New York Times omtaler Leif Ove Andsnes «som en pianist med fornem eleganse, kraft og innsikt.» Wall Street Journal kaller ham «en av de mest begavede musikerne i sin generasjon.» Foto: Linn Borgland Johansen

Den verdensberømte pianisten Leif Ove berømmer Bodø: – Det er blitt et av mine mange hjem

Leif Ove Andsnes (52) er pianisten som har verden som arbeidsplass. Under Nordland Musikkfestuke gir han sammen med Mahler Chamber Orchestra (MCO) de eneste konsertene i Norge med prosjektet «Mozart Momentum 1785/1786».

Til vanlig holder Andsnes hus i Bergen sammen med samboeren sin Ragnhild Lothe (opprinnelig fra Bodø) og deres tre felles barn, en datter på 12 år og tvillinger på 9 år. Også samboeren til Andsnes er musiker og spiller alternerende solohorn i Bergen Filharmoniske Orkester. Bodø Nu fikk en liten prat med Andsnes mellom slagene i forkant av ukens to konserter over en kopp kaffe.    

Godt vant til regn og ruskevær  

Regn og ruskevær er ikke ukjent for familien Andsnes da store deler av sommeren blir tilbrakt nettopp i Bodø kommune, på idylliske Kjerringøy.

– På grunn av Ragnhild har jeg fått sterkere tilknytning til området, og er her mye om sommeren. Med realiseringen av Stormen konserthus ble Bodø plutselig innehaver av et av Norges beste konserthus, og med det har det blitt skikkelig gøy å være i Bodø og spille, forteller Andsnes. 

For pianisten er Bodø blitt et av flere kunstneriske hjem i Norge ettersom han har vært her mye opp igjennom. Under pandemien spilte han inn plate i Stormen konserthus med Lise Davidsen (norsk lyrisk-dramatisk sopran, jour.anm).

Andsnes forteller at Stormen konserthus holder en slik kvalitet at han føler han kunne vært hvor som helst i verden:

– Det kunne like gjerne vært i Los Angeles eller Tokyo. Jeg opplever at salen har ekstreme kvaliteter. Det er flott å jobbe der, og kombinasjonen av å kunne jobbe i en sånn sal og samtidig å være i koselige «lille» Bodø, med de fantastiske omgivelsene som jeg elsker her, det gir meg veldig mye.

Også Nordland Musikkfestuke har han besøkt flere ganger: 

– Under pandemien i 2020 fikk Nordland Musikkfestuke til en bryggekonsert hvor jeg var gjennomgangsfigur. Det var umulig å få samlet folk, og løsningen ble at publikum satt i båter, noe som var en første gang for meg. Egentlig har jeg gjort mye forskjellig her i Bodø, blant annet har jeg spilt på Keiservarden. 

En konsert han husker som helt magisk hvor værgudene stod festivalen bi og utsikten kom til sin rett. Hvis det er noe han håper at kulturlivet tar med seg av lærdom fra pandemien er det nettopp slike spontane løsninger som å holde konserter med folk i båter, eller å spontant kunne slå en pling og høre om han er ledig. 

Saken fortsetter under bildet. 

Sin første klaveraften holdt Andsnes i Haugesund Billedgalleri i 1984, bare 14 år gammel. Øyeblikket minnes han som et vendepunkt: – Kanskje jeg er i ferd med å bli pianist, tenkte jeg da. Foto: Linn Borgland Johansen

Sønnen spiller helst fotball  

Andsnes forteller at mange av hans kolleger har uttrykt at pandemien, til tross for savnet av å kunne være sammen med kolleger og spille, også har gitt et kjærkomment avbrekk. Selv forteller han at da han ble far for første gang for 12 år siden innrettet han livet annerledes og reduserte reisingen kraftig. Da gikk han fra å gjøre 110 konserter i året til 70 konserter. Før delte han også tiden mellom Bergen og København, også det sluttet han med. 

– Da var jeg lite hjemme og hadde ikke base på noen av stedene. Men så ble det Ragnhild og meg, det ble familie, jeg hadde fylt 40 år og kjente at jeg måtte redusere reisingen. Egentlig er det helt umulig å finne en balanse mellom turnelivet og familielivet, men tross alt har jeg holdt meg til disse 70 konsertene i året.

Derfor hadde ikke Andsnes, da pandemien brøt ut, «kjørt seg inn i veggen» som han tror mange av kollegene hans hadde gjort. Allikevel tror han at det var godt for ungene at han var hjemme en lang periode og at det ikke ble snakket om hvor han skulle reise neste gang.

– Kanskje spesielt for min sønn var det godt at jeg var hjemme, tror pianisten. 

Andsnes kan røpe at alle tre barna spiller hvert sitt instrument, men at ingen av dem har uttrykt noe ønske om å bli musiker. Eldstedatteren spiller cello, yngstedatteren spiller fiolin, mens sønnen spiller piano. 

– Men aller helst vil han spille fotball, humrer Andsnes. Som røper at de både følger med Bodø/Glimt og Brann, samt at de har tatt turen for å se Brann spille flere ganger, noe han syns er veldig artig.

