Psykologien har stort sett konsentrert seg om de syke: De psykotiske, deprimerte, angstfulle. Med dem som utgangspunkt, forsøker ekspertene å finne ut hvordan man hjelper folk til et friskt liv.

Men hva om man snur den tanken på hodet?

I 1937 siden slo ideen Arlie Bock, en lege ved Harvard-universitetet i USA. Foran seg hadde han en hel verden av vellykkethet: Unge studenter i starten av livet, med det til felles at de hadde kommet inn på et av de mest prestisjefylte universitetene i landet. Hva om man fulgte dem, disse med best sjanse for å lykkes, og forsøkte å hente lærdom fra deres erfaringer?

Som tenkt, så gjort: Bock plukket ut 268 studenter – alle menn – og begynte å følge livene deres. Det unike er at han aldri ga seg.

Bock er nå død, men nye forskere har kommet til, og studien lever. Den kalles bare Harvard-studien, og er enestående, knapt noe annet psykologisk prosjekt har holdt det gående så lenge. Deltagerne, de av dem som fortsatt er blant oss, er i 80- og 90-årene.

I disse dager fokuserer forskerne, naturlig nok, på livets høst, og studien fortsetter å gi innsikt i triksene som trengs for et godt liv. Som dette, formulert av en norsk forsker som har bidratt til det seneste resultatet fra Harvard-mennenes liv:

– Det koker jo ned til at nærhet, og rett og slett kjærlighet, er en veldig, veldig viktig faktor i livet.