Dette er et leserinnlegg fra Mental Helse Bodø ved nestleder Linn Stemland og styremedlem Kristine Hole.

Fra starten var det planlagt et byggetrinn to med flere leiligheter i Vebjørn Tandbergs vei. Dette ble for noen år siden skrinlagt etterfulgt av kraftige kutt i budsjettene, som førte til blant annet færre ansatte. Videre økes stadig husleien for de som bor der, og for så vidt også ellers i kommunale leiligheter.

«Tilbudet skal gjennom individuelt tilpassede tjenester bidra til at den enkelte beboer skal opplever økt mestring av egen hverdag, og om mulig på sikt kunne bo i egen leilighet utenfor bofelleskapet.»

Dette er kommunens egen beskrivelse av tilbudet i Vebjørn Tandbergs vei, og vi er sikre på at de ansatte og beboerne der gjør det beste de kan ut fra mulighetene de har.

Men med ekstra stress i form av frykt for færre ansatte og stadig trangere budsjett hos en allerede utsatt gruppe mennesker, er der vanskelig å forestille seg at dette gjør det lettere å oppleve mestring av egen hverdag. Det kan også føre til at det på sikt blir enda vanskeligere å kunne flytte utenfor bofelleskapet. 

Det er essensielt for bedringsprosesser at unødig stress holdes til et minimum. Økonomisk stress og frykt for kutt i tilbudet, er med på å vanskeliggjøre dette og vil kunne føre til at bedringsprosessen tar lengre tid. Det må etableres en plan; en stabil plattform som det kan bygges videre på.

Kommunen skal hjelpe flest mulig med de ressursene de har. Omsorgsboligene er en ressurs med venteliste, og det er ønskelig at beboerne som kan flytte ut skal gjøre dette slik at nye personer med behov kan flytte inn. Men for å komme seg videre må man finne ro, mestring og livskvalitet. Dette blir vanskeligere når tryggheten trues og økonomien forverres. Det tar bort fokuset rundt mestring i hverdagen, det forlenger tiden som går for eventuell utflytting - som igjen forlenger tiden personer må stå på venteliste.

I følge Avisa Nordland skal det kuttes 43 millioner kroner i helse- og omsorgssektoren i Bodø dette året. Vi har allerede sett flere stygge eksempler i media på hvordan dette rammer eldreomsorgen. Dessverre er det også andre deler av den kommunale omsorgen som rammes hardt av disse kuttene. Hvis Bodø kommune skal kunne tilby et forsvarlig tjenestenivå for denne gruppen, bør man finne tilbake de gamle planene og styrke tilbudet heller enn å bygge det ned. Forebygging koster mindre, både økonomisk og menneskelig, enn å skulle behandle mer omfattende i etterkant når folk ikke får den oppfølgningen de har behov for.

Dette er en klar oppfordring til Bodøs politikere om å styrke tilbudet for personer med utfordringer innen psykisk helse.