Bodø kommune er i økonomiske vanskeligheter. Det er det få som tar innover seg. Foto: Preben Hunstad

Den ubehagelige Bodø-økonomien

Skrevet av Markus André Jensen
04.05.2019 10:30 - OPPDATERT 06.05.2019 08:52

KOMMENTAR: Skyhøy lånegjeld og et kostnadsbilde som er langt over sammenlignbare kommuner. Skal Bodøs fremtidige økonomi sikres, må politikere og administrasjon gjennom en smertefull realitetsorientering. Så hvorfor er det så få som snakker om det?

Bodø har de siste årene reist seg fra det tunge nederlaget da kampflybasen ble besluttet nedlagt, til en optimismens høyborg – hvor det knapt er pause mellom storslåtte satsinger, nye prosjekter og luftige ambisjoner.

Byen har vært i rivende utvikling de siste 10-15 årene, til det bedre.

Og utvikling koster.

Bodø kommune og dens folkevalgte politikere har vært særs flink til å fortelle om alt det flotte som skjer. Det er bra.

UNDER LUPEN

Men det var betydelig mindre oppmerksomhet og oppstandelse rundt fremleggelsen av konsulentselskapet Agenda Kaupangs rapport om kommuneøkonomien.

Der er Bodø kommune lagt under lupen av noen av landets skarpeste analytikere innen offentlige finanser. Funnene gir all grunn til å rope varsko. Men knapt noen har gjort det.

Pressen fikk ettersendt rapporten som vedlegg til en høyst nøytral pressemelding. Vi ble ikke invitert til fremleggelsen. Etter å ha lest de drøye 100 sidene er det til å forstå at dette ikke er et dokument man vil paradere gjennom Storgata på 17. mai, for å si det pent.

Vi kan begynne med det hyggelige: Bodø leverer et bra tjenestetilbud, sammenlignet med kommuner av samme størrelse og med – grovt sett – de samme forutsetninger.

Her er det Kommunebarometeret som benyttes som grunnlag, hvor Bodø kommune i fjor ble plassert som nummer 62 i landet. 

GJELDSTYNGET OG DYR

Så til det mer alarmerende.

For kostnadsbildet i Bodø kommunes tjenestetilbud er veldig høyt.

Kostnadsnivået i Bodø var 321 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13 i 2018.

Kommunegruppe 13 er de kommunene Bodø generelt blir sammenlignet opp mot.

 Også finansene er svake, skal vi tro rapporten. Bodø kommune har høy lånegjeld og er derfor utsatt for mer risiko ved renteoppgang – som de fleste spår kommer i andre halvdel av 2019.

I tillegg er det knapt med midler i disposisjonsfond.

Langt fra en ideell situasjon for en kommune med minst like luftige ambisjoner i årene som kommer – blant annet skal der jo utvikles en helt ny by de neste tiår. 

DYRERE ENN DE BESTE

Hvor ille står det til?
For å trekke frem noen eksempler:
Netto lånegjeld bør ifølge rapporten være under 50 prosent av driftsinntektene.
I Bodø kommune er den 101 prosent av driftsinntektene. Dobbelt så mye som anbefalt.
Disposisjonsfondet bør utgjøre 10 prosent av driftsinntektene.
I Bodø utgjør det 5 prosent – mindre enn anbefalt minimum.

Men det er vel greit, så lenge tjenestenivået er godt?
Det er ikke fullt så enkelt.
Når det gjelder kostnadsnivået per innbygger, ligger dette cirka 5.000 kroner høyere enn de sammenlignbare kommuner.
Bodø kommune bruker cirka 8.000 og 7.000 kroner mer per innbygger enn Skedsmo og Kristiansand, korrigert for behov.

Begge de kommunene er betydelig høyere enn Bodø på kommunebarometeret.
De leverer altså bedre tjenester til langt lavere pris.
Bodø kommune kunne spart 374 millioner kroner i året ved å legge seg på samme nivå som Skedsmo – som altså samtidig leverer bedre tjenester.

"HVOR SKAL VI KUTTE?"

Da blir det for billig – eller kanskje snarere dyr - retorikk å avfeie alle forslag om effektivisering av tjenestene med motspørsmålet ”hvor skal vi kutte?”
Les Agenda Kaupang-rapporten, og man kan finne uendelige mengder inspirasjon. Her står det listet opp sektor for sektor hvor innsparingspotensialet ligger.

