Veronica Opdal trives godt i styrkeløftmiljøet. Samboer Floris hjelper til. Foto: Jan Roger Olsen

Vil konkurrere
til hun er 80

Av Mariell Tverrå Løkås
18.10.2015 12:27 - OPPDATERT 18.10.2015 16:28

Hun løfter 200 kilo i knebøy, men var likevel misfornøyd med egen innsats etter sitt siste mesterskap. 

Fem dager i uka, to timer hver dag, trener Veronica sammen med samboeren Floris van Melis (34). I lokalet til BB Gym på Langstranda holder de til, sammen med de andre styrkeløfterne i Bodø Atletklubb.

Denne torsdagen er fem stykker fra klubben og trener. Med innbitte ansiktsuttrykk starter de med lette vekter, for så å øke gradvis. Alt foregår stille og rolig. Den eneste lyden som høres er klinget fra vekter som settes på ei stang innimellom, og av og til snakker de med hverandre.

Skadet

- Ja, ja, ja.

Floris holder ei hånd over stanga som Veronica løfter i benkpress mens han sporer henne til innsats.

Han slet av noen muskler i venstrearmen under Western European Powerlift Championship (WEC) i Spania i midten av september, så han har bare høyrearma til å hjelpe til med hvis noe skulle gå galt for samboeren.

Ikke at det ser ut til å stoppe ham. Det er mye man kan gjøre selv om bare en arm fungerer.

Veronica startet med kun stanga, før hun gradvis gikk opp til 75 kilo, som er det hun løfter nå. Det løfter hun tre ganger, før neste trinn.

– Jeg er ikke helt i form i dag, så jeg nøyer meg med 95 kilo. Egentlig skulle jeg løftet hundre kilo i benkpress i dag, sier Veronica om dagens trening.

Slettes ikke dårlig med tanke på at hun selv bare veier rundt 70 kilo. Men det er langt fra det maksimale hun er i stand til å løfte.

– Man tar ikke ut maks på trening vet du.

Misfornøyd

Også Veronica deltok i WEC.

– Jeg fikk en tredjeplass, og økte min personlige rekord med 2,5 kilo. Likevel var jeg veldig skuffet over min egen prestasjon. Min personlige rekord ble satt for to år siden, som var rett før et lengre skadeopphold. I denne perioden har jeg fått finjustert mye teknisk, og blitt en god del sterkere, så jeg hadde håp om god uttelling, sier hun.

Likevel, det ble 200 kilo i knebøy, 122,5 kilo i benkpress og 175 kilo i markløft, altså 497,5 kilo totalt.

– Under mesterskapet slet jeg med varme og sykdom, så hvis jeg ser ting i litt perspektiv er det jo bra å få ny personlig rekord. Men jeg hadde sett for meg å øke den med kanskje så mye som 20 kilo, sier Veronica.

Flere kvinner

Men dette er nå. Ferden mot tunge løft i mesterskap startet for åtte år siden.

– Det var helt tilfeldig. Jeg drev med sykling, pluss at jeg drev med styrkeløft på si, noe jeg likte veldig godt. Samtidig var det ei annen jente som drev med styrkeløft, og hun spurte meg om jeg ikke ville bli med på en konkurranse.

Dermed var det gjort. Etter hvert har sporten blitt mer og mer populær også blant kvinner ifølge Veronica.

– Økinga på jentesida har vært helt vanvittig de siste årene. Da jeg startet var jeg den eneste jenta på treningene, men nå er vi nesten halvt om halvt. Men det er alltid plass til flere jenter.

En rask opptelling viser at det omtrent åtte kvinner og ti-elleve menn med i Bodø Atletklubb.

– Jeg er stolt over å kunne si at det ikke er så mye fokus på kropp i vår idrett, men heller det å kunne løfte mest mulig. Det vi trener er jo basisøvelser for alle idretter, som er bra uansett hva en driver med, sier Veronica.

Godt miljø

Det som til syvende og sist teller i en konkurranse er hvor mye en klarer å løfte sammenlagt.

– Du må være sterk på alle øvelsene, ikke bare en, sier Floris.

– Og så må alt stemme der og da. Akkurat det er veldig fascinerende med sporten, i likhet med all eksplosiv idrett. Det kreves også mye psykisk for å klare det, sier Veronica.

