Guro Solheim poserer med den splitter nye brudedrakten fra Nordland.

Husfliden er forberedt på pepper når de lanserer helt ny Nordlandsbunad

Skrevet av Tore Isaksen Seeberg
21.04.2018 14:00 - OPPDATERT 22.04.2018 12:04

– Den er helt nydelig!90 år senere feirer Husfliden jubileet med en flunkende ny «brudedrakt».

Den prisvinnende Nordlandsbunaden er inne i sitt 90. leveår.

En rekke ganger er den kåret til landets fineste – senest i fjor. 

HISTORIEN 

Historien om den folkekjære drakten startet på årsmøtet til Hålogaland Ungdomslag i Hemnes, 1926, da det ble ytret et ønske om å få en egen bunad i Nordland.

Astrid Langfjord dro i gang prosjektet den gang, sammen med foregangskvinnene Anne Svare og Inga Rørvik. De dannet også Bunadsnemnda i Nordland – ei nemnd som har levd uavbrutt til den dag i dag.

– Oppgaven var, og er fortsatt, å ta vare på tradisjonen til bunaden. Nemda i Nordland er den eneste hvor det ikke har vært brudd siden oppstarten. Det er ganske spesielt, sier nåværende leder, Karin Johanne Ness.

Ungdomslag fra hele Helgeland bidro med å samle inn bakgrunnsstoff den gang.

Gullsmed Aksel Rørvik fra Mosjøen utviklet sølvet som prydet finstasen.

Sammen med Dina Kulstad og Astrid Valberg, laget de nevnte også damene den aller første Nordlandsbunaden, forklarer Ness.

Ved årsmøtet i Leirfjord, 1928, ble den godkjent.

– Det ble samlet inn klesdrakter fra Meløy i nord til Vik i sør. Det var ikke særlig med broderier i Nordland, men i Røyten i Vefsn fant de det riktige på en bringeklut. Så det var en gjeng damer som drev det frem på idealisme.

ALLEMANNSEIE

Det heter seg at da den første bunaden skulle sys, fikk de ikke tak i grønt stoff, og sydde derfor på blått, hvilket skal være grunnen til de to fargene.

Den flotte drakten vant raskt popularitet i folket.

I løpet av kort tid var den allemannseie – og i mange år var den selve bunaden for hele Nord–Norge.

– Det eksploderte for. Nordlandsbunaden er spesiell, fordi nordlendingene flyttet på seg i både øst og vest, og tok den med seg. De ville ha med seg dette plagget fra fødeplassen, det var viktig for identiteten.

Den raske utbredelsen medførte imidlertid at mange varianter av drakten ble produsert.

På slutten av 90–tallet var opprinnelsen i ferd med å svinne hen, derfor fikk nemnda i oppdrag å utvikle en kvalitetssikring for forhandlerne av bunaden.

– Vi var den første nemnda i landet som innførte dette godkjenningsmerket. En periode reiste vi rundt, dro trådene tilbake til opprinnelsen og hadde samtaler med utsalgsstedene. 

MARKERING

Det er nemnda selv som kontrollerer at butikkene etterlever strenge krav til mønster, farge og materiale.

Blant de sju som har denne godkjenningen i dag, er Husfliden i Bodø.

De selger rundt 100 damebunader i året, i tillegg til barne- og herrebunader, forteller daglig leder Dorthe Hjermind.

Fredag 20. og lørdag 21. april inviterer hun til storstilt markering på Stormen bibliotek, med utstillinger, en liten workshop for barn og gode tips.

– Det blir en verdig feiring av landets fineste bunad, sier hun til Bodø Nu.

Husfliden–sjef, Dorthe Hjermind, er forberedt på at meningene er delte om dere nye drakt, men maner folk til å ha et åpent sinn.

I anledning tilstelningen, har de også designet en flunkende ny bunad – eller brudedrakt fra Nordland, som de kaller den.

– Bakgrunnen er at vi ville gjøre noe spesielt til jubileet. Det blir sikkert litt storm rundt den, fordi bunad er så kjært for folk. Mange har meninger om hva som er lov og ikke. Da passer det fint å ha markeringen i Stormen, ler hun.

