Helge Andreassen har jobbet i 13 år for å få Starfighteren på vingene. I høst lyktes han og resten av Starfghterens venner. Foto: Mariell Tverrå Løkås

– Vi hadde et iskaldt, nøkternt forhold til dødsulykkene

– Jeg synes det er spesielt flott at det er en gjeng pensjonister som står bak dette. Det er en fjær i hatten til alle som har stått på, og et godt bevis på at livet ikke er slutt selv om man går av med pensjon. 

Helge Andreasssen vil ikke ta all æren for at F-104 Starfighter 637 så ettertrykkelig har satt Bodø på kartet. Starfighterens venner teller stadig nye medlemmer, etter at de 13 år etter starten lyktes med å få flyet på vingene. 

– Interessen har vært formidabel. Det er ganske enestående at dette flyet er på vingene her, som det eneste i Europa. 

Les mer: 33 år, seks måneder og åtte dager siden den var på vingene skal Starfighteren i lufta igjen

Drømmen om å fly

Han vokste opp som et av de heldige etterkrigsbarna.

Faren var fisker, moren jobbet på kafé og som hushjelp. De var blant de evakuerte som reiste tilbake igjen etter krigen. Helge vokste opp i brakkebyen i Hammerfest. Allerede på gymnaset drømte han om å fly. 

– Første gang jeg søkte var jeg 19 år. Da fikk jeg beskjed om at jeg var for ung, og måtte komme tilbake neste år. 

Det fine med forsvaret, mener han, er at alle hadde en fair mulighet – uansett hvilken bakgrunn man måtte ha. Han var en av 15 i et kull på 25 som fullførte flygerutdanningen.

Et av årene var han stasjonert på basen Williams like utenfor Phoenix, Arizona. Ikke langt fra Luke, basen der pilot Eskil Amdal er stasjonert i dag.

Mannen som til slutt fikk æren av å ta Vestfjord-oksen opp i lufta igjen. 

Les mer: Starfighter-piloten forteller: – Jeg måtte ha et minutt for meg selv

– Williams er lagt ned i dag, men jeg var på besøk hos Eskil, og da måtte jeg dit og kikke. 

De fineste årene 

 Etter utdanningen ville han til Bodø. Han tjenestegjorde alle syv årene som jagerflypilot ved 334-skvadronen i Bodø.

– Det var nok de fineste syv årene i livet mitt, med et intenst, tett og nært kameratskap.

Han opplevde to dødsulykker med Starfighteren etter at den ble tatt i bruk i 1973. Men han fnyser av det medieskapte begrepet widow-maker

– Jeg kan ikke fordra det ordet. Starfighteren var ikke verre enn andre fly.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Starfighteren hører til hele Bodø, sier Andreassen. Foto: Starfighter.no

På den tiden var det aldri snakk om noe krisepsykiatri eller oppfølging i etterkant av ulykker. For de fleste pilotene var det snakk om en det skjer ikke meg-holdning.

– Vi hadde et iskaldt, nøkternt forhold til ulykkene. Selv om de skjedde. 

Lite penger

Andreassen knuser også alle illusjoner man måtte ha om en lukrativ tilværelse. 

– Det var ikke det samme å bo i Bodø på den tiden. Vi tjente ikke så godt. Jeg husker fremdeles jeg var i banken og be om lån til min første bil; en folkevogn til 7.000 kroner. Da var det ikke mye penger igjen. 

Han forteller om mye uro rundt de pengene. Noe som til slutt førte ham til SAS, og en rolig tilværelse på Hønefoss. Etter hvert ble han gift, fikk to barn. Da kunne han ikke leve på luselønn. 

– Men de to første årene med ruteflyging var jeg stadig inne på tanken om å si opp. Vi var to mann der vi hadde vært en flyger tidligere, og fløy mye saktere...

Et annerledes Bodø

Andreassen smiler. Etter hvert ble stadig større del av tiden brukt til undervisning, og han fikk jobb i Luftfartstilsynet. Dermed fikk han muligheten til å komme tilbake til Bodø. 

En annerledes by. 

– Det var som å komme til en ny plass. Som likevel var kjent fra før. 

Tilbake i Bodø kom han tettere på Starfighter-prosjektet. Samtidig fant han kjærligheten på nytt, og ble gift for andre gang. 

– Det var en kjempe berikelse å være tilbake i Bodø igjen, sier han og smiler. 

 Trenger bare Pacemaker 

Andreassen mener Starfighteren kan driftes for rundt en halv million kroner i året.

– Dette er Bodø sitt fly, og man kunne gjort veldig mye ut av det. Flyet er en del av det totale museale miljøet i byen, og bør anerkjennes som det, sier han. 

Etter at flyet kom på vingene har det blitt viet enorm interesse fra store deler av verden. Fra presse, museer og andre organisasjoner. Mange vil til Bodø. Det kan også være aktuelt å delta på flere flyshow og -stevner til neste år. Andøya og Sola vil i alle fall være realistisk, mener Andreassen. 

– Vi har en skisse og en plan for hvordan vi skal drifte flyet videre. Nå har vi vekt det til live; vi trenger ikke bruke hjertestarteren igjen, men pacemakeren, sier han og ler. 

Les Rune Nilsens kommentar etter den historiske prøveturen her

Her kan du stemme på Årets bodøværing.  

 

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.