De fire isbaderne på tur opp fra vannet. F.v: Raymond Dokmo, Kyrre Kolvik, Odd Eidner. I bakgrunnen: Astrid Wenche Karlsen. Foto: Mats Torbergsen

De kaldblodige

Skrevet av Markus André Jensen
17.11.2013 18:42 - OPPDATERT 29.09.2022 11:24

Det er galskap å kaste seg ut i iskaldt vann like over frysepunktet, i kuling og snødrefs, året rundt. 
Men for noen er det akkurat det som holder sinnet friskt. 

Bremnes på Nordsia av Bodø er sjeldent spesielt varmt eller vindstille. 
Heller ikke denne høstdagen. 
Vinden pisker havet inn mot sandstranden og himmelen skjuler seg bak et grått skylag.

Tre biler svinger inn på parkeringsplassen.
Fire skikkelser stiger ut.

To prester, en lege og ei som er ansatt i politiet.

- Se her ja, dette er ypperlige forhold, utbryter velkjente Odd Eidner med sedvanlig entusiasme.

Han får reservert medhold fra sine tre kompanjonger.

Og intet medhold fra Bodø Nus utskremte.
Disse forholdene kan da umulig være ypperlige. 
I alle fall ikke til det denne kvartetten har tenkt å gjøre.

Absurd syn

Eidner og prestekollega Kyrre Kolvik tar seg ned den gresslagte bakken mot sanden.
Vel nede står en viktig del av ritualet for tur.

- Det må varmes opp. Vi sverger til det i alle fall. Ikke alle er enige i at det er noe vits, sier Kolvik før han og Eidner begynner å løpe frem og tilbake langs vannkanten i over middels fart.

Astrid Karlsen og Raymond Dokmo begynner å kle av seg. 
Det hele er et absurd syn.


- Hvordan er temperaturen i dag, tror dere?


- Ikke noe problem, sier Karlsen.

- Nei, det er fortsatt ganske varmt i vannet. Det er verst når vi kommer opp, spår Dokmo.

Kappløpet

De galopperende prestene stanser omsider.

Klærne av. Alt sammen. 
Slik Gud har skapt dem.

- Vi er et trådløst nettverk, sier en lattermild Eidner.

Fotografen har pekt seg ut sitt ståsted og gir klarsignal. 
Så starter kappløpet ned mot vannlinjen. 
Fire nakne mennesker spurter ut mot det iskalde, blå element.

Et om mulig enda mer absurd syn enn oppvarmingsseansen.

- Woooho! Fantastisk! Jaaa!

Hylene skjærer tvers gjennom vinden. 
Ett lite minutt med lek i vannet, kanskje enda kortere. 
Så løpes, svømmes og krabbes det inn mot land, enda mer frenetisk enn vannet ble entret.

Klærne dras på i full fart mens undrende bilister sakker farten like over.

- Det er ingenting som føles helt sånn som dette, konstaterer Eidner.

Følget setter kursen opp bakken. Inn i bilene. Et kort adjø.

- Vi sees om to uker!

[caption id="attachment_31621" align="alignnone" width="600"] Baderne løper ut i vannet.
Foto: Mats TorbergsenAnnenhver uke, året rundt, møtes isbaderne i KICK - Kirkens ICebade Klubb - for å senke sine legemer i sjøvann.

Bortsett fra på sommeren. 
Da er det ferie.

- Vi er fire-fem stykker som holder på med dette. Og vi har holdt på ei god stund, i tretten år, sier Eidner. 
Han er KICKs initiativtager og stifter.

For å finne årsaken til at voksne menn og kvinner med jevne mellomrom kaster seg ut i havet vinteren gjennom, må vi tilbake til Eidners tyngste periode i livet.

Året er 2000. 
Odd Eidners fem måneder gamle sønn dør, brått og uventet.

Fem år tidligere mistet han sin ni måneder gamle datter like uventet og med kort mellomrom døde begge hans foreldre. 
Presten mister troen på Gud og sorgen overskygger alt annet i livet.

Men han gir ikke opp.

- Jeg var deprimert, sier han åpenhjertig.

- Og tung i sinnet. Men jeg hadde noen gode kolleger i kirken, Kyrre Kolvik og Ragnhild Strauman. Og jeg trengte å finne på noe annet, en måte å kanalisere sorgen på.

