Det har vært en lang strid om samfunnshuset på Fauske. Nå kan den nå høyesterett. Foto: Tarjei Abelsen

Den årelange striden kan nå Høyesterett

Skrevet av Andreas Sandnes Olsen
11.01.2021 11:33 - OPPDATERT 11.01.2021 15:02

Hele saken strekker seg noen år tilbake. Striden om bygget ble betent i 2018.

Fauske kommune nektet da å betale markedspris for å leie, eller kjøpe tomta til Samfunnshuset i Fauske.

Siden hevdet eierne at de hadde bruksretten, etter at de hevet avtalen og krevde tomten fristilt fra 1. januar 2018.

De hevet da en avtale om bortleie av tomta til Fauske kommune fra 1953. Årsaken er at de mener kommunen har misligholdt avtalen gjennom alle år.

Det er Per-Arne og Bjørn Inge Gabrielsen som gjennom advokat, hevdet bruksrett på tomta til Samfunnshuset.

– Fauske kommune hadde en avtale om at man uoppfordret skulle betale festavgift, men de har aldri betalt en krone i festeavgift, sa advokaten til Gabrielsen i 2018.

– Derfor har vi hevet denne avtalen. 

 

– VELDIG SPESIELL SAK

– Dette er en veldig spesiell sak. Jeg har aldri vært borti en lignende sak, sa advokaten i 2018.  

[annonse]
Det var flere grunner til at advokaten mente saken er av det sjeldne slaget: 

  • De som nå eier tomta var ikke klar over at de eide eiendommen før dette ble kjent for dem i 2017.
  • Eiendommen er arvet, og foreldre var mindreårig da avtalen om leie ble inngått. 
  • Fauske kommune hadde overformynderi for foreldrene den gang, da disse ble eiere av eiendommen. Kommunen satt på begge sider av bordet, da festeavtalen ble inngått. Dette mener Solbø fremstår som et klart brudd på reglene for inhabilitet og god forvaltningsskikk.
  • Fauske kommune har aldri fulgt opp avtalen, og aldri betalt leien uoppfordret slik det følge av festeavtalen.
  • Det at Fauske kommune aldri har betalt leie for tomta, mente advokaten er et grovt mislighold av avtalen - som åpnet opp for at de kunne si opp avtalen. Det gjorde de, etter at Fauske kommune i første omgang ikke var villig til å forhandle om avtalen på de premissene som Gabrielsen-familien hevdet. De krevde deretter å få betalt leie eller selge for markedspris. 
  • Det har Fauske kommune i første omgang avvist. Kommunens advokat mente avtalen er foreldet og at Gabrielsen ikke har krav på å få betalt for noe som strekker seg lengre bakover i tid enn foreldelses-fristen på tre år. Benson mente også at avtalen ikke gir Gabrielsen rett til å kreve markedsprid, men kun justere leieprisen til dagens pris: 84 kroner i leie per år fra 1953, er blitt til 1299 kroner per år nå. Alternativt foreslo Benson at kommunen kunne kjøpe eiendommen for 25 ganger leieprisen per år - 32.488 kroner.
 

FLERE RETTSRUNDER

Denne saken endte i rettssystemet. 

I tingretten ble Fauske kommune frifunnet på alle punkter. 

Hålogaland lagmannsrett avsa 11. desember 2020 dom i sak mellom Fauske kommune og Ruth Jensen Ban, Bjørn Inge Gabrielsen og Per-Arne Gabrielsen.

Fauske kommune har i dag en festeavtale som knytter seg til eiendommen og eier bygningen, Samfunnshuset, som står på eiendommen.

Saken gjelder blant annet krav om at festeavtalen skal settes til side, det vil si at den ikke lengre skal gjelde, og at Fauske kommune skal rive bygget.

Saken ble anket til lagmannsretten. Lagmannsretten kom til at festeavtalen skal settes til side. Dette betyr som nevnt at avtalen ikke lengre skal gjelde. Fauske kommune er også dømt til å rive bygget. Når det gjelder erstatningskravet, ble Fauske kommune frifunnet.

 

SVAKHETER

Fauske kommune mener det er svakheter i lagmannsrettens dom – både hva gjelder sakens faktum og jussen, skriver de i en pressemelding.

Fauske kommune anker derfor den delen av dommen som gjelder festeavtalen og plikten som er ilagt kommunen om å rive bygget. 

Slik Fauske kommune ser det er saken og lagmannsrettens dom av en slik karakter at den bør prøves av Høyesterett.

For det første mener Fauske kommune at lagmannsrettens bevisvurderinger innehar svakheter. I korte trekk mener Fauske kommune at lagmannsretten har lagt for mye i enkelte historiske forhold. Dette gjelder særlig forhold knyttet til byggingen av Samfunnshuset og hva utfordringene knyttet til byggingen beviser sett opp mot med inngåelsen av festeavtalen. Fauske kommune har også vansker med å forstå deler av begrunnelsen til lagmannsretten, noe som også gjøres til ankegrunn. 

 

STÅTT LANGT FRA HVERANDRE

– Videre mener Fauske kommune det er en del juridiske spørsmål som er av prinsipiell interesse og som bør prøves av Høyesterett. Dette gjelder særlig om man kan pålegge fester, i denne saken Fauske kommune, å rive bygget uten at tomtefesteloven anvendes direkte og etter de regler som fremgår der. 

– Det er også en del andre juridiske spørsmål knyttet til forholdet mellom avtaleloven og tomtefesteloven som Fauske kommune mener er av prinsipiell interesse, skriver kommunen. 

Til slutt har Fauske kommune anket lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse.

[annonse]
Kommunen ble som kjent frifunnet i tingretten. Lagmannsretten kom til at Fauske kommune må dekke sakskostnader for begge instanser.

– Fauske kommune vil be Høyesterett se på lovanvendelsen til lagmannsretten – spesielt ettersom kommunen ble frifunnet i erstatningskravet også for lagmannsretten.

– Fauske kommune finner grunn til å presisere at partene før og under rettsforhandlingene i saken har stått så langt fra hverandre i forsøk på å finne en minnelig ordning i saken.