Analysen kan ses på som første fase av et omstillingsprosjekt. På grunnlag av analysen vil kommunen kunne vurdere hvilke tjenester som kan drives med lavere utgifter, og få noen ideer til hvilke tiltak som er aktuelle, heter det i Agenda Kaupangs rapport.

Mon tro om den leses slik av politikere og kommunale ledere?

Det er liten grunn til å tro det, når en ser den politiske polemikken på sosiale medier.
Det merkelige landet hvor kommuneøkonomien berges på 1-2-3 med forenklede og misvisende regnestykker, hvor det argumenteres for å svi av 100 millioner kroner på en vei som i hovedsak begunstiger en utenbys hotellkonge, eller hvor budsjettene blåses opp til skyhøye nivåer etter en rask ”kvalitetssjekk” innom administrasjonen.

AVFEIDE KRITIKKEN

Hva så med kommunal ledelse?
I 2017 publiserte Bodø Nu en artikkel hvor Høyre-politiker Ole Jørgen Klaussen – som har over 20 års erfaring fra flere kommunale roller, deriblant som rådmann og innen kommunerevisjon – ment kommunen kunne spart 100 millioner kroner ved å legge seg på samme administrasjonsnivå som Larvik kommune.  

Svaret fra rådmann Rolf Kåre Jensen, da han ble forelagt tallene, var å avfeie kritikken og peke på partitilknytningen.

– For alvorlig og komplisert til at lettbente "eksperter" fra Bærum skal fortelle sannheten, mente han.

EN ANNEN LYD - ELLER ET ANNET INSTRUMENT?

Men noe ser jo ut til å ha skjedd, heldigvis.
I Bodø kommunes årsmelding for 2017 kunne vi lese dette:

Bodø kommunes regnskap for 2017 viser et overskudd på 121,2 millioner kroner. Resultatet viser at Bodø kommune driver meget godt, der en god tjenesteproduksjon kombineres med god økonomisk kontroll.

I årsmeldingen for 2018, som legges frem i bystyret 9. mai, har administrasjonens pipe fått en annen lyd – det er sannelig ikke godt å si om det er en pipe lenger:

Årets resultat bekrefter behov for å se på nivå og kvalitet på tjenester som leveres, og å tilpasse disse til kommunens tilgjengelige inntekter. Det er veldig viktig å lykkes med den planlagte driftstilpasningen for å kunne råde over egne midler samt sikre ønsket utvikling i tjenester og investeringer i tiden fremover.

Som du nå har sett i den økonomiske analysen fra Agenda Kaupang så viser jo denne til de grader at vi i Bodø Kommune ikke driver meget godt. Vi bør heller ikke hevde at vi har god økonomisk kontroll, når vi drifter oss så mye dyrere enn andre sammenlignbare kommuner.

BERØRINGSANGST

Bodø kommunes økonomi er et stort problem. Og det som er enda verre, er at svært få har lyst til å snakke om det.

Men problemene forsvinner ikke selv om det er valgår. Uansett hvem som kommer til makten, bør det første ordet på agendaen være et politikerne forakter – og et som ikke akkurat høster stemmer:
Effektivisering.

For dersom kommunen, med sin skyhøye lånegjeld og svake fondsreserver, ikke begynner å drifte mer effektivt, kan politikerne vinke farvel til alle, større ambisjoner – uansett ideologisk retning.

Etter min mening er Bodø kommunes økonomiske fremtid den viktigste valgsaken av dem alle. Hvordan skal vi ellers få råd til fremtidige skoler, barnehager, helsetjenester, eldreomsorg, kultur- og idrettstilbud? 

Dessverre er ikke kommuneøkonomien godt valgflesk. Med noen få, hederlige unntak, er de fleste folkevalgte mer opptatt av å vise til positive driftsresultater de siste årene. Men som du ser av tallenes tale: Det er ikke det reelle bildet.

VIL MEDFØRE KUTT

Jeg kunne skrevet at vi må begynne å snakke om den ubehagelige Bodø-økonomien. Men sannheten er at det må gjøres noe.

Det vil bli ubehagelig, det også. Det vil bety kutt. Det vil bety færre ansatte.

Dersom noen mot formodning skulle ønske å sikre seg min stemme ved kommunevalget 2019, vil den gå til det partiet som tør å droppe retorikken om hvem som tømte fondene, hvem som har belånt kommunen til opp etter ørene eller hvordan det "egentlig" står fint til med økonomien – og heller går til valg på å snu skuta.

Jeg venter fortsatt på den opplagte kandidat.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.