Redaktør Markus André Jensen skriver at det er ingen grunn til hastverk, når Bodø skal jakte midler til utviklingen av byen. Foto: Preben Hunstad/Rune Nilsen

Blinded
by billions

Av Markus André Jensen
13.09.2018 07:58 - OPPDATERT 13.09.2018 11:16

LEDER: Om naive nordlendinger, amerikansk storkapital, Buchardt - og frykten for milliardflukt.

En amerikaner kom til byen – og hele Bodø var trollbundet.

De siste ukene må du omtrent ha vært permanent innkvartert under ei steinrøys for ikke å ha fått med deg navnet Danny Hayes.

På dette tidspunktet er det liten tvil om at historien om Hayes, Harvester og milliardene var bløff, oppspinn, kanskje svindel.

Det er vel konklusjonen til omtrent alle i Bodø foruten Inge Henning Andersen, Bodø/Glimt og Monica Ahyee.

Lokale investorer har tapt millioner, Simon Flack har tapt en god jobb og egen helse og hodene er i ferd med å rulle i Stormen Konserthus.

Og det før en eneste amerikansk dollar har vist seg på norsk jord.

Men vi ble alle blendet av løftene om milliarder.
Inklusive denne og andre aviser og et apparat så presumptivt profesjonelt som Innovasjon Norge.

Ja, foruten en og annen blogger eller Rødt-politiker som tilsynelatende umiddelbart gjennomskuet Harvester-historien og skjønte det alle andre ikke gjorde, virker det som om ordet milliarder ga hele Bodø en form for systematisk hastverk.

Hva hvis vi ikke reagerer nå – hva hvis milliardene forsvinner?
Hva hvis Danny Hayes & co drar til Oslo, Stavanger eller Kuala Lumpur?

Nei, vi må handle nå. Tilrettelegge. Helst i går. Helst ikke stille spørsmål.
Mantraet er at vi er hjelpeløse uten storkapitalen.

Pengene kunne vært relle. Hatt andre innpakninger.
Investorene kunne hett Arthur Buchardt. Petter Stordalen.

Men samme leksa gjelder:

Nå må vi legge til rette, vi kan da ikke skremme vekk folk som er villig til å investere i Bodø!

Det var det om den naive nordlendingen med lua i hånda.
Selvsagt er det ikke slik at Harvester Trust, fiktivt eller ei, er det eneste kapitalmiljøet som vil utvise interesse for 3.000 dekar med byutviklingsareal og muligheten til å skape en ny by fra scratch.

Om ordfører Ida Maria Pinnerød hadde sendt Hayes-delegasjonen på dør etter et google-søk, ville det ikke vært takk og farvel til Bodøs fremtidsutsikter.

Tvert imot.

Selvsagt er det ikke slik at tomta på Rønvikfjellet er uinteressant om vi ikke godtar en kloss på toppen, eller betaler for en vei til 100 millioner.

Selv ikke om Arthur Buchardt truer med å ta med seg lommeboken og fordufte til Helsinki.

Og selvsagt er det ikke slik at Bodø kommune er nødt til å godta at Morten Jakhelln får bygge 13 etasjer der andre ikke får bygge 10, uansett om Petter Stordalen er med på gildet.

For Bodøs muligheter er betydelige. De ligger i veksten vi opplever, i et næringsliv fullt av optimisme, i unik nærhet til naturen og ikke minst i prosjektet som byen sammen har drevet frem: Ny by.

Kanskje skal vi puste ut, stoppe opp og ta en god kikk i speilet og tenke over om vi virkelig behøver å hoppe på det første og beste tilbudet fra eksterne investorer – eller om vi er bedre tjent med å stille krav til de som ønsker å benytte Bodøs potensial til egen inntjening.

Første krav bør være at dette er i tråd med det Bodø vi selv ønsker for fremtiden.
Om ikke er det andre jaktmarker for Buchardt, Stordalen – sikkert for Danny Hayes.

Og andre milliarddrømmer å jakte for Bodø.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.