Dette er en kommentar som kun gir uttrykk for journalistens holdninger.
Et bilfritt sentrum er ikke en del av løsningen. Jeg har full forståelse for at bodøfolket enkelte dager vil kjøre så nært døra som mulig.Bare se på dagens værvarsel, liten kuling, fem grader og nedbør hele dagen. Og vi skriver faktisk slutten av mai. En kan bli deprimert av mindre. Opprinnelig er jeg fra begynnelsen av det bløte Sørlandet. Fra mai, og godt ut i august - ja enkelte år til og med september, er jeg vant med at det er sol.
Oppvokst med morgenbad, kveldsbad, reker og loff i skjærgården - og på tampen av sommeren, brun og litt mett av sola, så jeg frem til kjøligere luft og høst. Så skjedde det, at jeg møtte en tverlending. For ti år siden kom prosjekt «flytte nordover» på banen. La meg bare bekrefte med en gang: Været og graden av vær ble grovt underkommunisert av min bedre halvdel i forkant av flyttingen. Jeg husker godt min første 17. mai med snø, som attpåtil la seg her nord. For en skuffelse på selveste soldagen i året. Sørpå skiller vi mellom sommertøy, vintertøy, vår og høstfarger. Nordpå har vi bare tøy. Ullklærne ligger fortsatt lett tilgjengelig – for det er fortsatt i bruk. Regntøy med litt mer sommerlig farge står på innkjøpslisten. Det finnes faktisk både dårlig vær og dårlige klær. Jeg har brukt tusenvis av kroner på ulikt regntøy til ungene, for regn er ikke bare regn her oppe. Det er ikke lett å bevare sitt gode humør på dager hvor kalenderen tilsier varmt vær, istedenfor bøtter det ned. Det blåser sur vind som røsker i huset. Vi må fyre i peisen. Selv hunden kvir seg for å gå ut. Det meldes heller ikke om noen bedring. Jeg har aldri vært så opptatt av sol, mangel på sol, tanken om sol, som etter at vi flyttet nordover. Min dypeste medfølelse går til dem som bor enda lenger nord. For første gang i mitt 41-årige liv har jeg vurdert klippekort i solarium. Hva er så løsningen? Hvordan få folk som allerede bor her til å bli? Hvordan lokke ung arbeidskraft nordover?