– Hvordan håper du mottakelsen blir?

– Jeg håper folk er positive og har et åpent sinn. Det er nok noen som tror det har rablet for oss. Jeg har all mulig respekt og kjærlighet for Nordlandsbunaden, men det er viktig å tenke nytt. Plutselig er noen kommet oss i forkjøpet.

INSPIRASJON FRA 50–TALLET

Inspirasjonen til den nye drakten hentet de fra Facebook–gruppen «Oss som liker Nordlandsbunaden», hvor en mann publiserte et bilde av en hvit bunad, produsert i 1951.

To søstre laget hver sin. Den ene havnet i USA, forteller Hjermind. Den andre vet hun ikke hvor er.

– Vi ønsker at folk skal få sett noe litt annerledes. Det blir sikkert litt pepper, men det står vi i, for den er helt nydelig!

Skulle du imidlertid ønske å kjøpe et eksemplar av drakten, vil du bli skuffet.

Hjermind ser ikke for seg videre produksjon, men planlegger heller å leie ut den ene som skal stilles ut.

– Det er ikke meningen at vi skal sette i gang produksjon – med mindre den plutselig blir noe alle skal ha, man vet jo aldri, sier hun muntert.

Dansken, som har bodd i Bodø de 32 siste årene, har utviklet et brennende engasjement for bunaden.

I likhet med Ness i bunadsnemnda, er hun opptatt av å verne om historien.

Hun er bekymret for at billigere produsenter i østen skal vanne ut det opprinnelige produktet.

Mange som ikke har råd til norskprodusert bunad, tyr til den løsningen.

–Nasjonalfølelsen er kjempeviktig og du skal ikke flagge ut noe som er ditt. Vi må ta vare på kunnskapen og teknikkene. Det er kjempeviktig. Shipper vi produksjonen ut, mister vi masse kunnskap her.

Det som derimot gleder henne, er at stadig flere menn får øynene opp for bunaden.

–Det er virkelig en trend, som vi håper forsterker seg ytterligere – særlig blant unge menn.

 

IDA OG ERLEND OM NORDLANDSBUNADEN

Ida Pinnerød

Nordlandsbunaden er blant de tingene jeg har som jeg virkelig er veldig glad i, og den betyr mye for meg. Den har fulgt meg i nesten alle store anledninger fra jeg var konfirmant, og jeg gleder meg for hver gang jeg kan bruke den. Det gjør jeg så ofte jeg kan og selvsagt på 17.mai, men også i barnedåper, bryllup og andre anledninger. Mamma sydde cape til bunaden min da jeg ble ordfører, for hun tenkte at jeg kom til å få bruk for det i jubileumsåret. det har jeg virkelig fått! Ekstra stas er det selvsagt å få ha på bunaden når vi har hatt kongebesøk.
Er den landets fineste?
Ja, jeg syns selvsagt det. Men når det er sagt, så syns jeg at alle bunadene er fine, og noe av det fine med bunader er jo nettopp at de forteller noe om hvor i landet du kommer fra eller hører til.

Foto: Privat

Erlend Osnes

Jeg har hatt lyst på en bunad i mange, mange år. Dresser har jeg hatt mange av – og de ser kule ut – men etter noen år må de byttes. Nordlandsbunaden holder seg. Kjøper du den på et tidspunkt du er fornøyd med vekta, er den alt for dyr til at du kan spise deg ut av den. Det er genialt, en glimrende måte å holde vekta når man bikker 40 og forbrenninga er helt borte.
Hvor lenge har du hatt den?
Jeg ble 40 år før jeg faktisk fikk en. Det er jo ei ganske stor investering, for å si det pent. Men jeg er veldig fornøyd og skulle gjerne brukt den oftere – aller helst hver dag. Jeg er jo også en Bodø–og Nordlands–patriot på min hals, og det ligger mye identitet i bunaden. Det er fint.

Foto: Privat

Debatt
Bodø NU oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.