I ungdomstiden på Fauske drev Eidner med isbading. Det slo ham at det kunne være en måte å bearbeide depresjonen.

- Vi begynte å bade i havet på sommeren, jeg, Kyrre og Ragnhild. Og så flyttet vi stadig grensene.

Nådeløse badere

De to prestene og domkantor Strauman fortsatte med havbadingen. 
Etter som tiden gikk og temperaturen sank, bikket det over fra litt sommerlig lek til isbading. 
Ja, nærmest til ekstremsport.

- Jeg husker spesielt et bad i februar, vinteren 2001. Det var 14 minusgrader og stiv austavindskuling. Det tilsvarer vel noe sånt som 40 effektive kuldegrader.

Den ferske isbadeforeningen hadde invitert Nordlandsposten til å overvære seansen.

Snøfokket sto rundt baderne.

Den utskremte journalist hadde møtt opp i varmekjeledress.

Men Eidner & co var nådeløse og trosset forholdene.

De spurtet ut i vannet, som så ofte før, svømte noen tak og satte kursen mot land. 
Med fast grunn under føttene igjen veltet følelsene inn over Eidner.

- Da tenkte jeg at greier jeg dette, så greier jeg mye. Å flytte grensene for det som er mulig ga meg så utrolig mye. Og så er det jo et adrenalinkick, oppi det hele.

[caption id="attachment_31622" align="alignnone" width="600"] Kyrre Kolvik og Odd Eidner varmer opp.
Foto: Mats Torbergsenpå ting han tidligere har nektet å kjenne på.

Følelsen av det kalde vannet får frem smerten og sorgen. Han føler for å brøle.

- Jeg fant frem et skikkelig primalskrik. Jeg kom i kontakt med smerten. Det ble en form for terapi. Samtidig følte jeg for alvor på fellesskapet. Det å være flere sammen som utfordrer grensene ble det som fikk meg på andre tanker.

Og parallelt med at isbadeklubben, som har fått det klingende navnet KICK opptrer i stadig kaldere farvann, blir Eidners sinn lettere.

Han bader vekk sorgen, svømmetak for svømmetak.

Alene i Austvika

Astrid Wenche Karlsen (66) løper naken opp av vannet. I steinene har hun gjemt en stor hvit håndduk.

- Jeg har alltid vært fascinert av vann, sier hun.

- En sommer for seks-syv år siden gikk jeg en tur med hunden i Ausvika. Det regnet og plutselig fikk jeg et innfall.

Karlsen fikk en voldsom trang til å bade, mutters alene.

- Jeg hev av meg klærne og hoppet uti i bare t-skjorte og trusa. Og ble helt grepet av opplevelsen. Jeg fikk blod på tann.

Etter å ha kommet seg på land igjen skjønte hun at klærne var så våte av regnet at det var nytteløst å ta dem på igjen.

Hun kjører hjem i badeklærne og ringer rundt til venner og kjente for å fortelle dem hva hun har gjort.

Og Karlsen fortsetter å bade med jevne mellomrom.

Det første møtet

I august samme år får Karlsen med seg noen venner.

Men stort sett bader hun alene, på samme sted, i Ausvika.

Barna var redd for henne.

- De følte vel på at det kunne være farlig for meg å hive meg ut i iskaldt vann helt alene.

Likevel fortsetter hun solobadingen, helt til rett før jul.

- Jeg hadde sporadisk kontakt med Odd gjennom jobben og fikk høre om isbadingen han bedrev. Men da jeg fikk min første invitasjon til en KICK-bading, skjønte jeg ikke det som sto om et trådløst nettverk.

Sjokket er derfor stort når Karlsen møter sine nye badefeller og de begynner å kle av seg.

- Jeg nektet plent! Da fikk de heller sparke meg ut av klubben, jeg klarte ikke å bade naken, sier hun.

Men likevel; selv med klær blir også Karlsen raskt en del av KICK.

Og etter det første badet bærer det hjem med gjengen, til Odd Eidners badstue.

[caption id="attachment_31623" align="alignnone" width="600"] Gjengen er samlet.
F.v: Odd Eidner, Kyrre Kolvik, Raymond Dokmo, Astrid Wenche Karlsen.
Foto: Mats TorbergsenKlubben har som tradisjon å dra innom Grand hotell i byen og å sette seg i badstua etter endt bad.

