– Byen blir bare styggere og styggere!
Slik lyder kommentarfeltet i et innlegg jeg selv la ut på Facebookgruppen Bodø i dag 23. januar. Lite visste jeg hvor mye misnøye det er blant Bodøs befolkning over den rivende utviklingen. RASENDE KOMMENTARFELT «Bodø blir bare styggere og styggere. Gatene er stengt eller enveiskjørt. Grønne fine parker er blitt et sand- og steinhelvete. Sånn blir det når utbyggerne får frie tøyler» Dette er et utdrag fra kommentarfeltet. Folk raser mot utbyggere som bare tenker profitt, grønne parker forsvinner, stengte gater og enveiskjøring, og ikke minst at det arkitektoniske inntrykket av byen er stygt. At byen mangler historisk karakter og vakre gamle trehus. Som den historiske interesserte personen jeg er, og med et hjerte for byutvikling og arkitektur, finner jeg det naturlig å kommentere dette. Bodø er en by i vekst. Vi er en ambisiøs by med prosjekter som Ny by, ny flyplass, Bodø 2024, og mye mer, men er det slik at byen vokser for raskt? Blir byen styggere? Er det slik at byen var mye finere før? Jeg håper min mening kan være med på å skape sunn debatt om byutviklingen til Bodø.
HISTORISKE BODØ
Først av alt vil jeg si jeg er med i gruppen Gamle Bodø (Bodø Før og Nå), og har en stor lidenskap for historie. Blant annet har jeg fullført årsstudium i historie, og en nesten fullført bachelorgrad.
Når man spør seg selv om byen var finere før, er det viktig å skille mellom Bodø før bombingen og etter.
Jeg, som de fleste andre, ser på bildene fra gamle Bodø før krigen og beundrer det jeg ser. Der var det mange flotte hus. Ofte i de gamle bildene, vises det fra et perspektiv mot Tandberggården, som dessverre ble bombet ned under krigen. Ja det var mange fine hus i Bodø før krigen. Det mange imidlertid glemmer, er at de aller fleste husene holdt lav standard og hadde lite arkitektonisk særpreg.
Folk bodde tett, det var lav takhøyde, de fleste husene hadde ikke innlagt strøm eller toalett. Mange hadde dårlig råd. Dette preget arkitekturen i høy grad.
Sammenligner man førkrigsbyen med dagens by, fremstår det for meg at byen i dag er mye mer variert, og bærer mer et preg av storby. Større enn vi kanskje er.
Likevel er noe av førkrigsarkitekturen bevart. For eksempel står fremdeles Nordlandsmuseet som et praktbygg, Tollboden og ikke minst Ormen Lange.
27. mai, 1940 skjedde det noe som skulle forandre byen for alltid. Det meste av byen ble jevnet med jorden, og Bodø fikk en sjanse til en ny start.
ETTERKRIGSTIDENS ARKITEKTUR
Etterkrigsarkitekturen har blitt mye kritisert, og beskrives som svært kjedelig av mange. Enkelte kritiserer også de som sto bak Brente steders regulering, som lagde skisser til gjenoppbyggingen av bombede byer, med byplanleggeren Sverre Pedersen i spissen. Kritikken går i at det var ensformige murhus med lite arkitektonisk særpreg. Videre mener enkelte at planene ble preget av nazistene.
Sannheten er at den tyske overmakten i realiteten hadde lite innvirkning på planene. Enkelte av gatene ble rettet opp og ble gjort bredere, men i høy grad ble det eksisterende gatenettverket beholdt. Når det gjelder kritikken på arkitekturen, opplever jeg den som urettmessig.
Norge var et fattig land og hadde en enorm oppgave foran seg. Å bygge opp landet etter krigens herjinger. Da handlet det i stor grad om å få opp funksjonelle og kostnadseffektive bygg.
Videre ønsket man mindre forskjeller i samfunnet. Nå kunne en direktør bo i en
lignende leilighet som en stakkarslig arbeider. Resultatet ble høyere levestandard enn før krigen for de aller fleste.
Jeg for min del synes det er noe vakkert med enkle og funksjonelle hus. Det er ikke noe tull, eller ekstravagante momenter.
Byen ble ikke bare gjenoppbygget med hus, men også praktbygg og parker. Her kan domkirka, rådhuset og ikke minst Solparken, som nå er blitt en asfaltflekk.
Mange savner nok trehusene fra før krigen, men sannheten er at det var mye mer praktisk med murhus i sentrum. Det er ikke uten grunn det ble innført murtvang i flere norske byer. Ikke bare på grunn av lavere vedlikehold, men også på grunn av sikkerhet. Det er bare å se på storbrannene i Kristiansund og Ålesund for eksempel.
Men vakre var de gamle trehusene uansett. Mitt poeng er at dagens hus er mye mer funksjonell, urban og etter mitt syn, vakker på sin måte.
– ER DETTE BODØ ELLER MANHATTAN?
Byen har utviklet seg videre fra etterkrigsarkitekturen. Selv om det fremdeles er mange hus igjen fra den tiden, bygges det store flotte bygg flere steder i Bodø. For eksempel Stormen.
Selv var jeg imot Stormen da det ble bygget, men ser i ettertid hvor stilrent bygget er, og at det har blitt et kulturelt knutepunkt.
Mye av kritikken går nok på store eiendomsprosjekter som Ramsalt, Bodø 360 og nå The Storm. Kjedelige betongbygg mener enekelte. For min del mener jeg byggene får Bodø til å se mer ut som Manhattan, enn en liten forblåst by nord for polarsirkelen.
Byen er nok fortsatt forblåst og ligger fortsatt nord for polarsirkelen, men når solen skinner og jeg går gatelangs, tenker jeg for meg selv at jeg er i en episode av Miami Vice.
Selv om byggene mangler karakter, gir de et stilrent uttrykk og får Bodø til å fremstå som en moderne by. Videre har bygg som The Storm, bidratt mye positivt inn til bybildet. For eksempel gjennom støtten deres til aktivitetsparken oppå parkeringshuset Kvartal 99. Her samles det haugevis med folk hver dag og koser seg på skøyter, og kjøper kaffe og kaker til inntekt for lokale lag og foreninger. Dette synes jeg er positivt og tilsier at utbyggerne ikke bare tenker på profitt, selv om det også er viktig.
Jeg savner imidlertid mer særpreg, farge og grøntarealer. Heldigvis er mange av byens vegger preget av flott gatekunst fra gatekunstfestivalen, Up North.
Det er selvfølgelig trist at Bodø ble bombet og det er ikke tvil om at flere vakre hus og viktig historie er gått tapt. Jeg for min del er glad for at byen er mindre brannfarlig enn før krigen, holder bedre standard og har et mer moderne uttrykk. Men tilbake til mitt opprinnelige spørsmål: Blir byen styggere og styggere? Jeg sier nei. Den er annerledes enn gamlebyen, men jeg mener den er vakker på sin måte.
