Dette er en kommentar som kun gir uttrykk for journalistens holdninger.

I sommer sendte politiet i Sogn ut en melding til de unge hvor de skrev: «Ikke sett deg selv i situasjoner hvor du kan komme i nød, eller få vonde opplevelser». 

Etter meldingen ble det rabalder da flere tok til motmæle og mente innlegget handlet om hvordan man skal unngå å bli utsatt for overgrep, istedenfor å legge ansvaret der det hører hjemme: hos de som forgriper seg. Influenser og grunnlegger bak Instagram-profiler 1000Historier, Christina Fraas sa til Tv2 at samtalen må dreie seg om hvordan unngå å forgripe seg på andre.

I ettertid har jeg grunnet mye på innlegget til politiet i Sogn, og jeg kan egentlig skjønne hvorfor politiet skrev den meldingen. Selv om jeg ser at det er problematisk at de som skal etterforske overgrep og voldtekter, antyder at offeret på noen måte selv er skyldig i å fremprovosere et overgrep. 

Som foreldre til to jenter, som en dag skal ut i verden, ser jeg godt for meg at jeg vil råde jentene mine til å ikke sette seg i en situasjon hvor de kan komme i nød.
Uansett hvor mye vi ønsker at samfunnet skal legge skylden der den hører hjemme, er det allikevel slik at den endringen vi alle ønsker, hvor menn slutter å voldta neppe kommer til å skje med det første.

Jeg mener selvfølgelig at det ville vært det beste, men hvordan skal vi komme dit lurer jeg på. Hvordan få menn til å slutte å ta seg til rette i situasjoner hvor kvinner er sårbare. Høyere straffer, mer ressurser til politiet, større overvåkning av samfunnet, samtykkelov? Jeg har ikke noe godt svar. 

Faktum er at svært mange unge havner i en situasjon de ikke har kontroll over, hvor det er rus inne i bildet. Rus som sløver grensesettingen, og situasjoner som eskalerer  hvor skadene i ettertid mest sannsynlig vil prege dem for resten av livet.

I løpet av min tid i Bodø Nu har jeg fått bekreftet en virkelighet jeg ante, men ikke egentlig har hatt lyst til å ta innover meg. Det foregår både voldtekt, seksuell omgang og overgrep i Bodø som i resten av landet og verden. Både i mitt og ditt nærmiljø. Statistisk sett er det like stor sjans for at du kjenner en som er blitt utsatt for et overgrep, eller voldtekt, som at du kjenner noen som har begått et overgrep eller voldtekt. Ikke nødvendigvis et overgrep eller en voldtekt som har endt i retten, men en hendelse som ble henlagt på bevisets stilling, eller en hendelse som aldri ble anmeldt.

Nylig kom en dom fra Salten og Lofoten tingrett. En ung mann hadde ført en eller flere fingre inn i en kvinne, til tross for at hun sov og eller var ute av stand til å motsette seg handlingen. Samme natt, noen timer senere, gjennomførte mannen et samleie med en annen kvinne, som gav verbalt uttrykk for at hun ikke ønsket dette. Den første kvinnen har vært venner og bekjent med tiltalte gjennom lang tid, mens den andre kvinnen møtte tiltalte via en «datingapp». Tiltalte ble for disse to forholdene dømt til tre år og seks måneders fengsel samt å betale 275.000 kroner samlet i erstatning. Det er ikke kjent om mannen velger å anke.

Det er som regel en han som er tiltalt, da jenter har høyest risiko for å bli voldtatt i barne, - og ungdomstiden. En av tjue kvinner i Norge opplever voldtekt før fylte 18 år. Så mange som 86 prosent kjenner sin egen overgriper. Ungdata-undersøkelsen fra 2022 viser at tolv prosent av jenter i videregående skole er blitt presset eller tvunget til seksuelle handlinger eller samleie, og tre prosent gutter.

I rettssakene jeg har overvært som journalist er et tilbakevendende tema hvorfor det tok tid før saken ble anmeldt og hvorfor fornærmede endte med å anmelde. Svaret er som oftest at de har vært redde for ikke å bli trodd. For de aller fleste er det en svært belastende situasjon og sitte i samme rom som overgriperen og høre på at han bagatelliserer og undergraver deres historie. Eller kaller deg en løgner, en som har funnet på dette for å få oppmerksomhet.

Frykten for å ikke bli trodd er nok for mange så stor at de velger å ikke anmelde, men heller leve i den tro at dette er deres egen feil. Det er det aldri.
I 2019 ble det registret 6756 seksuallovbrudd i Norge, 29 prosent av disse var voldtektssaker. 80 prosent av de som blir utsatt for overgrep følte seg skamfulle i ettertid, og hele 65 prosent følte at overgrepet var deres egen skyld.

Kanskje må vi som foreldre starte i det små med å ta et større ansvar. På samme måte som at jeg kommer til å snakke med mine jenter, må foreldre våge å snakke med sine gutter. Det er ubehagelig å ta inn over seg, men sjansen for at din sønn en dag ender opp som overgriper er høyst reell. Hvis det ikke snakkes om hjemme, på skolen, eller i avisene, vil det neppe bli bedre.