Han har opplevd livets mørkeste stunder. Dette er Odd Eidners beste råd for å finne tilbake til lyset. Foto: Rune Nilsen

10 veier til lyset
når alt er svart

Av Odd eidner
02.07.2017 13:31 - OPPDATERT 16.12.2017 15:24

Vår skribent Odd Eidner har selv opplevd å miste barn. Som prest har han overbragt dødsbudskap – og trøstet mennesker i livets vanskeligste faser. Dette er hans budskap når livet er så svart at det ikke er til å holde ut.

Vi har alle gode og dårlige dager, og det er helt normalt. Noen dager er svartere enn andre – populært kalt «hestkuk-daga». Men når strømmen går og alt er svart, og man har mest lyst til å forlate hele greia - hva gjør man da for å overleve? Her er 10 gode råd for å takle de svarteste dagene.

  1. Ikke bruk nødutgangen!

Det er fristende å tenke at så vondt som jeg har det nå, det orker jeg ikke lenger! Noen kan til og med innbille seg at det blir mye bedre for de andre at jeg forsvinner. Men selvmord er en dårlig løsning! Den skaper bare nye problem. Jeg har møtt så mange etterlatte som sitter igjen med skyldfølelse, sinne, skam og en bunnløs sorg som aldri går over. Derfor er mitt første råd: Hold fast i livet – det er alltid det beste! Det kan i hvert fall bli bedre.

  1. Bevar håpet om at livet kan bli bedre!

Jeg tenker på gutten i visa til Alf Prøysen – han som fridde til jenta si, men fikk nei. Da gråt han bittert i svarte skauen, og sa til seg selv: «Dette blir min siste dag!» Det er mange liv som slutter der. «Gutter og kjærlighetssorg er sterkt undervurdert som utløsende årsak til selvmord,» sier psykolog Magne Raundalen. Eller det kan være andre ting som utløser tanken om å bruke nødutgangen fra livet. Men det som reddet gutten, var noen vakre ord som kom med vinden: «Du skal få en dag i mårå – som kan bli bedre enn dagen i dag!» Vi kan holde ut ganske mye i livet hvis vi greier å bevare håpet om at det vonde går over, og livet kan bli bedre.

  1. Ha noe(n) å leve for!

Jeg har møtt mange sterke mennesker som har mistet det mest dyrebare de hadde, og som likevel har greid å gå videre. Ei mor som opplevde at sønnen hennes tok livet sitt, sa: «Jeg kunne ikke legge meg ned. Jeg måtte jo ta vare på de andre ungene. De trengte meg!» Psykiater Viktor Frankl uttrykker det slik, etter mange års helvete i Hitlers konsentrasjonsleire: «Den som har noe å leve for, lever lengre!» Dette «noe» er ofte «noen»: andre mennesker som trenger min omsorg og mitt nærvær. Det gir mening til hverdagen, selv om det er et slit.

  1. Andre har det verre!

Det er utrolig hvordan mennesker kan finne trøst i å tenke at andre har det verre enn de selv! Uansett hvor tragisk det er, så går det an å tenke at andre har det enda verre. Den nord-norske humoristen Arthur Arntzen sier det så treffende: «Ingen ting er så galt at det ikke kunne ha vært verre!» Eller som den norske legen Ingvard Wilhelmsen, mangeårig leder for Hypokonderklinikken, formulerer det i en boktittel: «Det er ikke mer synd på deg enn på andre!» En slik barsk tiltale kan forhindre at man henfaller til selvmedlidenhet og går inn i offerrollen.

  1. Bruk galgenhumor!

Jeg har ofte opplevd det i de sorggruppene som jeg har ledet. Det første møtet med deltakerne er sterkt. De har mistet alt – også livsmotet. Det er i øynene du ser det. De ser bare tomt framfor seg, og lyset er borte. Strømmen har gått. Nå handler det om å overleve. Men når den første latterkula får slippe løs og rense luften, da kan jeg se hvordan lyset i øynene tennes igjen. Tårene er nødvendig for å lette på det innvendige trykket. Men humoren hjelper oss til å fatte nytt mot. Gråten og latteren er tvillinger på jorda. Gråten hjelper meg til å godta det vonde som har skjedd, mens latteren gir meg energi og livsmot til å gå videre.

