Kristian Fardal Opseth satte inn to scoringer i seriepremieren mot Kongsvinger. Han kan bli en nøkkelmann fremover. Foto: Per-Inge Johnsen

Velkommen
til OBOS

I ett kvarter mot Kongsvinger så Bodø/Glimt ut som et topplag, som rett og slett holder for høyt maksnivå for selv gode lag fra 1. divisjon.

Med introduksjonen av Jens Petter Hauge skar de helgule seg lett gjennom Hedmark-guttenes forsvar, gang på gang. Tre scoringer og et straffespark på et drøyt kvarter var fasiten.

Og det er egentlig det vi har å ta med oss av positive opplevelser fra sesongens to første Glimt-kamper, sett bort fra en heading på corner fra Martin Bjørnbak.

Bodø/Glimt har nemlig sett ut som alt annet enn et topplag i sesonginnledningen.

– Vi skal styre kampen på Aspmyra, var beskjeden fra trener Aasmund Bjørkan før sesongpremieren mot Kongsvinger.

45 minutter senere ledet gjestene 1-0, og hadde hatt ballen på Glimts banehalvdel store deler av omgangen, mens hjemmelaget ble spilt så lave at de tidvis slet med å komme ut av egen 16-meter.

Mot slutten av kampen ble Glimt igjen fryktelig lave, og holdt på å havne i problemer da 2-3-scoringen fra Adem Güven gikk inn.

I Bergen, mot Åsane, var det mange som fryktet et bodølag som ser ut som de pleier på bortebane mot fysisk tøffe motstandere.

Og det var akkurat det vi fikk se. Spillet satt ikke, ballen ble transportert sakte, og Åsane tok ledelsen helt etter spillets gang.

Kun et godt hjørnespark fra José Angel og en kontant heading av Glimts bestemann i innledningen av sesongen, Martin Bjørnbak, forhindret tap.

Men hvis man skal bruke de to første kampene av jakten på opprykket til noe, så må det være å lære. 

Og Glimt har fått flere leksjoner allerede.

1. OBOS-ligaen er knalltøff. Det nytter ikke å møte opp og tro at man skal trippe seg til seier på halv maskin. Her må det kriges.

2. Glimt er ikke gode nok til å legge seg bakpå og absorbere press. Laget er for svake én-mot-én, særlig på backplass, og slipper til sjanser når de gjør dette. Høyt press er oppskriften!

3. Jens Petter Hauge må spille. 17-åringen er den desidert beste til å utfordre og gå forbi motspillere, og dermed den eneste som jevnlig klarer å skape ubalanse hos motstander.

4. Glimt har et midtbaneproblem. Vegard Leikvoll Moberg, Mathias Normann og José Angel er alle best som anker, omringet av løpssterke indreløpere. Denne floken må Aasmund Bjørkan løse.

Men en annen leksjon, som kan være god å huske, er denne:

5. Når Glimt spiller opp mot sitt beste offensivt, er det ingen lag i denne divisjonen som har mulighet til å henge med. Det handler bare om å gjøre det oftere. 

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.