Hva gjør du, når det du nærmest har viet livet ditt til blir tatt fra deg?
Da Norge stengte ned 12. mars ble det plutselig et svært reellt spørsmål for Anders Hammer. 48-åringen, som har vært Bodø Bryteklubbs ansikt utad i en årrekke, måtte plutselig tenke nytt. Han valgte å hjelpe andre.TENKTE NYTT – Jeg ble trist da brytinga stengte ned. Jeg har, tross alt, brukt ekstremt mange ettermiddager i hallen gjennom 30 år. Plutselig får du ikke gjøre noe som helst. – Vendingen kom egentlig i en spøk. Jeg satt og prata med Stephen Fu om situasjonen vi var inne i. Plutselig hadde vi både startet opp Facebookgruppa «Alt for Bodø» og begynt å kjøre ut mat og toalettpapir til folk i karantene. Det var mange som måtte holde seg hjemme og som trengte hjelp, forteller Hammer. Han mener likevel at det ikke var deres innsats i seg selv som var viktig. Men heller det å sette fokus på saken og sysselsette andre. – I starten kjørte vi ut en del. Så ble flere og flere andre engasjert. Det kom raskt opp et samarbeid med Joker Mørkved og kjøpmann Ken Bjørklund. Han har gjort en fabelaktig jobb i disse månedene, sier han.
VALGTE BORT FOTBALL Men hvor kommer egentlig denne lidenskapen for bryting fra? En sport Bodø aldri har vært noe Mekka for, men som er svært populær i helt andre deler av verden. – Jeg er oppvokst i Bø i Vesterålen og kom til Bodø i fjortenårsalderen. Da spilte jeg fotball på Glimt, men innså raskt at jeg ikke var noen ny Berg. Da var planen egentlig å begynne med karate, men der fikk jeg ikke plass. – Heldigvis kjente moren min noen som drev med bryting her i byen. Der fikk jeg prøve meg. Jeg må ha vært rundt 15 år gammel. Og jeg husker ennå hvor gøy jeg syntes det var. Rett og slett kjærlighet ved første blikk. Og den kjærligheten, den er der fremdeles. Jeg elsker å drive med bryting, sier Hammer. I årene som fulgte satset han hardt selv. Det ble raskt klart at han hadde talent for sporten. Som 19-åring tok han sølv i 48-kilosklassen i NM. Året etter ble det gull, som den første i Salten. – I tillegg har jeg flere internasjonale titler og et sølv i World Cup. Det er ting jeg er veldig stolt av å ha oppnådd, sier han. Utviklingen stagnerte imidlertid utover tjueårene. Utøveren Anders ble etter hvert til treneren Anders. – Men det var helt greit. Jeg var veldig fornøyd med det jeg hadde oppnådd på såpass få år. Jeg begynte seint med bryting, men fikk likevel med meg store opplevelser på veien. Han gjorde et midlertidig comeback på matta da han stilte opp i VM for veteraner tre ganger mellom 2015 og 2017. – Det endte med tre bronsemedaljer. Vi var en gjeng som mest av alt deltok for gøy. Men det var stas å få medalje samtlige tre ganger, sier Hammer smilende. Saken fortsetter under bildet.
STORT Å SE UTVIKLING Som trener i Bodø Bryteklubb har han definitivt fått mange store opplevelser. En av de aller største kom tidligere i år, da hans mangeårige elev Morten Thoresen ble Europamester i Roma. – Det var ekstremt stort. Tårene pressa på den kvelden. Seieren kom mot alle odds. Bryting er en verdensidrett, og en liten kar fra Bodø skal ikke klare å vinne noe sånt. Det er faktisk ikke å ta for hardt i. – Jeg tror ikke folk skjønner hvor stor den prestasjonen faktisk er. Når man ser hvilke apparater mange utøvere fra andre deler av verden har rundt seg sammenlignet med Morten, så er det helt vilt. Her i Bodø drives klubben av lokale krefter, så det at man har fått frem en Europamester er nesten ikke til å fatte. Men det viser jo at man kan bli god her også, selv i en så sinnssykt tøff idrett som bryting, sier Hammer.
BIDRAR PÅ FLERE FRONTER Utover å trene i bryteklubben jobber Anders Hammer i oppfølgingstjenesten til Bodø kommune. Der er han tett på folk som sliter med rus og psykiske plager. – Jeg utdanna meg til helsefagarbeider i voksen alder. Det har jeg aldri angret på. Jeg stortrives med å jobbe med mennesker. Det har jeg egentlig følt på som et kall hele livet. Kall det gjerne en drøm. Den er jeg utrolig glad jeg fikk oppfylt! Også i jobben kommer omsorgsmennesket Anders til syne. – Gjennom jobben møter jeg mange som virkelig trenger hjelp. Mange som har dårlig råd. De samler jeg gjerne inn flasker for og bidrar med det jeg kan. Som regel er det ikke store beløp som skal til for at de har det mest nødvendige til neste gang de får penger fra staten. Men det betyr enormt mye for dem å motta slik hjelp. – Nylig ringte et firma meg og ba meg hente syv sekker med tomgods. Det var en leder av et firma i byen som visste hvem jeg var og hva jeg driver med. Jeg panta for 1200 kroner og fordelte pengene på to brukere. Sånt hjelper på. Alternativet er at de må låne penger, opparbeide seg gjeld og havne i en ond spiral. – Hvor stammer omsorgen og ønsket om å bidra fra? – Foreldrene mine. Helt klart. Mamma er omsorgsmenneske nummer én i verden. Man blir påvirket av sine foresatte, og mine har virkelig gjort det gjennom å ta vare på andre enn seg selv. En så god oppdragelse gjør noe med en. Og den oppdragelsen har altså kulminert i et brennende engasjement for folk rundt seg. Og en nominasjon til prisen for Årets Bodøværing. – Det setter jeg utrolig stor pris på. Det er hyggelig å bli lagt merke til, selv om det ikke er derfor man gjør dette. Det er som en julegave: Enda morsommere å gi enn å få. Og når folk i tillegg legger merke til en, da er det ekstra hyggelig!
