ANOTHER BRICK … : Muren vil alltid være der. Så blir spørsmålet; klarer du å bryte den ned?

Den evige sorgen ved reisens slutt

Skrevet av Rune Nilsen
15.03.2019 21:00 - OPPDATERT 16.03.2019 06:01

Noen dødsfall blir aldri borte, men skaper tidløs kunst. Her er filmen som drar deg inn i traumenes skyttergraver.

Jeg husker fortsatt plakatene som hang i klasserommet på Salhus skole. Plakatene fra ”Dark side of the moon”.  Men det var ikke før i 1975 at jeg skjønte hvorfor hjerte rimer på smerte.  Da en 15-åring ble eksponert for viruset som lå gjemt inne i Pink Floyds ”Wish you were here”.

FOR EVIG FORTAPT

Derfra og ut var jeg fortapt. Jeg kjøpte ”The Wall” på legendariske Electric Cirkus i Oslo i 1979, en høst jeg var inne til førstegangstjeneste på Gardermoen. Jeg sørget over et urimelig dødsfall i 1980 til tonene fra ”Echoes”. Jeg satt på en 12 kvadratmeter stor hybel i Mosjøen og svevde inn i ”The Final Cut” i 1983.

 Den samme byen hvor filmen ”The Wall” slo meg til bakken, i den gamle kinoen. For noen hadde laget den filmen jeg allerede hadde i hodet. Og det skulle bli ”The Wall” som ble min følgesvenn resten av livet. På godt og vondt.

 SMERTENS LANDEVEI

Og det er her vi er fremme ved poenget, etter en litt omstendelig innledning. For hvis du – som meg – er hekta på Pink Floyd, er du for alltid fascinert av historien til Roger Waters. Hvilket bringer oss til månedens anbefaling. Waters personlig versjon av det hele.

Filmen ”Rogers Waters The Wall” er hans personlige subjektive beretning om det hele. Fortellingen om hvordan farens død skulle prege ham for resten av livet.  Z-kompaniet til Royal Fusiliers som ble utslettet ved italienske Anzio da tyskerne brøt gjennom linjene med sine Tiger tanks.

 Hvilket er temaet for sangen ”When the tigers broke free”. En sang som skulle ha vært med både på ”The Wall” og ”The final cut”, men ble nedstemt av de andre bandmedlemmene.

 RANGE ROVER OG BENTLEY

I Waters nakne filmversjon starter det hele etter en konsert. På vei ut fra arenaen i en sort Range Rover. Ikke til et hotell, men med kursen hjem. Hvor Waters legger ut på sin reise for å finne stedet hvor faren døde. I en 61-modell Bentley S2 Continental Flying Spur.

 I en film hvor Waters stanser ved et krigsmonument, tar frem trompeten og spiller starten på ”When the tigers broke free”. En sekvens som glir over i majestetiske konsertopptak fra flere The Wall-produksjoner.

 DEN PARANOIDE BLODIGLEN

Resten av filmen er en kryssklipping mellom konsert-opptak og Waters landeveis-katarsis. Sånn sett er dette også historien om en mann som aldri klarte å forsone seg med farens død. Den ble en besettelse, en paranoid blodigle som paradoksalt nok ble grunnlaget for udødelig kunst.

 Høsten 1980 satt jeg på Namdal Folkehøgskole på Grong og oversatte alle The Wall-tekstene til norsk. I pausene lyttet vi til Terje Tysland og Prudence. På kveldene fremkalte vil sort-hvitt filmer og skrev historier.

SJELSJETTENDE SJOKK

Konklusjon? Den finnes ikke. Men hvis du vil være vitne til et dypt personlig vitnesbyrd og bivåne hva som danner grunnlaget for sjelsettende opplevelser, så setter du av et par timer til å se ”Roger Waters The Wall”.

 They were alle left behind/Most of them dead/The rest of them dying/And that’s how the High Command/Took my daddy from me….

 

Debatt
Bodø NU oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.