En av skissene for en ny utgave av Hålogalandsgata, lansert av Miljøpartiet De Grønne i fjor. Illustrasjon: Anna Holand

– Vi i De Grønne ønsker oss ei Hålogalandsgate som fortsatt er grønn

Det er supert at trær skaper engasjement. Jeg ønsker meg flere trær i byen, og aller helst ønsker jeg meg at grøntstrukturen i Hålogalandsgata skal bestå. Den har åpenbart en affeksjonsverdi for mange. Men Hålogalandsgata kan ikke planlegges for ei ny tid med trærne som viktigste premiss for utforminga.

Jeg tror det er et par viktige ting enkelte som har reagert i AN og i kommentarfeltene, ikke er klar over. Her kommer litt av bakgrunnen for at Hålogalandsgata er et tema nå:

Det er ikke Miljøpartiet De Grønne som har bestemt at Hålogalandsgata skal bli ny. Bypakke Bodø inneholder allerede et tiltak som skal legge til rette for sykling, enten ved å lage tofelts sykkelvei på nordsiden (betyr fjerning av parkeringsplasser på én side av gata) eller sykkelfelt på hver side (da må alle parkeringsplassene bort).

Da handlingsplanen ble lagt fram for og godkjent av bystyret i 2012, ble dette arbeidet anslått å koste 23,4 millioner kroner.

Begge løsningene kombinerer dagens midtrabatt med gode forhold for dem som sykler. Sykkel er viktig i ei gate bystyret har utpekt som én av fire prioriterte sykkelruter i forslag til ny sykkelplan. Men samtidig blir de gående avspist med smalere fortau enn i dag. Bodø kommunes gatebruksplan fra 2013 skisserer en løsning der fortauet på nordsiden får en bredde på 1,75 meter, mens fortauet på sørsiden blir som i dag - dvs. av varierende bredde, og stedvis nesten ikke-eksisterende. Det mener jeg og De Grønne ikke er godt nok, særlig ikke langs ei gate som går gjennom et område med høy andel barnefamilier, eldre, skoler og barnehager. Vi mener det heller ikke er i tråd med bystyrets føringer, enstemmig vedtatt i forbindelse med oppstart av ny sykkelplan, om at ny infrastruktur i byen skal prioritere de myke trafikantene.

Løsninga i gatebruksplanen gjør heller ikke noe for å trekke biltrafikken lenger unna husene på sørsiden, noe som bør vurderes når man først skal "gjøre noe" med Hålogalandsgata.

Så ser jeg noen tar til orde for å presse syklistene opp på fortauene for å spare plass. Det er ikke god sykkelplanlegging, det tar ikke høyde for at bystyret (også her enstemmig) har vedtatt å jobbe for en tredobling i sykkelandelen innen 2025, og det er ikke egna for å senke konfliktnivået mellom gående og syklister.

Vi i De Grønne ønsker oss ei Hålogalandsgate som fortsatt er grønn! I skissene vi har fått utarbeida, har vi bevisst brukt trær som trivselsskapende element, og for å skille gående/syklende fra biltrafikken. Ville det ikke vært fantastisk å kunne gå nedover gata i en grønn korridor fysisk adskilt fra biltrafikk, og med mulighet for nye møteplasser langsetter veien? Kanskje bred nok til å tilrettelegge for spark eller skigåing vinterstid? Hvis en sånn løsning er mulig, kan det gi et spennende løft for hele nærmiljøet.

Her er det altså mange ting kommunen må se på, og jeg mener det er helt feil å begrense handlingsrommet vårt ved å ta utgangspunkt i dagens midtrabatt når vi dimensjonerer Hålogalandsgata for fremtiden. Fordi det er andre hensyn som bør veie tyngre.

Ønsker alle en fortsatt god og konstruktiv byutviklingsdebatt med en vennlig og inkluderende tone.

Innlegget er skrevet av MDGs bystyrerepresentant i Bodø, Håkon Andreas Møller. Det er opprinnelig publisert i Facebook-gruppen Bodø - POLITISK DEBATT og gjengitt i sin helhet, med tillatelse.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.