  1. Tenk på noe du er takknemlig for!

Det er fantastisk å møte takknemlighet på uventede steder. Jeg har møtt mennesker som virkelig har hatt grunn til å klage over sin skjebne. Men i stedet for å synes synd på seg selv, har de vært så takknemlige for den hjelpen de har fått. Takknemlighet er smittsomt. Det skaper gode ringvirkninger hos omgivelsene. Og det er god selvmedisinering – det hjelper meg til å være tilfreds med det jeg har. Jeg trenger ikke gjøre så mye nytt, bare verdsette det jeg har. Det er mye gammel livsvisdom i dette ordtaket: «Heller takke enn akke!»

  1. Velg dine venner!

Oppsøk mennesker som gir deg god energi, som du kan slappe av sammen med, og som liker deg som den du er. Vi har alle et behov for å bli sett og verdsatt, og dette behovet er kanskje enda sterkere i dag hvor idealet er å være perfekt. Men vi blir ikke glad i ei perfekt maske, vi blir bare glad i ekte mennesker. Derfor skal vi søke det ekte og ikke det perfekte. Og derfor skal vi også bevisst oppsøke de menneskene som ser oss, og som løfter oss opp. Noen har den evnen til å bekrefte og løfte opp andre mennesker. Jeg tror sangen «You raise me up» treffer en streng i oss: «You raise me up to more than I can be!»

  1. Gjør noe som du liker!

Vi har alle noe vi liker å gjøre – en hobby eller aktivitet som gir energi, og som lader opp batteriet når det er flatt. Disse aktivitetene er vel utprøvd, for vi vet at de funker. Så må hver enkelt gjøre det som fungerer best – enten det er å gå en tur, bake ei kake, mekke på bilen, løse kryssord, stelle i hagen, strikke eller sy, lese ei god bok, gå på cafè og treffe en venn. Personlig har jeg et universalmiddel som alltid fungerer – å ta seg en tur ut i naturen, uansett vær. Salten friluftsråd har laget et treffende motto: «Koffør sitt inne når alt håp er ute?!

  1. Si nei til noe!

Vi gjør ofte ting som vi egentlig ikke har lyst til, og så blir vi bare irritabel og sur. Da er det bedre å si nei til noe som du ikke finner mening i. Det er viktig å sette grenser i livet, og ikke si ja hele tiden. Hvis jeg sier ja til noe, så sier jeg samtidig nei til noe annet. Ofte er det jobben som får mine JA, og da går det ut over familien og fritiden. Derfor skal vi være bevisste på hva vi sier ja til, og hva vi sier nei til.

      10. Lag deg noen honningsteder!

Dette uttrykket har jeg lånt fra vår barndomsvenn Ole Brumm. Han elsker som kjent honning, og har huset sitt fullt med honningkrukker. Men i tillegg har han plassert noen honningkrukker rundt omkring i Hundremeterskogen. Og selv om han er en bjørn med meget liten forstand, så husker han hvor han har gravd dem ned. Når han har tømt ei honningkrukke, så kan han allerede begynne å glede seg til den neste. På samme måten trenger vi også noen honningsteder som ligger der framme og venter på oss, og som vi kan glede oss til. Det kan være ferieturen til Syden, eller helgeturen på hytta, eller en konsert, eller en kveld sammen med gode venner. Livet blir rikere hvis vi hele tiden har planlagt noen honningsteder i kalenderen.

Jeg håper disse ti enkle rådene kan være en hjelp til å takle de svarteste dagene. Husk:

«Lyset du treng finst…»

                        Helge Torvund

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.