- Der er det tid for den gode samtalen. Det er en fantastisk fin måte å avslutte badeseansen på, mener Eidner.


- Hva snakker man om i badstua?

- Det blir noen gode historier. Og så er det flere av oss som ikke har sett hverandre siden forrige bad. Jobb, familie, alt mulig.

Som kirkegården

Utbyttet av å kaste seg ut i ishavet i alle årstider er stort og allsidig.

- Jeg er nesten aldri forkjølet, sier Odd Eidner.

- Og gleden i badingen ligger mye i leken. Det er jo galskap. Vi må aldri bli så voksne at vi slutter å leke, legger han til.

- For meg handler det litt om følelsen av å sammen dra hverandre ut. Og følelsen etterpå, når varmen kommer tilbake til kroppen, den er helt fantastisk, sier Karlsen.

Kyrre Kolvik, en av de som har vært med hele KICKs levetid, snakker om utfordringen.

- Man får et kick av det. Utfordringen er til tider stor. Det kan bli ufattelig kaldt. Jeg har vært med siden oppstarten i 2000 og det er ingenting som måler seg kuldemessig når det virkelig er ille. Kanskje kirkegården en vindfull dag, sier han og legger til:

- Men temperaturen i havet er ikke så ille, det er temperaturen på land etterpå som er verst.

Det er ikke alltid de glade isbaderne er like motivert for en dukkert.

- Det hender jo jeg rett og slett går og gruer meg, ser ut vinduet på kulingen og tenker at «nei, dette her er jo bare tull». Men så drar vi ut og så gjør vi det likevel, i samlet flokk, sier Eidner.

Karlsen på sin side ser på vinterens prøvelser som noe en må gjennom for å få belønning når våren kommer sigende.

- Når man ligger i vannet og de første solstrålene treffer en, det er helt himmelsk.

[caption id="attachment_31624" align="alignnone" width="600"] Odd Eidner kler på seg varme klær etter nærkontakten med det iskalde havet.
Foto: Mats Torbergsenskriver hun ned temperatur i vannet, vindforhold, hvor mange som deltar og hvordan badeopplevelsen er alt i alt.

- Det er moro å se tilbake. Men at det er så vitenskapelig, vil jeg ikke være med på. Jeg tar temperaturen i vannet, luften og noterer litt.

Gradestokken har krøpet farlig nær nullpunktet til tider.

- Det laveste jeg har notert er vel to grader. Da er det kaldt, men uansett varmere enn på land!

Dødstrusselen

Selv om leken står i sentrum for KICK er de smertelig klar over alvoret. 
Med temperaturer i luften godt under frysepunktet og tidvis svært sterk vind, er bading i havet en risikosport.

Det har medlemmene fått kjenne på kroppen.

- Jeg har vel aldri vært direkte redd, mener Karlsen.

- Men i november i fjor var det ett tilfelle der jeg ikke hadde følelse i fingrene. Jeg klarte rett og slett ikke å kle på meg. Det var ubehagelig. Og i mars i år ble jeg slått til bunns av bølgene tre ganger. Men til dags dato har jeg likevel ikke feiget ut.

Eidner drar det hakket lengre.

- Jeg har tenkt; nå kan jeg dø. Det er kort vei fra det frivillige til det ufrivillige i iskaldt vann.

- Men dere gjør dette likevel?


- Ja, det er fullstendig galskap og helt meningsløst. Men gleden finner vi kanskje i det meningsløse, mener Eidner.

Abonner på Bodø Nu for å få tilgang til hele saken, og mye mer!

Få full tilgang til Bodøs lokalavis. Vi satser hardt på de beste nyhetene fra ditt nærmiljø, sterke reportasjer, videoer og meninger.
Vårt mål er å gi deg de beste historiene om Bodø og bodøværinger.

Nå kan du få Bodø Nu for kun 49 kroner for første måned. 
Etter 1 mnd er pris kun 149 kr/mnd – abonnementet fornyes automatisk – ingen bindingstid

Har du hatt abonnement tidligere, logg inn med brukeren din og forny
abonnementet via "Min side"

Er du bedrift og ønsker bedriftsabonnement, kan du sende
en e-post til [email protected]

OBS: Når du tegner abonnement med Vipps, se til at du ikke
surfer i privat modus i nettleseren din.

Kontoregistrering

Velg Betalingsmetode

Kort
Vipps

Velg abonnement