Saken fortsetter under. 

Prosjektet «Mozart Momentum 1785/1786» belyser klaverkonserter fra to viktige år i Mozarts produksjon.

Første konsert er torsdag 4de august, andre konsert er fredag 5te august i Stormen Konserthus. 

Et prosjekt som Leif Ove Andsnes og Mahler Chamber Orchestra (MCO) har holdt på med i tre år. Det er også spilt inn en dobbel-cd fra begge årene, en er spilt inn i Berlin og en i Wien.

Prosjektet avsluttes med en turne i Italia i september, før siste konserten holdes i Salzburg i Østerrike.

De to konsertene som holdes i Bodø er de eneste som fremføres i Norge. 

Andsnes forteller at da Mozart skrev denne musikken for 250 år siden var han bevisst at musikken skulle kunne nytes av alle, både de som ikke visste noe om musikk skulle ta den rett inn og de som hadde en større kunnskap til musikk, skulle kjenne igjen håndverket.

– At han tenke såpass kommersielt for 250 år siden sier noe om hvilken entreprenør han var. Mozart var freelancer på denne tiden, han hang opp plakater, skrev all musikk, leide inn musikere og arrangerte sine egne konserter med bare nye låter. Det er imponerende, mener Andsnes. 

Små intimkonserter 

Med tre barn hjemme, digital undervisning og et nedstengt Norge forteller Andsnes at han også har kjent på en følelse av usikkerhet, stillstand og tristhet over å ikke kunne få utfolde seg. Samtidig syns han ikke synd på seg selv:

– Jeg er over 50 år og har gjort dette lenge. Jeg syns mest synd på unge musikere, eller egentlig alle som er unge og vil ut i verden og utrette ting, men som ikke har fått anledning til det. Jeg har hatt det helt greit under pandemien, understreker han. 

Blant annet har Andsnes gjort konserter for folk helt ned til 20 publikummere, noe han beskriver som veldig personlig og fint.

– Nesten en sånn «velkommen inn i min stue» opplevelse. Noen ganger var det 50 stykker på konsert, andre ganger 100 eller 200, men aldri mer. Blant annet spilte jeg i Grieghallen for 50 stykker, men i den perioden var jeg bare så glad for å kunne spille for noen at det ble fint, humrer han. 

Det sier noe om hvor glad pianisten er i å spille for folk. Tidligere har han solgt ut Carnegie Hall i New York, hvor storsalen rommer 2.800 mennesker.

Pianisten forteller at livet hans som musiker alltid har vært planlagt et til to år frem. Med pandemien fikk han plutselig anledning til å gjøre spontane prosjekter. Han kunne få en forespørsel fra et orkester om han var ledig om tre uker. Plutselig oppstod det en fleksibilitet som han håper at kulturlivet og kulturinstitusjonene tar med seg videre.

– Pandemien viste at det går an å snu på prosjekter og se om man kan gjøre noe nytt. Som her i Bodø med bryggekonserten hvor folk satt i båter. Akkurat dette er en av de få positive tingene pandemien har ført med seg og det må vi ta med oss videre, mener Andsnes.

Blitt mer oppmerksom på billettsalg 

Etter at verden åpnet opp igjen og han endelig satt i en sal med et orkester ble han veldig rørt.

– Da jeg plutselig ikke fikk lov til å gjøre det like ofte lenger, tror jeg at jeg nå tar det mindre for gitt. Det er veldig fint å få kjenne på en takknemlighet for at vi får lov til å spille konserter igjen, forteller pianisten. 

Også antall solgte billetter i forkant av konserter tenker han mer på forteller han:

– Jeg har blitt mer oppmerksom på billettsalget for jeg vet at det er mange som sliter. Nå prøver jeg mer enn før å høre med arrangørene om jeg kan bidra med noe for å vekke folk. 

Andsnes spekulerer i at kanskje er det slik at de som er mest opptatt av klassisk musikk er eldre mennesker som har vært mest bekymret for egen helse under pandemien. Men han tror ikke at det er noe faresignal at gjennomsnittsalderen er femti pluss på konserter, men ymter frempå at den aldersgruppen muligens er tregest å få i gang igjen. At man må ha kommet en viss plass i livet for å sette pris på klassisk musikk tror ikke Andsnes. Istedenfor mener han at skolen har alt for lite musikkundervisning.

– Det å ha vært i kontakt med musikk, ikke bare den klassiske musikken, men all musikk og få det forklart og få en forståelse for hvorfor det er så spesielt med musikk skrevet av komponister for 250 år siden gjør at man senere har lettere for å finne tilbake til det. Jeg er veldig for at folk skal kunne ta musikken inn sånn som den er, den skal ikke måtte forklares, men alle har knagger som de liker å henge ting på, tror han.

Andsnes er en av grunnleggerne av Rosendal Kammermusikkfestival og var i mange år en del av Risør kammermusikkfestival. Han tror at en av grunnene til at slike mindre festivaler har blitt så populære er nettopp det at besøkende kommer svært tett på musikerne.