At det er viktig med et godt miljø på treningene for å holde på dag ut og dag inn, år etter år, er det neppe noen tvil om.

– Vi er en veldig god gjeng i Bodø Atletklubb. Det er alltid noen som kommer og hjelper deg hvis det er noe, sier Floris.

Prioriteringer

Å trene sammen med samboeren har sine sider.

– Det er på godt og ondt. Vi kjenner hverandre ut og inn, og han er min beste støtte på treningene. Og jeg bruker jo veldig mye tid på å trene, derfor er det viktig at vi har de samme prioriteringene. Risikoen er at det kan bli litt vel mye prat om sporten. Man må koble det ut, sier Veronica.

At de to møttes gjennom deres felles idrett kommer nok ikke som noen overraskelse.

– Vi møttes første gang på en internasjonal konkurranse i 2010, sier Floris, som kommer fra Nederland.

– Så flyttet jeg til Norge i 2013, sier han.

– Det tok litt tid. Vi hadde jo kjent hverandre i flere år før han flyttet nordover, sier Veronica.

Nå jobber de begge på sykehuset i Bodø, hun som helsesekretær, og han som intensivsykepleier.

– Heldigvis er vi i forskjellige etasjer, så vi ser ikke hverandre på jobb. Hadde vi gjort det kunne det nok blitt vel mye, sier Veronica med et smil.

I helgene prøver de å koble av fra jobb og trening.

– Noen ganger tar vi med hunden vår i marka, eller bare er med venner. sier Floris.

Livsstil.

Når man trener så mye som det paret gjør blir det en veldig stor del av livet. Spørsmålet er hvor langt de tror de kan nå som styrkeløftere.

– Jeg ønsker å drive med dette så lenge det er gøy og så lenge kroppen min tillater tunge løft. Jeg føler selv at jeg fortsatt har mye å gjøre i idretten. Selv med en medalje fra EM som det beste, ønsker man alltid som konkurrerende utøver å prestere bedre og oppnå mer. Så lenge kroppen min lar meg holde på , kan jeg gjerne drive med idretten til jeg blir 80, sier Veronica.

– Det sies at en er på sitt sterkeste når en er mellom 40 og 45 år gammel, så jeg har ennå et godt stykke igjen. Jeg holder på så lenge jeg har lyst, sier Floris.

– Man gir seg ikke med en livsstil. Samtidig er det viktig at kroppen spiller på lag. At man blir skadet er bare en del av gamet. Jeg føler at jeg har masse igjen å gjøre, sier Veronica.

[caption id="attachment_94352" align="alignnone" width="600"]Veronica trener fem dager i uka, to timer hver dag. Veronica trener fem dager i uka, to timer hver dag.r />
– Her i Norge er det fullstendig nulltoleranse for sånt, og det er veldig mye testing. Jeg er med i en testpool med WADA (World Anti-Doping Agency, journ. anm.), der jeg må oppgi en time hver dag hvor jeg stiller meg tilgjengelig for at de kan komme å teste meg, og de har flere ganger kommet og testet meg hjemme og på treningssenteret. Jeg synes det er bra, for det er viktig for oss å vise at vi er rene, sier Veronica.

– Nå er også straffa for å bli tatt første gang skrudd opp til fire års utestengelse. Tidligere var det to år, sier Floris.

Ifølge Veronica har styrkeløfterne i klubben fått beskjed om å være kritiske med hvilket kosttilskudd de kjøper fra utlandet, for å være på den sikre siden, fordi alle er selv ansvarlig for hva de putter i seg.

–Men vi bruker ikke så mye kosttilskudd. Det meste vi trenger av næringsstoffer får vi stort sett gjennom maten, sier Floris.

Mat er et viktig element når man trener mye.

– Det blir to middager om dagen for at vi skal få i oss nok. Men det må være skikkelig mat. For å si det sånn, du fyller ikke diesel på tanken til en bensinbil, sier Veronica.

Framtida

Så hva blir neste konkurranse for Veronica?

- Akkurat nå er jeg litt usikker på det. Enten blir det en i november, siden jeg nå trener oppkjøring til VM, der jeg er reserve, eller så blir det et regionmesterskap i Bodø i februar. Vi har søkt om å få arrangere det her, så det blir i så fall første gang jeg løfter på hjemmebane. Det er fortsatt mye som skal på plass, men vi håper at vi får det, sier hun til slutt.

 

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.