(AP Photo/Mindaugas Kulbis)

«Akkurat nå har vi et Glimt-lag som er i stand til å ta steget ut på scenen i drømmenes teater»

Alt er lov i krig, kjærlighet og fotball

Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.

Akkurat nå finnes det en åtte-åring som har sovnet lykkelig med Glimt-skjerfet rundt halsen. Akkurat nå har vi et Glimt-lag som er i stand til å ta steget ut på scenen i drømmenes teater.

I kveld gikk jeg ut på trappa. Det hang et lett duskregn i lufta, det luktet avblomstret, sensuell syrin og salt hav. Så kom det lite blaff, et vindkast. Det raslet i den våte hekken. Og det var da jeg hørte strofene.

Strofene fra en ikonisk hymne. Den kom fra Aspmyra. Händels «Presten Zadok», komponert i 1727. Modernisert av Tony Britten. Champions League-hymnen.
Champions League. Mesterligaen. Bare navnet gir deg hjertebank.

Champions League. Det er RBK sine bravader på 90-tallet. Kamper jeg fulgte med på en tidvis slingrende hurtigrute med ujevn dekning midtveis i Vestfjorden hvor bord og stoler føk fra side til side.

Champions League. Det er kveldskamper, frostrøyk, pyro, flomlys og en glinsende gressmatte.

Champions League. Det er RBK som vinner på San Siro. Mot Milan. AC Milan 4. desember 1996. Der og da skjønte vi det. Alt er mulig.

Champions League. Det blir ikke bedre enn det.

Nei, vi er ikke helt der, men nesten. Nå venter det en eventyrlig heksegryte på Stadion Maksimir i den kroatiske hovedstaden. Dinamo Zagreb blir den optimale ilddåpen. Men først er det hjemmekamp. Og vi vet alle hva Glimt er i stand til å få til på Aspmyra.

[annonse]
Reisen til Bodø/Glimt er både uvirkelig og logisk på samme tid. Det har gått fort og sakte – på samme tid. Klubben har bygget stein på stein. Den har gått fra å stå med én fot i skifteretten til å være et mønsterbruk som andre nå føler et sterkt behov for å kopiere.

Og nei, jeg skal ikke mase om hvor mange kvalitetsspillere Glimt har solgt, det er gårsdagens nyheter. Det som derimot er ganske så unikt, er hvordan stadig nye og «ukjente» spillere melder seg på.

Som brønnøyværingen Isak Helstad Amundsen. Han som har møtt motstand så det holder. Som fikk juling på Nordlys-børsen, uansett hvor bra han spilte på TIL. Som på det «verste» var Glimts femtevalg som midtstopper.

Men han ga aldri opp. Trente og trente. Lyttet, lærte og trente videre. Vel vitende om at én gang kommer sjansen. Og da må du være forberedt. Hva skjer? Plutselig fremstår han som en bauta i midtforsvaret, en moderne stopper som også driver spillet fremover.

På en kveld som denne er det lov å bli rørt. Jeg vokste opp med Godsets Inge Thun og RBK's Geir Karlsen som mine helter. Jeg var jo keeper, ikke sant. Og et sted der oppe på stjernehimmelen fant du også Gordon Banks, Stokes mirakelmann. Det er derfor jeg fortsatt er Stoke-fan, selv om det ikke har gitt meg så mange grunner til å juble.

Kveldens kamp ble også et klart varsel hva som venter når Zagreb dukker opp. Brutale taklinger og en holdning som tilsier at alt er lov i krig, kjærlighet og fotball.
Men det begynner alltid med en ung spiller og en drøm. På ei løkke, i en bakgård, på et jorde hvor fôrhøsteren nettopp har fjernet gresset. En ung spiller og en drøm. Innerst i en dal, ytterst i havgapet. De kommer fra alle lag av samfunnet. De er veldig forskjellige.

Men én ting har de felles: Et brennende ønske om å lykkes. Bli bedre. Bidra i et kollektiv. Til alle tider har det hengt plakater på rommet. Fra George Best til Haaland.
Akkurat nå finnes det en åtte-åring som har sovnet lykkelig med Glimt-skjerfet rundt halsen.

Akkurat nå har vi et Glimt-lag som er i stand til å ta steget ut på scenen i drømmenes teater.
Førr evig!

 

Les mer om:

Bodødebatt
Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.