– Da er ikke den distansen til artistene og stoffet der. Under mindre konserter hvor det er mer uformelt snakker jeg til publikum og forklarer hva jeg skal spille. Det er akkurat som når du går på en kunstutstilling og en kyndig person forklarer deg hvordan et bilde er komponert. Gjennom en forklaring og en introduksjon til musikken får en anledning til å forstå mer, tror Andsnes.

Saken fortsetter under bildet. 

– At han tenke såpass kommersielt for 250 år siden sier noe om hvilken entreprenør han var. Mozart var freelancer, han hang opp plakater, skrev musikk, leide inn musikere og arrangerte sine egne konserter med bare nye låter. Det er imponerende, mener Andsnes. Foto: Linn Borgland Johansen

Enda ikke begynt å snakke med Mozart 

Prosjektet «Mozart Momentum 1785/1786» har Andsnes drevet med over flere år sammen med Mahler Chamber Orchestra. Han forteller at en kan bli litt «rar» av og til når man holder på med en komponist over flere år, men han har enda ikke begynt å snakke med en imaginær Mozart.

Men en godhet og nærhet for komponisten, innrømmer han at han kjenner på:

– Jeg tror Mozart var en folkekjær person som var glad i folk og skrev for dem. Allerede for 250 år siden kjente Mozart til alle våre lengsler, drømmer og smerter. Mozarts musikk i forhold til nesten alle andre fra den tiden (1700-tallet) har et helt annet nivå. Det er en grunn til at den fortsatt er aktuell og at vi fortsatt snakker om den. Det er mye menneskelighet i denne musikken, selv om samfunnet i dag er utrolig ulikt den tiden Mozart levde. 

– Er dette på en måte datidens popmusikk?

– Ja, på den tiden spilte de bare ny musikk. Det var ingen som snakket om å spille gammel musikk på den tiden. De kjente til de forrige generasjonene, men de skrev hele tiden nytt, så det kan man si, nikker Andsnes. 

Når Andsnes skal forklare hvordan han jobber for å formidle musikken blir det fort til det han kaller «høye, svevende tanker». Han håper at musikken snakker for seg, og at sluttresultatet ikke er at publikum går fra konserten og tenker at nå har de hørt Leif Ove Andsnes som spilte fint. 

– Hvis man bare spiller notene formidler man ingenting, men selv om det er det jeg gjør, går jeg fullstendig inn i materien med liv og sjel. Det er det motsatte av å forholde seg objektivt til notene, selv om jeg ønsker at musikken skal snakke for seg. Hvis sluttresultatet kan føles ut som at nå hører jeg Mozart, da blir jeg glad. 

Avslutningsvis minner Andsnes om at «Mozart Momentum 1785/1786» er et internasjonalt prosjekt og at disse konsertene er de eneste som gjøres i Norge. Til høsten er det slutt og nye utfordringer skal påbegynnes: 

– I 2015 var vi her med samme orkester, det prosjektet gjorde vi også i Bergen, men dette i år er eksklusivt for Nordland Musikkfestuke og Bodø. Orkesteret (MCO) trives veldig godt her. De har hatt det varmt på turne i Europa i sommer og syns det er deilig med frisk vind og overskyet vær, ler Andsnes og oppfordrer: 

– Folk må rett og slett bare komme og høre! 

  • Leif Ove Andsnes er født i 1970 på Karmøy. Han er Norges mest kjente pianist og er den artisten som har vunnet flest Spellemannspriser med sine elleve statuetter.
  • Hele seks ganger har han vært Grammy-nominert, men foreløpig har han ikke vunnet. Les mer om hans mange internasjonale utmerkelser her.
  • Sin første klaveraften holdt Andsnes i Haugesund Billedgalleri i 1984, bare 14 år gammel. Øyeblikket minnes han som et vendepunkt: – Kanskje jeg er i ferd med å bli pianist, tenkte jeg da. Frem til da hadde det vært en veldig alvorlig hobby. Jeg hadde ingen profesjonelle musikere rundt meg. Samtidig hadde jeg en følelse av at jeg visste at det var dette jeg skulle holde på med. 
  • Andsnes første klaverpedagog overtalte foreldrene hans til å la ham begynne på Bergen Musikkkonservatorium (Nå Griegakademiet) Kun 16 år gammel begynte han på konservatoriet. En tid hvor han forsaket mye av ungdomstiden: – Jeg fikk dispensasjon for å begynne tidlig og måtte bli voksen fort og ble det på en måte. Samtidig som jeg nok også var litt maskot for de andre elevene. Jeg var ikke russ og forsaket noe av ungdomstiden, men jeg angerer ikke et sekund. Hvis man skal bli god til noe er årene mellom 15 år og 20 år viktige. Jeg jobbet hardt og var fullstendig oppslukt.  
  • Andsnes har utgitt en rekke CDer. Les mer om dem her.

 

Les mer om:

nyheter
Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.