Hvordan takler du overgangen fra et bittert Champions League-tap i Zagreb til et oppgjør mot bunnlaget Jerv på J.J. Ugland Stadion i Grimstad.

Grimstad? Jeg mener, det er ikke en by du forbinder med fotball. Hvis du forbinder Grimstad med noe annet en det blide Sørlandet, så er det jo Thor Hushovd. Sykling. Men ikke fotball.

Så kunne man jo fort sett for seg at det ble en grim skjebne i Grimstad. Og ikke en lykkelig versjon av Den Grimme Ælling. Og nei, da snakker vi ikke om Elling – Brødre i blodet. Av Ingvar Ambjørnsen. Han er dessuten fra Vestfold, et helt annet fylke.

Nok om det.

Men det er disse kampene. De mot Jerv. Det er dette som er hverdagen. Den du må erobre hvis du vil ta i mot Arsenal på Myra. Da er det ikke plass til primadonna-nykker. Da handler det utelukkende om hardt arbeid.

Hvis du for eksempel kikker på hva som skjer i England, så ser du at ingenting er sikkert. Ingenting er garantert. Noe som betyr at hver eneste kamp er en cup-finale. Hvert eneste oppgjør handler om hvem som vil vinne mest. Litt fysikk, men primært mest mentalt. Hvor mye vil du vinne? Hvor mange meter ekstra orker du å løpe?

Derfor er så det ubegripelig befriende å være vitne til at Espejord er på rett sted- til rett tid. Når ballen spilles litt feil. Gode spisser lukter denne typen sjanser, slik Haaland gjorde tidligere i kveld.

1-0 til Glimt!

PAUSE.

Og tid for å tenke litt over hva som har skjedd. For akkurat nå går ting veldig fort. Det er kamper i går, i morgen, neste uke, neste måned. Det er kamper hele tiden. Hvilket er en stor fordel og en gigantisk utfordring. Hva var ordet? Nullstilling? Det er lettere sagt enn gjort.

Vi har alle vært der. Dypt fanget i bunnløs frustrasjon. Desperat bankende på døra til fremtiden. Hvorfor slipper ingen oss inn? Ja, det er til å bli gal av. Det er der og da at du ser hvem som er vinnere. Hvem som virkelig vil lykkes. De som ikke lar seg affisere av kort blaff av tap. De som løfter blikket. De som har erfart at grunnen til at vi går på trynet, er at vi skal lære oss å komme på beina igjen.

66: Der sitter alt. Fra vår nye danske venn til Pellegrino. Og han, han kan finne Vetlesen i en mørk potetkjeller. Hvilket er nettopp det han gjør. Hvorpå Vetlesen tar en forhåndspremiere på kveldens premiere på «Skal vi danse». En dobbel tango og så står det 2-0!!

70: Amund Wichne burde vært siktet, pågrepet og satt i fire ukers varetekt med brev og besøksforbud etter sitt drapsforsøk på Wembangomo. Ufattelig nok mener dommeren at gult er kult. Feigt, feigt feigt!

86: OMG. Hagen trer gjennom Saltnes. Han leverer en Milovasket og silkemyk lobb, men den treffer fire fibere i en keeperhanske. Så nært, så nært!

Så er det slutt.

En dag som ikke dreier seg om Michelin-stjerner og boblende champagne. Men en dag hvor grovbrød og leverpostei er godt nok. En dag for sikringskost. En dag for tre poeng. En dag for lykke.

Førr evig!!