klart meg. Jeg har vel egentlig ikke klart meg, men har klart meg likevel. Jeg vet ikke hvordan, men jeg har nå fått det til.

GULBRANDSEN: – Ja, men du, da skal jeg komme tilbake i løpet av en dag eller noe sånt med, holdt på å si, tilbudet.

MARTINSEN: – Ja.

GULBRANDSEN: – Men så skjønner du sikkert selv også at du kan ikke begynne å få navn og nummer og slike ting. Ikke fordi vi ikke stoler på deg, men vi har altså faen meg vært så ille ut at vi har holdt på å gå på trynet bare for det.  Så har det ikke vært for disse investorene nå som står klare til å være med oss, så hadde vi antagelig vært borte vekk. Så det har du sikkert litt forståelse for.

 

Noen dager senere kommer tilbudet til Martinsen.

For 50.000 pund, 550.000 kroner, skal han få kjøpe tilbake de 50.000 aksjene han investerte i det opprinnelige britiske selskapet i 2015. Selv om selskapet ikke eksisterer lenger; det ble tappet for penger av Per Jacob Solli – og oppløst av samme mann.

– Jeg spilte bare med. Men jeg kunne jo ikke framstå som helt borte vekk, og ba om å få se regnskapene til selskapet, og hva de opprinnelige 4,5 millionene var blitt brukt til.

Etter en stund kommer en epost der han blir bedt om å skrive under på en taushetserklæring. Så kommer en ny presentasjon av prosjektet. De eneste endringene fra sist, er at det er lagt til noen nye bilder.

Deretter ringer Gulbrandsen på nytt. Om det er sånn at han fremdeles er interessert?

– Men nå var avkastningen på investeringen en helt annen. Denne gangen skisserte han rundt femti prosent på innskutt beløp, sier Martinsen.

Han spiller likevel med. Men får ingen form for dokumentasjon, ingen regnskap, ingen navn, ingen formell avtale. Bare forsikringer om at alt er i orden, økonomien er på plass, alt er klart.

Selskapet opererer akkurat som før.

Les også: Solli melder om storsuksess

Beverly Hills

Når Martinsen til slutt sier at han vil bruke sine penger på noe annet hvis han ikke får mer dokumentasjon ut fra selskapet, blir det stille fra Kokoons side.

– Jeg prøvde å lokke de utpå. Men de luktet nok lunta.

Mens Per Jacob Solli bor i Beverly Hills, er ei arbeidsbrakke på Vikan fortsatt Geir Martinsens tak over hodet. Et område hvor salt sjøluft blander seg med duften av diesel og fersk asfalt fra Norasfalt.

– Jeg bruker ikke energi på å være sint. Jeg er forbi det stadiet, det er bortkasta. Jeg vil videre. 

Og nå har han i hvert fall fått innlagt vann i brakka si.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.