Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens holdninger.
Sykepleier - en drittjobb? Hva med å i stedet fokusere på noe av det som er POSITIVT med jobben vår? Det betyr på ingen måte at jeg ikke er enig i mye av det negative som skrives. Det er dokumentert at pasienttilstrømningen til sykehus er høyere enn noensinne. Samtidig skal det spares penger. Mye penger. Jeg kjenner på mye av den samme frustrasjonen som de fleste andre sykepleiere gjør.- Jeg kan også gå hjem etter hinsides travle vakter og tenke tanken at dette orker jeg ikke mer, nå er det nok.
- Jeg har ofte vakter der jeg løper 8 timer i strekk uten pause. Jeg hiver i meg 1 knekkebrød i farta og - for å opprettholde væskebalansen- drikker 3 glass vann på rappen, samtidig som jeg ringer sengeposten og forsøker å få pasientene videre. Multitasking er vi gode på.
- Det er fullt i akuttmottaket og det er fullt på sengepostene. Pasientene jeg har tatt i mot og som er ferdigbehandlet i mottak blir liggende "på vent" i timesvis (og noen ganger hele vakta). Disse pasientene er jeg fremdeles ansvarlig for selv om jeg må løpe videre og ta i mot nye pasienter som trenger akutt behandling (nei, i akuttmottaket kan vi ikke svare "beklager her er det dessverre fullt, kan du forsøke en annen avdeling". Her må alle tas i mot og få behandling når de trenger det uansett hvor fullt det er).
- Det er dager jeg kommer hjem fra jobb og segner om på sofaen, og der blir man liggende resten av dagen (takk og lov at jeg ikke har små barn!).
MEN; på tross av alt dette: - Det går ikke en dag uten at jeg går hjem fra jobb og pasienter og pårørende har takket meg så mye for alt jeg har gjort for dem. Som er ydmyk og takknemlig og roser oss opp i sky. I hvilken annen jobb får man slik feedback daglig..?
- Jeg har en spennende jobb der jeg etter 15 år som sykepleier fremdeles får utfordret meg selv og står i nye situasjoner. Jeg lærer stadig noe nytt.
- Jeg har flotte kollegaer som jeg kan diskutere og rådføre meg med. Som alltid er på tilbudssiden og hjelper til når det trengs. Jeg opplever at vi jobber i et team der man sammen drar lasset og kommer i mål.
- Jeg har en super leder som ser meg og som er flink å spørre meg hvordan jeg har det. Som deltar på daglige debrief med vaktlaget for å høre hvordan arbeidsdagen vår har vært.
- Jeg ringer sengeposten for å melde korridorpasient nr 3 og møter en hyggelig og imøtekommende stemme i telefonen - bare en sånn liten ting er nok til at man takler stresset bedre og går på med friskt mot.
