Avisa Nordland hadde lørdag et oppslag med tittelen:
440 barn står uten barnehageplass i Bodø.
Tittelen er misvisende. Per nå er det 62 barn som – akutt – trenger plass i barnehage, men ikke får.
Tallet 440 er et bruttotall med summen av alle barn som står på venteliste. Mange av disse 440 barna skal ikke begynne i barnehage før august 2018, og vil da naturlig få tildelt plass når nåværende barnehagebarn begynner i skolen eller det blir ledig kapasitet på andre måter.
Selve begrepet venteliste er dermed også misvisende. Søkerliste ville vært mer forståelig.
Men: Krisen oppstår for foreldre som har barn som «faller mellom» hovedopptakene. Har man for eksempel barn som er rundt ett år nå, var det for tidlig å begynne i barnehagen i august i fjor – mens august i år blir altfor lenge å vente.
Siden det ikke er ledige plasser nå – må disse foreldrene finne andre løsninger. Enten dagmamma – eller være hjemme selv – begge løsninger ugunstige, ikke minst økonomisk.
– Foreldre som har behov for barnehageplass nå er selvsagt fortvilte over å ikke få barnehageplass. Vi forholder oss til gjeldende lovkrav* og formidler dette til foreldre. Hvis det blir ledige plasser tildeles disse fortløpende ut fra barnehagenes ventelister, sier konstituert barnehagesjef, Kristin Magnussen.
* Gjeldende lovkrav: Barn født til og med august har rett til barnehageplass i august året etter. Barn født i september, oktober og november har etter lov rett til barnehageplass i løpet av den måneden de fyller ett år.
Det er flere grunner til at de barn som trenger barnehageplass nå ikke får barnehageplass:
1) Det finnes ikke barnehageplasser nok til å praktisere flytende opptak.
Forklaring: Situasjonen for de som akutt mangler barnehageplasser, vil løse seg i løpet av året og senest i august – for de aller, aller fleste. Med siden det ikke er bygget opp overkapasitet i Bodø, verken av offentlige eller private barnehager, kan man ikke sluse inn tilstrekkelig antall barn mellom hovedopptakene.
– Det er et kommunalt valg, sier Jørn-Tommy Schjelderup, viseadministrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund.
– Man må planlegge en viss overkapasitet, særlig i en vekstkommune som Bodø. Sånn er det bare. Det er fullt mulig å få dette til, men da må kommunen ta initiativ, uansett om utbyggingen kommer i egen regi eller ved private. Blant våre medlemmer har vi mange dyktige aktører, som er høyst kompetente i å bygge og drifte barnehager. Men skal vi bidra, må det være et reelt initiativ fra kommunen.
LES OGSÅ: Sjekk bemanningen i din barnehage!
2) Den private utbyggingen har stoppet opp.
Forklaring: Samtidig som Bodø kommune ikke kan tilby nye barnehageplasser, har den private utbyggingen stoppet opp. Dette av flere årsaker. Med barnehageløftet i 2002, Kristin Halvorsens politiske arv, ble det innført etableringsfrihet for private barnehager. Det innebar at private barnehager automatisk fikk tillatelse og tilskudd så lenge de kunne vise til reelt behov og innkomne søknader.
Resultat: Norge fikk full barnehagedekning.
Fra 1. januar 2011 ble denne etableringsfriheten inndratt.
– Det var en suksessoppskrift – for å oppnå nok barnehageplasser, og for å oppnå sunn konkurranse, både mellom de private barnehagene, og mellom de private og offentlige. Samt for å gi foreldrene reelle valgmuligheter, sier Schjelderup i PBL.
– Men fortsatt – det er kommunen som er barnehagemyndighet. Kommunen sitter med absolutt alt overordnet ansvar for å planlegge. Her kan private barnehageaktører bidra, men det må være et ønske fra kommunen.
Men signalet fra dagens politiske posisjon, med Arbeiderpartiet, Rødt og SV i førersetet, har hittil vært det tvert motsatte. I juni i fjor vedtok flertallet i Bodø bystyre å si nei til alle nye, kommersielle barnehager. Fylkesmannen kjente vedtaket ulovlig i oktober:
Kommunen kan ikke ekskludere de kommersielle barnehageeierne til fordel for de ideelle aktørene slik vi oppfatter at bystyret her har gjort, het det i konklusjonen.
Men realiteten er den samme: Så lenge kommunen ikke tar initiativ – med dertil hørende tilskudd – overfor private barnehager eller bygger i egen regi, etableres det ikke nye barnehager i Bodø.
3) Tre familiebarnehager er lagt ned.
Forklaring: Det siste året er tre private familiebarnehager lagt ned. Disse hadde til sammen 20 plasser. Bjørnehiet hadde 8 småbarnsplasser, Musikanten hadde 8 småbarnsplasser, Lille Parallellen hadde 4 småbarnsplasser.
Ingen store barnehager, altså. Men i teorien kunne disse løst behovet for over 30 prosent av foreldrene som nå er i krise.
4) Pedagognormen fører til færre barnehageplasser.
Forklaring: Fra august 2017 kom det en endring i forskrift til pedagogisk bemanning. Det må nå være 1 pedagog for hver 7. småbarn – mot 9 barn før:
I tillegg endret forskriften definisjonen på hva småbarn er:
Tidligere hadde man kunnet regne barn som stor fra 1. januar det året barnet fylte tre år.
Nå kan man ikke regne barnet for stort før 1. august det året det fyller tre.
De færreste barnehager – offentlige eller private – har rammer til å utvide antall pedagoger. Dermed blir antall barnehageplasser redusert jevnt over.
– For fleksibiliteten til barnehagene og for foreldre med behov for barnehageplass er denne endringen uheldig. For barna som går i barnehagen og kvaliteten rundt dem er denne endringen en fordel, sier konstituert barnehagesjef, Kristin Magnussen.
LES OGSÅ: Reidun driver barnehagen i Bodø med flest voksne per barn
PS: Endret opptaksmodell vil ikke løse krisen om ikke kapasiteten bygges opp:
Med henvisning til den akutte krisen, skriver ordfører Ida Pinnerød (Ap) på Facebook:
Og nettopp dette synliggjør så tydelig behovet for at vi omstiller dagens opptaksmodell og innfører rett til plass fra fylte ett år.
Hvis årskullene ikke går ned, vil ikke omstilling i opptaksmodell eller rett til plass fra fylte ett år løse situasjonen.
Skal alle barn ved fylte ett år få barnehageplass, må antall barnehageplasser økes og man må heller tillate tider på året hvor det er litt for mange barnehageplasser. Med andre ord en viss sikkerhetsmargin – eller overkapasitet – for å sikre alle ettåringer plass i barnehagen.
